Er du din kjærestes bestevenn?

[Gjest AnonymBruker]

Er du din kjærestes bestevenn, eller er det en annen? Og er det vanskeligere å takle hvis han har en kvinnelig bestevenn som ikke er deg? Sikkert litt klønete formulert. Men ville det vært vanskelig for dere hvis hans bestevenn(inne) var den han ønsket å være sammen med i vanskelige stunder?

[wahaj]

Er du din kjærestes bestevenn, eller er det en annen? Og er det vanskeligere å takle hvis han har en kvinnelig bestevenn som ikke er deg? Sikkert litt klønete formulert. Men ville det vært vanskelig for dere hvis hans bestevenn(inne) var den han ønsket å være sammen med i vanskelige stunder?

Jeg er kjærestens bestevenn (men han er ikke min).

Det kommer jo veldig an på hvor lenge man har vært sammen, men hadde vi vært sammen en god stund og han hadde en/ei bestevenn(inne) som han heller hadde valgt i tunge stunder så hadde det nok svidd litt, men jeg hadde ikke nektet han det.

Jeg velger typen når jeg har det tungt, men kjenner likevel at det er deilig (og ikke minst alt jeg ikke føler for å si til han) å ha andre å snakke med. Har også en bestekompis, som ikke typen liker, men vi var venner før vi ble sammen, så han må nesten bare godta det.

[Gjest AnonymBruker]

Hvordan skal man ta det hvis han ikke vil ha besøk av deg mens han leser til eksamen (forståelig nok), men man plutselig får vite at han inviterer henne på besøk isteden?

[Gjest Atanih2]

For min del er han min bestevenn, ihvertfall. Er han jeg går til først om det skulle være noe.

Han hadde ikke en kvinnelig bestevenn før vi ble sammen, så jeg ville nok følt det var litt "merkelig" om han fikk det nå. Men en bestekamerat må han da ha, akkurat som mange jenter har behov for en bestevenninne

[Supramundane]

Vi er hverandres bestevenner, men har hver våre nære venner i tillegg.

[Piper]

Jeg hadde blitt utrolig skuffet, om han valgte å gå til en annenf remfor meg. jeg tror faktisk ikke jeg ville taklet å være i et slikt forhold, for for meg er det veldig viktig at vi er bestevenner. Og det hadde vært uaktuelt om han hadde en bestevenninne, som var den han tok kontakt med meg en gang han ikke følte seg vel.

Han har kamerater, men det er meg han snakker med når han har det vanskelig. Og det samme gjør ejg med han, for noe annet ville vært helt feil i mine øyner.

[Ethereal]

Han var min bestevenn, men jeg var ikke hans. Og ja, det stakk litt da han gikk til andre med problemene sine, og lot meg stå der som en idiot.

[Gjest AnonymBruker]

Er du din kjærestes bestevenn, eller er det en annen? Og er det vanskeligere å takle hvis han har en kvinnelig bestevenn som ikke er deg? Sikkert litt klønete formulert. Men ville det vært vanskelig for dere hvis hans bestevenn(inne) var den han ønsket å være sammen med i vanskelige stunder?

Ja. Det ville vært umulig for meg å godta. Har vært sammen med samboeren min i to år, og vi er hverandres bestevenn. Vi har begge nære venner også, dvs. jeg har nok flere. Vi forteller hverandre alt, og vi går til hverandre først. Har selvfølgelig behov for å snakke med venninner også, men samboeren min er den viktigste, og først på lista.

Jeg hadde ikke taklet at en annen kvinne fikk hans intime betroelser, selv om de bare er venner. Dette kommer kanskje an på hvor lenge man har vært sammen og hva slags forhold man har. Personlig så er jeg nødt til å ha en veldig nær og ærlig kommunikasjon med min kjære, mens jeg har venninner som ikke trenger det samme med sine kjærester.

Og hvis dere bare har vært sammen en kort stund så er dere kanskje ikke kommet dit ennå? Kanskje du burde snakke med ham om dette.

[Gjest Vaarsang]

Jeg stiller alltid 100 % opp for mine venner, og de ville gitt høyrehånden for meg. Kjæresteforhold kommer og går, men kameratskap varer evig (hvor ofte dumper en ikke dama nå til dags? ) Seffern er mine nærmeste venner viktigere for meg enn dama, de skal jeg alltid ha rundt meg uansett.

[Gjest boblebrus]

Jeg har riktignok ikke vært sammen med kjæresten min såå lenge (et halv år), men jeg føler jo at vi på et plan er bestevenner, og vi kan prate sammen om det aller meste. Jeg setter også kjæresten min foran venner (men prøver jo å pleie vennskapene også, selvfølgelig)

Jeg har også en bestevenninne som jeg føler jeg har et annen type vennskapsforhold med, og som jeg kan betro meg til om alt mulig. Særlig "jenteproblemer", og ting i forhold til relasjoner, kropp, sex, vennskap og slike ting, deler vi med hverandre.

Kjæresten min har også en bestevenninne, som han har kjent i mange mange år, og som han nesten regner som søsteren sin. De har kjent hverandre i maange år, og jeg kan liksom ikke si noe på dét. Jeg har møtt henne, og hun er en alle tiders jente, selv om jeg i starten av forholdet hadde litt vanskeligheter med å takle at han hadde en kvinnelig bestevenn. (De er derimot ikke på prate-om-alt-stadiet, de er mer som to "guttekompiser" som flåser og tøyser mye. Dette merker jeg når de er sammen, og han har selv fortalt at mye av det han har sagt til meg, har han ikke tørt å si til andre, kun meg).

[Gjest gabriela]

...

Endret 4. september 2010 av gabriela

[cyanid]

Selv om vi prater om alt, så vil jeg ikke si vi er akkurat bestevenner.. jeg har bestevenninne og han har sin bestekompis, som vi snakker om mye med som vi ikke finner det naturlig å snakke om med hverandre (kløneformulering, men men!). Er egentlig glad det er sånn Han er bestekjæresten min iallfall (høres ut som jeg har en hel skokk haha)