Innesperra aggresjon

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg sliter mye med innesperra aggresjon og det ender ofte med at jeg klikker i vinkel for en tilsynelatende bitteliten filleting.

Den jeg "klikker på" blir forvirra, for det var jo bare en liten bagatell..

Men inni meg har jeg gjerne gått og samla opp småirritasjon lenge, som har plaga meg og gnagd på meg helt til begeret rant over på grunn av den lille bagatellen.

Jeg føler ikke at det er riktig av meg å kommentere hver enkelt ting som irriterer meg litt. Da vil jeg utelukkende oppleves som en negativ person.

Men jeg føler også at det blir galt å holde det inne, og eksplodere uten forvarsel.

Noen som har det på samme måte?

Hva gjør dere?

[Gjest hogwash]

Trening og meditasjon fikset biffen for min del.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg burde takle min irritasjon på andre måter, noe jeg kommer til å gjøre når treningssesongen min starter igjen. I det siste har jeg startet å klore meg selv når jeg er sint, for å dempe lysten til å gråte. Det er ikke bestandig det passer å gråte! Ingen ser hva jeg gjør under genser-armen min. Jeg trodde jeg hadde sluttet med den type ting..

Ellers når det blir altfor meget presser kjæresten min meg til å gråte ut. Da ender det også med at jeg slår rundt meg, slår meg selv, klorer meg, lugger meg selv. Han må nesten ligge oppå meg og bruke alle kreftene sine på å holde meg nede. Men likevel. Etter en sånn gjennomgang av aggresjon så hjelper det meg. Helt til neste gang så klart. Dette året har jeg hatt 4-5 slike "anfall."

Vet ikke med ditt tilfelle, om det er noe av det samme. Jeg føler i hvert fall at jeg stadig vekk blir sint på meg selv, egentlig samme hva som har skjedd.

Til fritids er jeg hockey keeper, der får jeg ut det meste av aggresjon.

[Gjest Gjest]

Irritasjon som over ting i et parforhold. Eller irritasjon som over at ditt personlige liv har en del bumper om dagen, og gammel skitt som plager deg? Vesentlig forskjell!

I et parforhold er en god opprenskningssamtale nødvendig nå og da. Hvor man tar opp det meste på en sivilisert måte over en flaske vin. Tillater seg å bli kranglete, sippe litt og så elske.

I livet er det trening som hjelper. Eller fysisk aktivitet. Enten det er å hugge et favne ved eller vaske rundt kåken og ommøblere samt male en vegg. Fysisk aktivitet er lutring av sjelen. Man kan tenke mens kroppen går av seg selv. Og ting SKJER mens man holder på.

Etterpå kan man se på verket sitt med tilfredshet og innse at man ikke er halvparten så ubrukelig som man selv innbilder seg tidvis. Og sliten nok til å sove godt.

[Gjest Jane E]

Det hjelper å gjøre noe fysisk, syns jeg. Husarbeid, trening, aller helst gå en lang tur i naturen.

[Gjest Cupcakes]

bokse bag vurderer jeg å kjøpe meg

[Ethereal]

Yoga.

[Kenneth199]

Jeg samler opp nok aggresjon til å skremme hele nabolaget noen ganger.

Øreplugger, full pinne! Slipknot - Psychosocial

Ut i garasjen av med t-skjorta. Vet ikke hvorfor, men det hjelper!

Polstrer hendene og tar på boksehansker.

60kg sandsekk som henger fra taket.

Så er det bare til å denge løs. Pleier vanligvis å gå tom for luft etter 20 sec da jeg glemmer å puste!

Slår og sparker i omtrent 3min med korte pauser, så er jeg ferdig. Pleier å være øm i hele kroppen dagen derpå. Om det hjelper vet jeg ikke da jeg vanligvis er rasende etterpå også. Det hjelper sikkert å gå det ut.

[Gjest Anjelika]

At det å stå på et fjell og hyle eller slå på en punchingbag skal være en slags katarsis som får ut aggresjon er en myte som det er lite hold i. Tvert imot så avler dette mer aggresjon. I tillegg viser studier at man blir mer negativt innstilt og aggresiv mot den personen man har lettet på trykket for.

At man føler seg bedre etterpå er naturlig da sinne går over, det er en vanlig tankefeil å anta en kausal sammenheng bare fordi det ene kommer før det andre (post hoc, ergo propter hoc).

Forskning viser at det beste er - surprise surprise - å gå for konstruktiv problemløsning som angriper roten av aggresjonen.

Ja, jeg leste tilfeldigvis nettopp en bok (50 Great Myths of Popular Psychology) om blant annet dette hvis noen lurte på hvorfor jeg sitter på mengder med unyttig info

Tror min konklusjon må bli at du angriper de problemene som gjør deg sint innvendig. Og alle de småtingene som det ikke er noe poeng i å ta opp men som akkumulert sett får det til å koke i hodet ditt fordi du får kortere og kortere lunte, de må du nok bare vente til går over. Tell til ti, rett og slett.

Sånn sett er vel det å trekke seg tilbake og gjøre noe husarbeid imens tankene kverner og det damper ut ørene en god idé.

Endret 26. juli 2010 av Anjelika

[Gjest Cipheria]

For meg hjelper det om noen ler av meg når jeg er irritert, eller tuller. For da husker jeg hvor tåpelig det er å være sint, og at det hele egentlig er ganske komisk. Har ei venninne som klarer det.

Men det er jo litt verre dersom det er snakk om gravalvorlige ting.

Ellers er det sant det med konstruktiv problemløsning, ja.

Selvkontroll er noe som må trenes. Du kan jo prøve å spørre deg selv "hvorfor er jeg egentlig sint nå?"

Dersom det er snakk om bagateller; "er det virkelig så ille at jeg må vente noen ekstra minutter fordi en snek i køen?" Eller "Noen mennesker har ikke samme forutsetningene som meg for å oppføre seg korrekt i en gitt situasjon. Noen lider uten at det er synlig, og det har ikke noe føre seg å bli irritert over disse individene".

[Gjest lille meg]

Jeg har også et forferdelig temperament, men prøver etter beste evne å ikke vise det for noen. Det ligger til den ene siden av familien. Jeg har de siste 2 årene vært ekstremt frustrert, som igjen går over til aggresjon. For 2 uker siden så var jeg så lynforbanna at jeg dro til meg selv med knyttneven i ansiktet tre ganger. Jeg hadde vondt i hodet til neste dag, og var skremt over at jeg hadde mistet kontrollen såpass. Jeg kjørte bil da det skjedde så glad jeg ikke gjorde noe annet.

Som jente så forventes det at man er smilende og glad hele tiden, synes jeg da. At jeg aldri får utløp for aggresjonen. Jeg tar det ikke ut på noen andre heller, for jeg vil ikke de skal tro jeg er gal eller noe. Jeg trenger virkelig hjelp med dette siden det av og til kommer ut av kontroll, men det tør jeg ikke si til noen.

Men hjelper det å gå seg en tur altså? Eller husarbeid? Når jeg blir så sint så greier jeg ikke å fokusere på å ordne meg på å dra til et treningssenter f.eks. Jeg har på en måte behov for å få det ut med en gang. Er det ikke noe annet som funker da?

Er ikke TS men må bare spørre her alikevell, hvis man går for lenge med innesperret aggresjon (snakker år) hva kan i værste fall skje da? Jeg er oppriktig talt redd for det

(Psykolog er ikke tingen, da jeg er redd det vil sette enda mer fokus på sinnet). Håper noen kan svare