Lurt eller ikke å kreve bidrag når beløpet er "småpenger"?

[Sign]

Jeg lurer litt på om noen har erfaring når det gjelder dette med bidrag og håper noen kan dele sine erfaringer.

Jeg er nyskilt og har den daglige omsorgen for 2 barn. Vi har foreløpig ikke snakket noe om bidrag; vi strever litt med å klare å kommunisere i det hele tatt..... og har hittil konsentrert oss om omsorgen for ungene og det praktiske rundt det. Han skal ha ungene 10 døgn i måneden. Jeg betaler SFO og andre kostnader knyttet til skole/SFO.

Jeg har brukt bidragsveilederen fra NAV og fått ut at han skal betale rundt 700,- i bidrag. Vet ikke hvor korrekt dette er, får bare lagt inn en og en unge + at jeg vet ikke om lønnen hans er helt korrekt. Jeg tjener betydelig mer enn han.

Men uansett; jeg lurer på om jeg skal kreve bidrag fra han. Og grunnene til at jeg lurer på dette er blant annet:

- Jeg er redd han skal kreve mer samvær. Jeg har ikke noe imot at han er mer sammen med barna, men mitt ankepunkt er at da vil hans samboer (hans elskerinne mens vi var gift) se like mye til mine barn som meg, og det er for meg uaktuelt. Kall meg kynisk; men det var hans valg å forlate familien sin....

- Jeg tror det vil være lettere å be han om økonomsk tilskudd til diverse ifm ungene innimellom dersom han ikke betaler bidrag, f.eks klær, leker, en regning på mobil etc. Tror at dersom jeg mottar bidrag så vil han alltid si at "du får nu evig nok fra meg!"

Eller tar jeg helt feil? Bør jeg kreve han for det jeg måtte ha krav på? Det bør også sies at om ca 10 mnd vil kostnad knyttet til SFO falle bort og bidrag vil da være ca 250,-. Ønsker ikke å lage "bråk" for noen småpenger for en kort periode. Eller blir også det helt feil?

Takknemlig for tilbakemeldinger.

[Piper]

Dere kan jo diskutere dette, der du spør han hvor mye han selv mener han skal være med å bidra med til barna. Kanskje har han en ide selv, uten at du behøver kreve noe som helst. Om dere klarer å få til et samarbeid, tror jeg du har mer igjen for å gjøre det enn å kreve det du selv kaller småbeløp.

[Gjest gjest]

Jeg ville ikke brydd meg om bidrag....

Tror du har større utfordringer ut fra det du skriver.

[Gjest navnelapp]

Du kan jo bruke det som eit forhandlingskort; Eg krev ikkje bidrag, til gjengjeld skal vi inngå ein bindande samversavtale som skal bli etterlevd i detalj. Eller kva andre ting du måtte ha behov for å regulere nøye.

[Gjest gjest]

....hallo

en avtale du kan ha " totalt bestemmelserett over"

om mor her har problemer med feks. ny samboer- det skal ikke gå ut over ungene og samværet!!!!

[Gjest Vært der]

Hvis det er så små beløp det er snakk om er det kanskje lurest å la være å kreve noe. Men kanskje dere i steden kan sette dere ned og snakke litt om hvem som skal betale hva? I forhold til skole/SFO, fritidsaktiviteter, klær etc.

[Gjest Tidssone]

Du kan trøste deg med at dersom elskerinnen plutselig får to barn med på kjøpet 50% av tiden, er hun fort ute av bildet.

Forøvrig er du den voksne her, som er nødt til å jobbe deg gjennom disse vanskelige følelsene rundt bruddet. Ikke la det gå ut over samværsrett.

Ta opp diskusjonen rundt økonomi med din eks. Om det er vanskelig, kan du bruke familievernkontoret.

Lykke til. Det ordner seg alltid.

[Sign]

Forøvrig er du den voksne her, som er nødt til å jobbe deg gjennom disse vanskelige følelsene rundt bruddet. Ikke la det gå ut over samværsrett.

Ta opp diskusjonen rundt økonomi med din eks. Om det er vanskelig, kan du bruke familievernkontoret.

Lykke til. Det ordner seg alltid.

Det er ikke snakk om å la det gå utover samværsretten. Jeg er så "gammeldags" at jeg mener at barna skal slippe å forholde seg til 2 hjem; de bor hos meg og besøker sin far. Dette er sikkert mange uenige i og det er antakelig politisk ukorrekt, men det bryr jeg meg ikke om. Hvordan andre innordner seg er deres sak. Det skal også sies at barnefaren tidligere har vært helt enig i dette; dvs før vi ble skilt og det var snakk om andre personers situasjon...

Han har heller ikke presset på for å få mer samvær, men jeg ser at det kan bli et argument dersom han plutselig må begynne å betale noe...

Endret 26. juli 2010 av Sign

[jomfrua]

Det er ikke snakk om å la det gå utover samværsretten. Jeg er så "gammeldags" at jeg mener at barna skal slippe å forholde seg til 2 hjem; de bor hos meg og besøker sin far. Dette er sikkert mange uenige i og det er antakelig politisk ukorrekt, men det bryr jeg meg ikke om. Hvordan andre innordner seg er deres sak. Det skal også sies at barnefaren tidligere har vært helt enig i dette; dvs før vi ble skilt og det var snakk om andre personers situasjon...

Han har heller ikke presset på for å få mer samvær, men jeg ser at det kan bli et argument dersom han plutselig må begynne å betale noe...

Dette er nok en situasjon bare du kan vurdere. Ingen her kjenner din x og kan forutsi hvordan han vil reagere.

Synes du selv det er flisespikkeri, så er det jo ikke så viktig for deg heller. Synes du selv at det er en rettighet og hans plikt og det SKAL gjennomføres - så får du vurdere om det er verdt det. Utfallet kan ingen forutsi for deg

Lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å la det gå utover samværsretten. Jeg er så "gammeldags" at jeg mener at barna skal slippe å forholde seg til 2 hjem; de bor hos meg og besøker sin far. Dette er sikkert mange uenige i og det er antakelig politisk ukorrekt, men det bryr jeg meg ikke om. Hvordan andre innordner seg er deres sak. Det skal også sies at barnefaren tidligere har vært helt enig i dette; dvs før vi ble skilt og det var snakk om andre personers situasjon...

Han har heller ikke presset på for å få mer samvær, men jeg ser at det kan bli et argument dersom han plutselig må begynne å betale noe...

Synes du resonnerer fornuftig, er enig i at det kan være risky å kreve penger her, det er tross alt snakk om meget små beløp

men jeg ville snakket med han og spurt om han kan tenke seg å bidra på noen måte, f.eks ta med barna på svømmekurs (dvs betale for kurset og følge de dit) eller andre aktiviteter. I rene penger vil nok dette koste mer enn et lite, månedlig bidrag, så spørs om han klarer å følge opp når han oppdager hvor dyrt det er. Men han kan jo ta de med på billigere aktiviteter også, en tur på svømmehallen eller lekeland eller shopping en gang iblant...

Nei, glem bidrag og vær heller proaktiv i forhold til å finne på ting han kan gjøre med barna:)

[Gjest Tidssone]

Det er ikke snakk om å la det gå utover samværsretten. Jeg er så "gammeldags" at jeg mener at barna skal slippe å forholde seg til 2 hjem; de bor hos meg og besøker sin far. Dette er sikkert mange uenige i og det er antakelig politisk ukorrekt, men det bryr jeg meg ikke om. Hvordan andre innordner seg er deres sak. Det skal også sies at barnefaren tidligere har vært helt enig i dette; dvs før vi ble skilt og det var snakk om andre personers situasjon...

Han har heller ikke presset på for å få mer samvær, men jeg ser at det kan bli et argument dersom han plutselig må begynne å betale noe...

Dersom barna er store, kan det være greit å høre hva de mener om saken. Det går jo an å gjøre om samværsavtaler dersom barna mistrives med dagens ordning.

Tror uansett ikke den lave summen han skal betale vil ha noe å si, for hvorvidt han presser på for å få ha barna mer. Han oppdager fort at 50/50 innebærer at det koster mer enn 250,- pr måned.

Selv hadde jeg neppe orket å bry meg med den summen og heller forsøkt å opprettholde en slags fred og fordragelighet. Selv om jeg hadde hatt rett på de pengene.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er redd han skal kreve mer samvær.

Hva har samvær å gjøre med barnebidrag?

Han er jo barnas far og har rett til så mye samvær som overhode mulig!

[Sign]

Hva har samvær å gjøre med barnebidrag?

Han er jo barnas far og har rett til så mye samvær som overhode mulig!

Forbeholder meg retten til å være uenig.

MEN, samvær var ikke temaet her (og er pt ikke noe kime til uenighet mellom oss). Mitt spørsmål gjaldt bidrag.

[Gjest Gjest]

Er kanskje vel lite å eventuelt lage styr om?