det blir for mye mannfolk til tider

[Gjest AnonymBruker]

sikkert en teit tittel men skal prøve og forklare best mulig hva jeg mener.

for 3 år siden flyttet jeg til en annen kant av landet for å starte et "nytt og bedre" liv. og det har vell blitt sånn på mange måter. etter mange år med undertrykkelse, depresjon, lav selvtillit osv så opplevde jeg og få en helt annen aksept og respekt fra mitt nye nettverk og selvtillitten blomstret. og også mannfolka.

jeg hadde gått ned en del kilo og er ikke fæl og se på heller, og jeg følte meg attraktiv og som et verdig menneske for første gang på ganske lenge.

det har resultert i mye forvirring blandt mannfolk og følelser og alt som hører til.

jeg har hatt en del mannfolk og sliter til tider med at jeg føler "alle" ser på meg som løs. jeg bor på landet så det er en plass hvor alle vet hvem alle er, gjør ikke saken mye bedre akkurat.

det er ikke slik at det har vært mange ONS (men noen), men jeg har vært involvert med de for å se om det kunne funket som et forhold.

og desverre så har det gått ganske ofte skeis, jeg har blitt såret, jeg har såret og det har vært ganske mye drama til tider.

og hver gang det blir slutt sier jeg til meg selv at nå skal jeg være singel en stund og ikke tenke på mannfolk, komme meg litt opp på føttene og få opp selvtillitten som kanskje har synket litt under alt som har skjedd.

min svakhet er at når jeg treffer mannfolk så glemmer jeg meg selv, glemmer og lytte til magefølelsen og elsker tanken på at jeg kanskje nå får en ny kjæreste, og drømmer meg bort i hvordan det kan bli.

så finner jeg ut at det ikke funker selv om jeg egentlig i starten ante at han ikke er fyren for meg (les ikke følger magefølelsen/ikke lytter til meg selv), jeg har ikke de rette følelsene for fyren og jeg gjør det slutt etter MYE gransikng og analysering i meg selv om jeg gjør det rette og avslutter det. noe det selvsagt er.

dette sliter meg ut...derfor sier jeg som nevnt at jeg skal være singel og bare tenke på meg selv fremmover.

jada...

så dukker det opp en annen fyr som får interessen for meg, og jeg får interessen for han og der var vi i gang igjen!

jeg har faktisk opplevd i alt det her og vært veldig forelsket for så å bli dumpet og blitt utrolig såret i måten det skjedde på.

noe som igjen gjør at jeg blir svææært usikker når neste mannfolk entrèr mitt liv som setter i gang mye tankekjør.

dagens situasjon er at jeg siden påske var involvert med en som er forelsket i meg og vil ha meg, men jeg føler ikke at han er rett for meg og har ikke de følelsene jeg burde ha etter mye frem og tilbake i meg selv. jeg gjorde det slutt og ville ha litt avstand så ikke han skulle føle seg brukt siden vi er i samme vennegjeng og er gode venner ellers og har vært i lag siden jeg gjorde det slutt. så traff jeg en fyr men ble mye drama der pga mye som skjer i hannes liv og vi kunne ikke fortsette, selv om vi begge ville det og jeg likte han ganske godt så synes det var veldig synd.

så begynte jeg og prate med en fyr som mine venner kjenner, jeg har pratet litt med han fra før og har fått et godt inntrykk av han og hørt bare positive ting om han.

og da begynner usikkerheten, jeg føler meg løs (?)...det er vanskelig og sette ord på usikkerheten min nå synes jeg.

jeg hopper fra den ene til den andre...uten og tenke meg om, fordi jeg er livredd for å finne ut at han kunne vært en for meg.

jeg får liksom ikke "pause" til og få tenkt og få roet ned følelseskaoset fra forrige "forhold" som gikk skeis.

så når jeg er sammen med min nåværende fyr som jeg er involvert i, så er jeg litt tilbakeholden, jeg greier ikke være helt meg selv. men jeg tror det har mye med at jeg liker han ganske godt og tror det er en jeg kan falle for, derfor blir jeg enda mer redd for at han skal backe ut og jeg blir såret igjen :/

vi tar ting med ro samtidig som jeg føler det går litt fort, for sånn som sex vil jeg vente med...vi har allerede hatt sex (i fylla) og det gikk ikke så bra for min del da jeg ikke greide og slappe av og slippe løs og vi fullførte ikke og jeg følte meg misslykket på en måte.

jeg føler det er for godt til og være sant siden han er en veldig flott mann på mange måter, og da venter jeg bare på at det skal gå gærent....

oj dette ble lengre enn tenkt men det var vell mest for å få luftet litt, kom gjerne med innspill, så takk til deg som gadd og lese hele

[Gjest gjestdeluxe]

og desverre så har det gått ganske ofte skeis, jeg har blitt såret, jeg har såret og det har vært ganske mye drama til tider.

og hver gang det blir slutt sier jeg til meg selv at nå skal jeg være singel en stund og ikke tenke på mannfolk, komme meg litt opp på føttene og få opp selvtillitten som kanskje har synket litt under alt som har skjedd.

min svakhet er at når jeg treffer mannfolk så glemmer jeg meg selv, glemmer og lytte til magefølelsen og elsker tanken på at jeg kanskje nå får en ny kjæreste, og drømmer meg bort i hvordan det kan bli.

så finner jeg ut at det ikke funker selv om jeg egentlig i starten ante at han ikke er fyren for meg (les ikke følger magefølelsen/ikke lytter til meg selv), jeg har ikke de rette følelsene for fyren og jeg gjør det slutt etter MYE gransikng og analysering i meg selv om jeg gjør det rette og avslutter det. noe det selvsagt er.

dette sliter meg ut...derfor sier jeg som nevnt at jeg skal være singel og bare tenke på meg selv fremmover.

jada...

så dukker det opp en annen fyr som får interessen for meg, og jeg får interessen for han og der var vi i gang igjen!

jeg har faktisk opplevd i alt det her og vært veldig forelsket for så å bli dumpet og blitt utrolig såret i måten det skjedde på.

noe som igjen gjør at jeg blir svææært usikker når neste mannfolk entrèr mitt liv som setter i gang mye tankekjør.

jeg føler det er for godt til og være sant siden han er en veldig flott mann på mange måter, og da venter jeg bare på at det skal gå gærent....

Det hørtes litt slitsomt ut...kanskje du liker å alltid ha noe på gang?

[Gjest AnonymBruker]

Det hørtes litt slitsomt ut...kanskje du liker å alltid ha noe på gang?

hmm jo kanskje...vanskelig og si fordi jeg vil gjerne være alene, bare ha meg selv og tenke på en stund. samtidig som det dukker opp en som jeg får interesse for :S forvirrende!

[Gjest gjestdeluxe]

Det er jo litt interessant å vite mer om hvorfor du ikke klarer tanken på å ha det bra i et forhold - som at du frykter at han du nå treffer er bra for deg og du liker ham?

[Gjest AnonymBruker]

Det er jo litt interessant å vite mer om hvorfor du ikke klarer tanken på å ha det bra i et forhold - som at du frykter at han du nå treffer er bra for deg og du liker ham?

ja det kan du si, jeg er vell redd for å miste noen jeg skulle bli skikkelig glad i og få sterke følelser for. det er jo det som har skjedd før også, så da kommer frykten og usikkerheten frem :/

[Krill]

Jeg tror du må finne deg selv før du finner en annen..

Bruk tid til å finne ut hvem du er, hva du vil, bo litt alene.

Så finner du til slutt en kar som passer deg og ikke bare skal dekke et behov (sex, ensomhet, bekreftelse.... )

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror du må finne deg selv før du finner en annen..

Bruk tid til å finne ut hvem du er, hva du vil, bo litt alene.

Så finner du til slutt en kar som passer deg og ikke bare skal dekke et behov (sex, ensomhet, bekreftelse.... )

ja du har antakelig rett, det går jo hele tiden opp og ned!

jeg har ikke vært i et seriøst forhold på 3,5 år og bodd alene i 3 år og vært igjennom det og finne seg selv og være selvstendig osv osv. så tror det er derfor jeg blir litt "desperat" etter og finne noen nå liksom siden jeg har vært singel så lenge :S

[Krill]

ja du har antakelig rett, det går jo hele tiden opp og ned!

jeg har ikke vært i et seriøst forhold på 3,5 år og bodd alene i 3 år og vært igjennom det og finne seg selv og være selvstendig osv osv. så tror det er derfor jeg blir litt "desperat" etter og finne noen nå liksom siden jeg har vært singel så lenge :S

Man er ikke heeelt singel så lenge man har ONS og alltid har en fyr for hånden føler jeg. Alltid en melding fra noen, dater, ons...

Da fylles alene tid med andre og man får ikke kjent helt etter..

Trur eg da... :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Man er ikke heeelt singel så lenge man har ONS og alltid har en fyr for hånden føler jeg. Alltid en melding fra noen, dater, ons...

Da fylles alene tid med andre og man får ikke kjent helt etter..

Trur eg da... :gjeiper:

hehe, jo forsåvidt så er jo det sant

det har jo vært de gangene hvor jeg bevisst ikke har hatt noen i det hele tatt på noen mnd, og da har jeg koset meg masse med og ikke ha noen. selvtillitten har vært på topp og jeg har generelt hatt det veldig bra

så det ligger jo noe i det selvsagt!

blææ disse mannfolka...

[Gjest *smak*]

Virker som du tror at du må ha en monogam-fantasi...

[Gjest AnonymBruker]

Virker som du tror at du må ha en monogam-fantasi...

hæ? hva er det?