Når du godtar alt?!

[<CupCake>]

Jeg og typen har egentlig hatt et veldig godt forhold, er vel bare de siste ukene mens han har vært borte at vi har tulla litt. Nå har vi ikke snakka å en stund og sist så var vi begge litt rare - litt stille osv. Siden han aldri har vært sånn før så begynte jeg selvfølgelig å tenke på alt som kunne være galt -

Jeg gikk gjennom masse ting jeg tenkte at kunne være grunden og ble skremt av alt jeg fant ut at jeg kunne ha klart å komme over for å beholde han.

Om han ikke ringer før han kommer hjem (om en måned nå), Om han ikke en gang unnskyldte seg (jeg skal neste gang)Om han hadde vært utro med mann (tenkt på alt her) eller med dame.. Om han bare er så unge at han på en måte 'glemmer meg' litt nå som han er lenge borte.. Om han ville ha pause og 'sa ifra' ved å bare slutte å være kos..

Alt dette er ting jeg ser for meg at jeg kunne kommet over og tilgitt...

Jeg har selvfølgelig ikke sagt noe av dette til han.. kommer aldri til å gjøre heller..

Men det skremmer meg litt.. tenker at om det faktisk skjer, kommer jeg da til å være en av disse dørmatte damene som bare bli tråkket på og ned? Eller vil jeg ombestemme meg om det FAKTISK skjedde..

Noen som har hatt noe ca samme følelsene?

VIKTIG:

Han har ikke faktisk gjort noe galt..

Endret 26. juli 2010 av <CupCake>

[Gjest Gjest]

selvfølgelig! Jeg tenker også sånn..men jeg er også sikker på at man reagerer aldri slik man tror man vil gjøre...

[Rosalie]

Nei, slik har jeg aldri tenkt. Heldigvis og takk og pris for det.

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor har du flyttet til et annet land for å være sammen med ham når han er så mye borte? Da hadde det vel vært bedre om du bodde her og dro på besøk til ham når han var hjemme? Poenget mitt er at avstandsforhold er vanskelige nok som de er og sår man i tillegg sitter og venter i et fremmed land uten å ha noen av sine å snakke med, skjønner jeg godt at det kan surre mange rare tanker rundt i hodet på en. jeg hadde forøvrig ikke godtatt noe av dette.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, slik har jeg aldri tenkt. Heldigvis og takk og pris for det.

Heldigvis ikke jeg heller, det er et stort tegn på at forholdet er usunt når den ene parten tenker sånn.

[Plutseliten]

Tenker heldigvis ikke sånn, så jeg kan ikke helt sette meg inn i situasjonen din. likevel, som en annen også sa lenger opp; tror nok ikke man alltid reagerer som man hadde tenkt.

[Supramundane]

Nei, jeg har aldri tenkt sånn. Jeg har imidlertid tenkt på hvilke ting jeg ikke kan akseptere, men da litt mer generelt og ikke direkte knyttet opp til mannen min. Altså hvor mine grenser i et forhold går, hva jeg kan leve med og ikke.

[Gjest Gjest]

Heldigvis ikke jeg heller, det er et stort tegn på at forholdet er usunt når den ene parten tenker sånn.

Hæ?? Mulig jeg misforstod Ts grundig nå.... Er det usunt å se for seg ulike situasjoner som forholdet kan havne i?

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det er usunt å tenke at man godtar hva det skulle være. Å gruble på alt som kan oppstå er vel heller ikke det beste, men ikke direkte usunt..

[Ethereal]

Ja, jeg har tenkt det. Og jeg kan være en jævla dørmatte av og til. Det er ikke sunt. Så prøv så godt du kan å ikke bli en, for det får deg kun til å føle verre om deg selv.