Hvordan oppdra barnas far/min ex til å holde avtaler?

[Gjest Gjest]

Nå har det skjedd igjen. For ente gang: min ex, som jeg har to barn med, kommer ikke med barna til avtalt tid. Og jeg må bruke hele fridagen min på å vente på dem, for jeg aner ikke når de kommer. Det er mildt sagt irriterene.

De skulle kommet i dag kl 17, men har enda ikke kommet. Endringer i planene, sier han bare.

Og dette skjer HVER gang!

Jeg godtar og godtar for barnas skyld, men nå er jeg lei. Denne søndagen kunne jeg brukt til noe annet dersom jeg visste når de kom hjem.

Hvordan skal jeg takle dette, for å få en slutt på det?!

[Gjest AnonymBruker]

Akkurat sånn er det her i gården og, har vært sånn i mange år, får desverre ikke gjort noe med det! For barna sin del så kan jeg ikke bare stikke ut når han ikke dukker opp for å gi han en lærepenge heller...

Det aller kjedeligste for meg er når han står på døra kl 0700 enkelte morgener og leverer de fordi han har kommet på at han og den nye damen skal et eller annet som de vil være "bare de" på...sinnsykt irriterende å bli vekket av dyp søvn av at dørrklokka durer og ringer en søndagsmorgen...iallefall hvis lørdagskvelden ble litt sein. Så jeg kan bl.a aldei ta den helt ut en lørdag barna er hos far, må hele tiden ha i bakhodet at de kan komme tidlig.

Glem det, det aller verste er når han ikke henter de den helgen han skal hente de fordi han har "andre planer". To stk skuffede barn og mine evt planer går rett vest....

Disse fedrene kan tydeligvis gjøre som de vil uten andre konsekvenser enn at de skuffer sine barn og ødelegger muligheten for et godt samarbeid med mor!

[Gjest Gjet (ts)]

Akkurat sånn er det her i gården og, har vært sånn i mange år, får desverre ikke gjort noe med det! For barna sin del så kan jeg ikke bare stikke ut når han ikke dukker opp for å gi han en lærepenge heller...

Det aller kjedeligste for meg er når han står på døra kl 0700 enkelte morgener og leverer de fordi han har kommet på at han og den nye damen skal et eller annet som de vil være "bare de" på...sinnsykt irriterende å bli vekket av dyp søvn av at dørrklokka durer og ringer en søndagsmorgen...iallefall hvis lørdagskvelden ble litt sein. Så jeg kan bl.a aldei ta den helt ut en lørdag barna er hos far, må hele tiden ha i bakhodet at de kan komme tidlig.

Glem det, det aller verste er når han ikke henter de den helgen han skal hente de fordi han har "andre planer". To stk skuffede barn og mine evt planer går rett vest....

Disse fedrene kan tydeligvis gjøre som de vil uten andre konsekvenser enn at de skuffer sine barn og ødelegger muligheten for et godt samarbeid med mor!

uff! Jeg hadde håpet på noen svar her som gir meg vidundermedisin mot slikt...men ser at du har det værre enn meg... Han har dem i hvert fall hele helgen når han skal det....

Det nytter ikke å oppføre seg sånn, det er jo veldig dårlig folkeskikk!

I dag skulle de ha kommet hjem kl 17, de har enda ikke kommet. Eksen presterte å si "det du ikke vet, har du ikke vondt av"!

[Gjest AnonymBruker]

uff! Jeg hadde håpet på noen svar her som gir meg vidundermedisin mot slikt...men ser at du har det værre enn meg... Han har dem i hvert fall hele helgen når han skal det....

Det nytter ikke å oppføre seg sånn, det er jo veldig dårlig folkeskikk!

I dag skulle de ha kommet hjem kl 17, de har enda ikke kommet. Eksen presterte å si "det du ikke vet, har du ikke vondt av"!

Seriøst, nå er klokka snart ti og de har enda ikke kommet hjem? Og han svarer at det du ikke vet har du ikke vondt av?? Steike, hvor forbanna jeg ville ha blitt! Hvor gamle er barna da? Er de ganske små så er det vel forbi leggetida og...

[Gjest Gjest]

Seriøst, nå er klokka snart ti og de har enda ikke kommet hjem? Og han svarer at det du ikke vet har du ikke vondt av?? Steike, hvor forbanna jeg ville ha blitt! Hvor gamle er barna da? Er de ganske små så er det vel forbi leggetida og...

Jeg er far som har vært samværsforelder, og jeg vet det er mye frustrasjon "der ute" blandt mange fedre pga lite samvær.

Nå kan jeg ikke si at dette er situasjonen for dere ettersom jeg ikke vet hvor mye samvær barna har med faren eller hvor mye han ønsker å ha dem, Men realiteten er at noen kan reagere slik du beskriver det om de blir overkjørt og deres ønsker/behov ikke blir sett som like viktig som mors ønsker/behov. Dessuten kan det oppstå mye konflikter de første årene om det blir slik at den ene blir overkjørt. Jeg har snakket med mange fedre opp gjennom årene som har hatt et sterkt behov for å reagere.

Jeg foreslår at dere setter dere ned sammen og diskuterer om det kan være bedre å levere på mandag morgen (rett til barnehage/skole ?) fremfor å levere til deg søndag kveld. Om dere blir enig om en alternativ løsning kan dere skrive en ny samværsavtale uten å involvere ndre enn dere to (dvs "hoppe over" mekler).

Om dette er løsningen kan jeg ikke si sikkert, men det er viktig at far og barnas ønsker blir like viktige som mors ønsker.

[Gjest Gjest (ts)]

Jeg er far som har vært samværsforelder, og jeg vet det er mye frustrasjon "der ute" blandt mange fedre pga lite samvær.

Nå kan jeg ikke si at dette er situasjonen for dere ettersom jeg ikke vet hvor mye samvær barna har med faren eller hvor mye han ønsker å ha dem, Men realiteten er at noen kan reagere slik du beskriver det om de blir overkjørt og deres ønsker/behov ikke blir sett som like viktig som mors ønsker/behov. Dessuten kan det oppstå mye konflikter de første årene om det blir slik at den ene blir overkjørt. Jeg har snakket med mange fedre opp gjennom årene som har hatt et sterkt behov for å reagere.

Jeg foreslår at dere setter dere ned sammen og diskuterer om det kan være bedre å levere på mandag morgen (rett til barnehage/skole ?) fremfor å levere til deg søndag kveld. Om dere blir enig om en alternativ løsning kan dere skrive en ny samværsavtale uten å involvere ndre enn dere to (dvs "hoppe over" mekler).

Om dette er løsningen kan jeg ikke si sikkert, men det er viktig at far og barnas ønsker blir like viktige som mors ønsker.

nå er situsjonen den at faren nekter å lage noen avtale overhode. Vi har altså ingen skriftlig samværsavtale. Jeg har flere ganger forsøkt å komme han i møte om dette, og ønsker også at han skal ha mere samvær med dem. Han nekter å delta på møter hos familievernkontoret også. Og han overholder altså ikke avtalene vi lager sammen. Helt greit at de kom senere hjem, men det må da gå an å si ifra? Det er jo bare vanlig folkeskikk?

[Gjest Jest (ts)]

Seriøst, nå er klokka snart ti og de har enda ikke kommet hjem? Og han svarer at det du ikke vet har du ikke vondt av?? Steike, hvor forbanna jeg ville ha blitt! Hvor gamle er barna da? Er de ganske små så er det vel forbi leggetida og...

nei, de er ikke så små, 8 og 11. de kom hjem 22.30. Skulle vært hjemme kl 17. Hvilket betyr at jeg har kunnet gjøre ingenting annet enn å vente hjemme i disse timene, og når det er ente ganger blir jeg sur!

[Gjest Gjest]

nei, de er ikke så små, 8 og 11. de kom hjem 22.30. Skulle vært hjemme kl 17. Hvilket betyr at jeg har kunnet gjøre ingenting annet enn å vente hjemme i disse timene, og når det er ente ganger blir jeg sur!

Slikt er på ingen måte akseptabelt, med mindre de har vært ute for en ulykke eller liknende og ikke har hatt mulighet til å gi beskjed. Dette må da være tilstrekkelig til å frata far samværsrett med barna, iallfall dersom der skjer mer enn én gang. En far som ikke overholder avtalte tidspunkter og andre avtaler presist, kan ikke fungere tilfredsstillende som rollemodell for barna og må derfor fratas samværsretten, iallfall dersom dette gjentar seg mer enn 1-2 ganger i året. Avvik på 5 minutter fra avtalt tid bør være det meste som kan aksepteres.

[Gjest Kevlarsjäl]

nå er situsjonen den at faren nekter å lage noen avtale overhode. Vi har altså ingen skriftlig samværsavtale. Jeg har flere ganger forsøkt å komme han i møte om dette, og ønsker også at han skal ha mere samvær med dem. Han nekter å delta på møter hos familievernkontoret også.

Ok. Du er sur fordi dere hadde en muntlig avtale om at barna skulle hjem klokken 17, de kom hjem 2230. Det skjønner jeg at du er forbanna for.

Men uten en skriftlig samværsavtale tillater du ham å herje fritt.

Jeg ville tatt en telefon til familievernskontoret, forklart situasjonen i fem setninger, og spurt om råd.

Det er ganske enkelt "hei, jeg heter (navn navnesen) og min eksmann nekter å skrive under på en samværsavtale om våre felles barn, og dette skaper problemer for meg og barna. Han holder ikke muntlige avtaler, og jeg må gjerne sitte og vente. Barna blir også forvirra av uregelmessigheten. Hva kan jeg gjøre og kan dere hjelpe?"

PS: hvorfor ringer du ham ikke? utifra kommunikasjonen du beskriver, virker det som dere smser. Da er det ikke rart han sier ting som "det du ikke vet, har du ikke vondt av.".

Ring ham neste gang du. Lettere å kommunisere da.

[Gjest Gjest (ts)]

Ok. Du er sur fordi dere hadde en muntlig avtale om at barna skulle hjem klokken 17, de kom hjem 2230. Det skjønner jeg at du er forbanna for.

Men uten en skriftlig samværsavtale tillater du ham å herje fritt.

Jeg ville tatt en telefon til familievernskontoret, forklart situasjonen i fem setninger, og spurt om råd.

Det er ganske enkelt "hei, jeg heter (navn navnesen) og min eksmann nekter å skrive under på en samværsavtale om våre felles barn, og dette skaper problemer for meg og barna. Han holder ikke muntlige avtaler, og jeg må gjerne sitte og vente. Barna blir også forvirra av uregelmessigheten. Hva kan jeg gjøre og kan dere hjelpe?"

PS: hvorfor ringer du ham ikke? utifra kommunikasjonen du beskriver, virker det som dere smser. Da er det ikke rart han sier ting som "det du ikke vet, har du ikke vondt av.".

Ring ham neste gang du. Lettere å kommunisere da.

altså: det er HAN som ikke vil ha skriftlig avtale. Jeg skal fortsette å jobbe for å få til dette.

Jeg har ringt familievernkontoret flere ganger, men sålenge min ex ikke vil møte oppder, er det ikke så mye de kan hjelpe med.

Jo, jeg ringte han mange ganger i går, men han tok ikke telefonen. Det er ikke sjeldent at han ignorerer samtaler fra meg. Til slutt sendte jegen SMS, og han ringte meg opp igjen. Det er virkelig ikke jeg som prøver å være vanskelig her....

[Gjest AnonymBruker]

Beklager å si det, men du kan ikke oppdra en voksen mann. Du kan like gjerne slutte med en gang. Jeg prøvde nemlig i mange år før jeg skjønte det. I mellomtiden så utsatte jeg ungene for mindre gode opplevelser fordi jeg prøvde å få far til å være far. Jeg strakk meg lenger enn langt. Hadde vært så mye bedre å bare akseptert at sånn var han og ikke brukt tid og krefter på å endre det. Tid og krefter jeg kunne ha brukt på ungene.

Skriftlig samværsavtale har null betydning så det trenger du ikke å stresse med. De er like lette å bryte.

Far er voksen og må selv ta ansvar for sine avgjørelser. Dessverre går det ut over ungene og deg og det er ingenting du kan gjøre. Ja, jeg vet at dine planer stadig må endres og du blir den som prøver å glatte over det hele ovenfor ungene.

Dersom du skal bort en helg så har backup når det gjelder barnevakt. Du vet jo at du ikke kan stole på far.

Hva skjer dersom du ikke er hjemme kl. 7 en søndagsmorgen? Hvordan tror du ungene føler seg når de står på døra de kl. 7? De skjønner en hel del allerede.

Stine

[jomfrua]

altså: det er HAN som ikke vil ha skriftlig avtale. Jeg skal fortsette å jobbe for å få til dette.

Jeg har ringt familievernkontoret flere ganger, men sålenge min ex ikke vil møte oppder, er det ikke så mye de kan hjelpe med.

Jo, jeg ringte han mange ganger i går, men han tok ikke telefonen. Det er ikke sjeldent at han ignorerer samtaler fra meg. Til slutt sendte jegen SMS, og han ringte meg opp igjen. Det er virkelig ikke jeg som prøver å være vanskelig her....

Det hadde ikke hjulpet noe mer med skriftelig avtale, tro meg. Er han i det lunet at han blåser en lang marsj i om du har det uforutsigbart så er han det med eller uten en avtale.

Du kan kalle inn til tvungen mekling. Da er han nødt til å stille til samtale. Stiller han ikke da, så vil det bli brukt mot han i en eventuell rettsak, så får du vurdere om du skal bruke en slik "trussel" eller om det bare blir trussel uten konsekvens.

Jeg har levd/lever slik du lever nå. Jeg har også stått i vinkel og prøvd å få ting forutsigbart. Det eneste jeg har oppnådd ved å korrigere en som ikke overholder avtaler er en masse dritt/utskjelling med unger tilstede........og tro meg, det er ikke verdt det. Jeg tror at for x så har det blitt det stedet han kontrollerer......tenk, han kan vri deg rundt i frustrasjoner og selv kontrollere hvor mye det skal vris...... det handler om makt kamp.

Så da har du 2 alternativer:

1. Drit i det.....hev deg over det. Ikke irriter deg, legg planer som gjør at du kan forholde deg rolig til dette uten å bruke masse negativ energi. For det er IKKE NOE der å hente for deg.

2. Du kan være full av frustrasjoner og gi han full pott på den kontrollen tror han har og hvordan han vil "leke" med deg.

Husk at barna blir eldre. Du behøver ikke være hjemme når de kommer hjem. Jeg er aldri det - men ungene ringer meg når de har kommet og vips så er jeg hjemme. Jeg avtaler nå med ungene - når de kommer hjem.

Husk at ungene blir fort eldre, så ikke gidd å legg så mye energi i dette.......vips så er det ingen problemstilling mer

[Wildy]

Og som hovedomsrogsforleder har man ingen muligheter til å gjøre noe som helst med samværforeldre som gjør hva den vil.....

Jeg har også sittet mange ganger og ventet. Jeg har sagt nei til å være med på ting fordi ungene skal komme hjem da og da, og ender med å sitte hjemme og vente på barn som ikke kommer når de skal. Nå begynner det å løse seg, fordi de er så store at de ikke lengre er avhenging av far som bringer, de drar selv. Og avtaler direkte med meg. Mye enklere og mer forutsigbart. Far er sur som ei potte, og mener jeg motarbeider han. Men nå har jeg forøkt i snart ti år, og er rett og slett lei. Han har ingen plikt til å ta hensyn til mitt liv, akkurat den har han vært veldig tydelig på i alle de år. Men nå når jeg ikke lengre bryr meg om hva som passer best for han og hans liv, da er det plutselig et problem.....

Jeg har sluttet å styre verre enn verst for å få timeplanen med unger, overnattinger, filmkvelder,bursdagsfeiringer,kontaktsamtaler, meg i turnus, samboer som er mye borte fra hjemmet pgs jobb OG samværshelger og hva som passer far til å gå i hop. Passer det for meg å ha kontaktsamtale på en tirsdag på dagtid, ja så tar jeg den timen.Passer det best for oss å ha pysjfest på en samværshelg, ja så har vi det da. Om jentene ønsker overnattingsbeøsk her hjemme selv om de egnetlig skal til far så er det helt greit. Er torsdag hvor de skal til far den eneste kvelden i uka hvor vi alle får til å dra på kino sammen, ja så gjør vi det og jentene drar til far en dag senere. Skal far på kjærestetur sammen sin nye dame i samværshelg, ja så mister han faktisk den helgen, det er hans valg. Han får ikke lengre skalte og valte med hverken min eller jentenes tid som det passer han best......