Kjæreste i militæret

[Gjest minim]

Kjæresten min dro i militæret for 2 dager siden, og det er så fælt å tenke på at han skal være borte fra meg et helt år.. Jeg prøver å holde meg opptatt, finne på ting, og tenke på noe annet, men det er fryktelig vanskelig! Vil heller ikke sende så mange meldinger og mase på han. Jeg vet at det er dette han vil, og jeg støtter han 100% og er stolt over å ha en kjæreste som går inn for en så hard førstegangstjeneste som ham. Men etter å ha vært sammen nesten hver dag det siste halve året, er det vanskelig å venne seg til å ikke sovne til snorkingen hans, våkne av at han kysser meg i pannen, eller kjenne lukten av ham.. Flere som har det på samme måten? Jeg trenger oppmuntring. Tårene kommer så utrolig lett for tiden..

[I.am.me]

Hei TS:) Min kjæreste jobber offshore på båt og er borte halvparten av tiden, ofte flere uker i slengen. Dette kan til tider være veldig hardt, og første gangen han dro ut hadde jeg det lik det sånn som du har det nå. Det var utrolig tungt bare dagen etter han hadde drat, følelsen av at han skulle være borte så mye var tungt å tenke.

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal tenke eller hva du skal gjøre, men jeg kan si at det blir lettere! Man blir vant, og etterhvert vil det komme et savn som man egentlig ikke misliker så stort. Et savn som gjør at man innser akkurat hvor mye man elsker den andre, noe som styrker forholdet mye. Et godt tips er absolutt å fylle tiden din så mye som mulig. Ikke still deg selv i situasjoner hvor du vet du kommer til å savne han grenseløst, f.eks. når du kjeder deg. Husarbeid, jobb/skole, trening osv. Minn deg selv på hvorfor du er sammen med han og hvor stolt du er av han. Det kan også være lurt å ha en dagbok eller noe annet hvor du skriver ned dag for dag hvorfor du savner han og lignende, det kan være morsomt for deg/dere å lese i ettertid.

På kveldene er det jo at i hvert fall jeg savner kjæresten mest, og da har jeg funnet ut et godt triks for å sovne fortere og ikke ligg å tenk på han. Jeg går en lang fjelltur med hunden og sliter meg ordentlig ut, tar en lang, varm dusj etterpå og spiser noe god mat før jeg legger meg til sengs. Kombinasjonen av den kalde lufta og varme dusjen etterpå gjør meg skikkelig trøtt og gjør at jeg sovner mye fortere enn til vanlig, når jeg egentlig har problemer med å sovne uten kjæresten.

Kjære deg, dette blir lettere. Å uansett hva du gjør - støtt han og vær der for han, uansett hvor tungt det kjennes! Ta en dag om gangen

[Gjest bazibaz]

Jeg støtter helt klart I.am.me i at det blir lettere etterhvert. De første dagene etter at kjæresten min dro ut følte jeg meg delvis hemmet fordi det ikke skulle noenting til for at begynte å gråte.

For meg har det fungert bra å ha noe å fylle dagene med, samt å fokusere på "delmål". Jeg har også lagt tid i å både skrive brev og sende pakker til han. Jeg har også passet på å bruke mye energi gjennom hele dagen, mer enn vanlig, slik at jeg er er sliten og klar for senga når kvelden kommer. I motsetning til vanlig når jeg har gjort mitt beste for å fortsatt være oppegående når jeg kom hjem til han.

Men det blir lettere. Jeg syns den første uka var noe av det verste. Dessuten får han jo perm flere ganger i løpet av dette året. (:

[Nøppis]

Hvor skal han inn?

Jeg vil anbefale at han søker Kystvakt, dersom han skal i marinen!

Da får han en meget gunstig turnusordning.(til forsvaret å være)

Kystvakt-ytre= 3 uker av 6 på

Kystvakt-indre= 2 uker av 4 på.

Er selv i marinen og var ikke blandt de heldige som kom inn på KV.

Hadde vært samboer med min forlovede et halvt år før jeg måtte reise inn. Og jeg hadde ikke lyst til å være i førstegangstjenesten engang. Men, men har noen måneder igjen, så er jeg ferdig! Ser virkelig frem til det!

Så jeg vet hvordan du har det;)

Endret 27. juli 2010 av Nøppis

[Gjest minim]

Hei TS:) Min kjæreste jobber offshore på båt og er borte halvparten av tiden, ofte flere uker i slengen. Dette kan til tider være veldig hardt, og første gangen han dro ut hadde jeg det lik det sånn som du har det nå. Det var utrolig tungt bare dagen etter han hadde drat, følelsen av at han skulle være borte så mye var tungt å tenke.

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal tenke eller hva du skal gjøre, men jeg kan si at det blir lettere! Man blir vant, og etterhvert vil det komme et savn som man egentlig ikke misliker så stort. Et savn som gjør at man innser akkurat hvor mye man elsker den andre, noe som styrker forholdet mye. Et godt tips er absolutt å fylle tiden din så mye som mulig. Ikke still deg selv i situasjoner hvor du vet du kommer til å savne han grenseløst, f.eks. når du kjeder deg. Husarbeid, jobb/skole, trening osv. Minn deg selv på hvorfor du er sammen med han og hvor stolt du er av han. Det kan også være lurt å ha en dagbok eller noe annet hvor du skriver ned dag for dag hvorfor du savner han og lignende, det kan være morsomt for deg/dere å lese i ettertid.

På kveldene er det jo at i hvert fall jeg savner kjæresten mest, og da har jeg funnet ut et godt triks for å sovne fortere og ikke ligg å tenk på han. Jeg går en lang fjelltur med hunden og sliter meg ordentlig ut, tar en lang, varm dusj etterpå og spiser noe god mat før jeg legger meg til sengs. Kombinasjonen av den kalde lufta og varme dusjen etterpå gjør meg skikkelig trøtt og gjør at jeg sovner mye fortere enn til vanlig, når jeg egentlig har problemer med å sovne uten kjæresten.

Kjære deg, dette blir lettere. Å uansett hva du gjør - støtt han og vær der for han, uansett hvor tungt det kjennes! Ta en dag om gangen

Takk for fint svar. Det går nok bedre etterhvert. Prøver å finne på noe hele tiden for å holde meg opptatt, og det hjelper allerede=) Blir ekstra kos når han får perm!

[Gjest minim]

Hvor skal han inn?

Jeg vil anbefale at han søker Kystvakt, dersom han skal i marinen!

Da får han en meget gunstig turnusordning.(til forsvaret å være)

Kystvakt-ytre= 3 uker av 6 på

Kystvakt-indre= 2 uker av 4 på.

Er selv i marinen og var ikke blandt de heldige som kom inn på KV.

Hadde vært samboer med min forlovede et halvt år før jeg måtte reise inn. Og jeg hadde ikke lyst til å være i førstegangstjenesten engang. Men, men har noen måneder igjen, så er jeg ferdig! Ser virkelig frem til det!

Så jeg vet hvordan du har det;)

Han er på opptaket til fallskjermjeger. Vet du hvordan det er med perm og sånt der?

[Gjest minim]

Jeg støtter helt klart I.am.me i at det blir lettere etterhvert. De første dagene etter at kjæresten min dro ut følte jeg meg delvis hemmet fordi det ikke skulle noenting til for at begynte å gråte.

For meg har det fungert bra å ha noe å fylle dagene med, samt å fokusere på "delmål". Jeg har også lagt tid i å både skrive brev og sende pakker til han. Jeg har også passet på å bruke mye energi gjennom hele dagen, mer enn vanlig, slik at jeg er er sliten og klar for senga når kvelden kommer. I motsetning til vanlig når jeg har gjort mitt beste for å fortsatt være oppegående når jeg kom hjem til han.

Men det blir lettere. Jeg syns den første uka var noe av det verste. Dessuten får han jo perm flere ganger i løpet av dette året. (:

Godt å høre at andre har/hatt det som meg=) Gleder meg til første perm!

[Supramundane]

Jeg sier meg enig med de som sier det blir lettere. Mannen min jobber offshore og er borte i en måned og hjemme i en måned. Det er tøft av og til, men det forferdelige savnet har jeg ikke lengre. Jeg kjenner nå at jeg kan bli litt rastløs innimellom, men ellers er det bare en følelse som sier meg at jeg gleder meg veldig til han kommer hjem.

[Gjest Atanih2]

Kjæresten min reiste i militæret 20.juli, laget også en tråd om det... Vi har vært sammen hver dag i 2 år (gått på samme skole disse årene), og det var vanskelig i starten. Selv skal jeg være hjemme i år. Han skal etterhvert i Garden.

Jeg har planer om å finne meg jobb og forhåpentligvis ta lappen. Det går overraskende bra, og den eneste gangen jeg felte noen tårer var når jeg skulle si hade til han før han reiste. Nå kommer han snart hjem på perm i 6 dager, da skal vi kose oss masse sammen

Bare pass på å hold deg opptatt, heng med venner du kanskje ikke har vært så mye med etter at du fikk kjæreste, og kos deg. Det bør vel ikke bli så vanskelig når du vet at han gjør det der borte

[Gjest bazibaz]

Godt å høre at andre har/hatt det som meg=) Gleder meg til første perm!

Ja. Jeg teller dager nå. Om seks uker så kommer han hjem, og da blir det forhåpentligvis ikke noe langvarig avstand igjen før neste år. :happy:

Endret 27. juli 2010 av bazibaz

[Gjest minim]

Ja. Jeg teller dager nå. Om seks uker så kommer han hjem, og da blir det forhåpentligvis ikke noe langvarig avstand igjen før neste år. :happy:

Så herlig!=)

[Gjest gutt20]

Jeg er inne til førstegangstjeneste nå og vet så alt for godt hvordan du har det.

For å gjøre enden på visa litt trist, så endte det faktisk med at min kjæreste som jeg var sammen med i 3 år gikk fra meg etter 2 måneder i militæret. Det ble tydeligvis for mye for hun å takle - men i ettertid ser jeg at det kanskje bare var like greit.

Er få som har hatt det så tøft som meg på rekrutten. Kjeftet huden full av befaler og krøpet i gjørme, mens den jeg elsket gikk fra meg. Ja det var en jævlig jævlig tøff tid i livet mitt, men nå er jeg bare glad for at jeg opplevde hvor godt jeg egentlig har det i det daglige. Tenkte stadig vekk på hvor jævlig det måtte være å være soldat i virkelig krig, og det at noen du elsker går i fra deg, det satte virkelig kropppen og psyken på prøve.

Lå i skuddveksling (riktignok med rødplast, men likevell) på feltøvelsen mitt på svarte natta og gråt fordi jeg savnet det som en gang var kjæresten min. Ikke noe kjekt!

Bare husk å være der for kjæresten din og forsett å være stolt! Besøk han gjærne der hvor han er og lei et hotell en helg i nærmeste by. Dette husker jeg at jeg hele tiden ønsket at min kjæreste skulle gjøre, men det skjedde aldri. Husker også godt hvor grønn jeg ble av misunnelse når andre på troppen min hadde damer som kom til byen om helgen og leide hotell for bare dem to. Tungt for meg, men fytti så glad de ble for den biten der! Alt er drivstoff av venner, kjæreste og familie der hjemme i militæret. INGENTING er som å koble av med de sivile der hjemme etter en feltøvelse eller en god del uker i grønne klær.

Det er få som skjønner hvordan det er å være i militæret. Til tider sykt sosialt og artig, men til tider er det veldig ensomt og man vil bare være med de der hjemme - det er såfall slik jeg føler det. Det er mange kvelder jeg kan ligge å stirre opp i dobbeltsengen over meg og tenke "hva faen er det egentlig jeg driver med? Hvorfor gidder jeg dette her?" og det har også vært flere ganger jeg har måttet sagt sorry til kjærligheter der hjemme fordi jeg ikke har tid. Jeg er en soldat og må desverre bruken tiden min på det framover.

Bare værsåsnill vær der for kjæresten din. Vis at du bryr deg og ikke vis tegn til å ville gå fra han bare fordi han ofrer seg for sitt eget land. Det var såfall det jeg ønsket - men som sagt så gikk det så aldeles andre vegen for min del

[meangirl]

Jeg har det helt likedan!! Kjæresten min dro på mandag, og jeg har ikke snakket med han siden han satt seg på flyet til Madla..virker som at han ikke har dekning, for tlf hans er av. Synes det er merkelig at de allerde fra første dag ikke får mulighet til å bruke tlf, for han er en person som alltid gir beskjed og tar kontakt med meg hvis han er borte. Etter planen skal han bare være midlertidig på Madla, og så skal han bli vidresendt til marinen i Harstad. Jeg leste et av brevene som han har mottat etter inntaket, om at den første mnd så blir det ikke mange muligheter til å ta kontakt med de nærmeste..kommer jo til å bli gal av å ikke få snakke med han på en mnd! Noen som vet hvordan dette fungerer egentlig?

Å når er det normalt å få første perm?

Har ikke gått opp for meg at han har dradd enda..men kjenner det stikker i hjerte mitt hver gang jeg tenker på han. Går hele tiden å følger med på tlf i håp om en sms eller et anrop fra han..

Har iallefall nok å fylle dagene med, eneste problemet er at det blir utrolig vanskelig å sove alene..Får bare laste ned masse serier å sovne til :-)

"Godt" å høre at jeg ikke er alene i denne situasjonen..kjenner det er en prøvelse for forholdet, men jeg er ikke i det minste tvil om at han er verdt å vente på!

[Gjest Troppsjef]

Til deg som ikke har blitt ringt av kjæreste på Madla... Samtlige har mulighet til å bruke telefon hver dag etter tjeneste, bortsett fra under feltøvelse.

Til deg som har har kjæreste på HJK opptak... Du kommer ikke til å høre mye fra han på en god stund. Trøst deg med at de fleste ryker ut.

Til dere som har kjæreste i Nord Norge... Når grunnperioden er over blir det bedre tid. Dere kan møtes i Tromsø etc. hvis dere har penger til flybillett oppover.

Har dere planlagt noe sammen, husk at en perm kan bli avvlyst i siste liten. Ingen ting er sikkert.

Støtt opp kjæresten deres. Husk: Veldig FÅ er utro når de er inne. Det de hele tiden frykter er at de hjemme skal slå opp, elelr være utro. Prat sammen, send brev etc. Et brev eller pakke er noe fysisk som hjelper veldig. Legg gjerne ved noe personlig. KLisje: Spray med parfymé. Popuplært blant hele rommet hans!

[meangirl]

Til deg som ikke har blitt ringt av kjæreste på Madla... Samtlige har mulighet til å bruke telefon hver dag etter tjeneste, bortsett fra under feltøvelse.

Til deg som har har kjæreste på HJK opptak... Du kommer ikke til å høre mye fra han på en god stund. Trøst deg med at de fleste ryker ut.

Til dere som har kjæreste i Nord Norge... Når grunnperioden er over blir det bedre tid. Dere kan møtes i Tromsø etc. hvis dere har penger til flybillett oppover.

Har dere planlagt noe sammen, husk at en perm kan bli avvlyst i siste liten. Ingen ting er sikkert.

Støtt opp kjæresten deres. Husk: Veldig FÅ er utro når de er inne. Det de hele tiden frykter er at de hjemme skal slå opp, elelr være utro. Prat sammen, send brev etc. Et brev eller pakke er noe fysisk som hjelper veldig. Legg gjerne ved noe personlig. KLisje: Spray med parfymé. Popuplært blant hele rommet hans!

Tror du at han kan ha blitt sendt rett inn i en feltøvelse allerede dag 1? Er jo ikke akkurat lignende han heller å bare slå av tlf sin når han vet at jeg sitter hjemme utålmodig.. Føler meg hjelpesløs når jeg ikke vet noe som helst. Men får vel en forklaring på alt når han til slutt tar kontakt.

[meangirl]

Hurra!! Fikk nettop melding fra han! Snakk om sola :-D

Han hadde vært uten strøm og enda ikke fådd mulighet til å ladde tlf sin! Hurra!

[Gjest troppsjef]

Tror du at han kan ha blitt sendt rett inn i en feltøvelse allerede dag 1? Er jo ikke akkurat lignende han heller å bare slå av tlf sin når han vet at jeg sitter hjemme utålmodig.. Føler meg hjelpesløs når jeg ikke vet noe som helst. Men får vel en forklaring på alt når han til slutt tar kontakt.

Tror det kan være lettere for mange å bryte kontakten totalt de første dagene. Mye nye inntrykk. Begynner man å prate med de hjemme blir kanskje hjemfølelsen mye større.

[feuerstein]

På Madla får man normalt en permhelg etter to uker. Hvordan det blir med perm etter at rekruttskolen er over (7-8 uker) varierer helt etter hvilken tjeneste man havner i. Man har kystvakt i ene enden, med ørten uker lang tjeneste hver dag etterfulgt av flere uker sammenhengende fri, og i andre enden folk som jobber ordinær arbeidstid mandag-fredag og har fri i helgene. Tjenestegjør man veldig langt fra hjemme betyr fri i helgene at man knapt kommer inn døren før man må begynne på hjemreisen.

Meangirl, etter planen skal han komme til Harstad? Har han faktisk papirer med et løfte om dette, eller er det bare noe han ønsker selv og som andre har sagt at "burde gå greit"? Jeg har en kamerat som har jobbet på Madla i mange år, han har ikke tall på hvor mange som blir ganske misfornøyd med å gå gjennom den vanlige fordelingen til tross for at en venn av svogeren til naboen som en gang kjente noen som jobbet i marinen har sagt at han skal prøve å få plassert ham på KS Norge. Andre kommer med papirer som faktisk fungerer, type "Jan Olsen skal tjenestegjøre som elektriker på KV Sjøsyk. Orlogskaptein Hansen, sjef KV Sjøsyk (sign). Kommandørkaptein Nilsen, sjef personell Kystvaktskvadron Nord (sign)".

[Gjest Henriette]

Jeg har det helt likedan!! Kjæresten min dro på mandag, og jeg har ikke snakket med han siden han satt seg på flyet til Madla..virker som at han ikke har dekning, for tlf hans er av. Synes det er merkelig at de allerde fra første dag ikke får mulighet til å bruke tlf, for han er en person som alltid gir beskjed og tar kontakt med meg hvis han er borte. Etter planen skal han bare være midlertidig på Madla, og så skal han bli vidresendt til marinen i Harstad. Jeg leste et av brevene som han har mottat etter inntaket, om at den første mnd så blir det ikke mange muligheter til å ta kontakt med de nærmeste..kommer jo til å bli gal av å ikke få snakke med han på en mnd! Noen som vet hvordan dette fungerer egentlig?

Å når er det normalt å få første perm?

Har ikke gått opp for meg at han har dradd enda..men kjenner det stikker i hjerte mitt hver gang jeg tenker på han. Går hele tiden å følger med på tlf i håp om en sms eller et anrop fra han..

Har iallefall nok å fylle dagene med, eneste problemet er at det blir utrolig vanskelig å sove alene..Får bare laste ned masse serier å sovne til :-)

"Godt" å høre at jeg ikke er alene i denne situasjonen..kjenner det er en prøvelse for forholdet, men jeg er ikke i det minste tvil om at han er verdt å vente på!

[Gjest Hanne]

Kjæresten min dro i militæret for 2 dager siden, og det er så fælt å tenke på at han skal være borte fra meg et helt år.. Jeg prøver å holde meg opptatt, finne på ting, og tenke på noe annet, men det er fryktelig vanskelig! Vil heller ikke sende så mange meldinger og mase på han. Jeg vet at det er dette han vil, og jeg støtter han 100% og er stolt over å ha en kjæreste som går inn for en så hard førstegangstjeneste som ham. Men etter å ha vært sammen nesten hver dag det siste halve året, er det vanskelig å venne seg til å ikke sovne til snorkingen hans, våkne av at han kysser meg i pannen, eller kjenne lukten av ham.. Flere som har det på samme måten? Jeg trenger oppmuntring. Tårene kommer så utrolig lett for tiden..

Hei... Jeg har det på akkurat samme måte, er helt forferdelig... men prøv og tenk positivt, han kommer hjem:) Han har vel perm? Vet det er vanskelig... men den som venter på noe godt, venter ikke forjeves:)