Ruset lillebror

[Gjest AnonymBruker]

Velger å poste som anonym for å ikke bli gjenkjent.

Lillebroren min ruser seg. Han har havnet hardt ut på kjøret, ruset seg i over et år. 17 år nå.

Nylig fant foreldrene mine han liggende i senga OD. Full fart til legevakta og innlagt på sykehuset.

FY faen så mange tanker som strømmer i hodet mitt når noe slikt skjer.

Når jeg fikk meldingen om hva som hadde skjedd så sa jeg det til han jeg var med. Han begynte å fleipe om det. Da klikket det totalt for meg. Resultat: forstuet håndledd, X antall slag.

Første gang i livet mitt jeg har sett far grine. Helvete!

Håper alt ordner seg til slutt, det river familien i filler!!!

Måtte bare få ut litt aggresjon!

[mizzgirly]

Det beste man kan gjøre er nok å ta med seg lillebroren din på ei hytte midt oppi fjellheimen i en lang periode. For så å flytte på seg.. Da blir han tvunget til å slutte.

Lykke til

[Piper]

Det beste man kan gjøre er nok å ta med seg lillebroren din på ei hytte midt oppi fjellheimen i en lang periode. For så å flytte på seg.. Da blir han tvunget til å slutte.

Lykke til

Er faktisk enig emd dette forslaget, for han må bort fra dette og da veldig langt bort. Og han bør avvennes før dere eventuelt flytter, og dere bør flytte såpass langt at han ikke bare kan ta en buss for å komme dit. Han må rett og slett bytte miljø, etter han er avvent.

[Gjest AnonymBruker]

TS her!

Han har sagt seg ja til avvenning.

Ser også at det vil bli et problem når han faller tilbake til gamle venner! Ser dessverre ut som eneste mulighet er å flytte langt vekk slik dere kåpepeker.

Klarer ikke å sette meg inn i tankene til en narkoman da viljestyrken min er enormt sterk.

Samme hvor rett deres forslag er så er det en hekkans prosess!

[Gjest AnonymBruker]

Det beste man kan gjøre er nok å ta med seg lillebroren din på ei hytte midt oppi fjellheimen i en lang periode. For så å flytte på seg.. Da blir han tvunget til å slutte.

Det er ikke slik avhengighet fungerer. De fleste som sprekker gjør det mellom 6 og 12 måneder etter at de er tilbake fra avrusning, så dette har ingenting med det fysiske å gjøre.

Folk ruser seg fordi noe har gått galt i livet deres, eller fordi de kjeder seg. Hjelp han å fiks dette, så ordner resten seg også.

Jeg har truffet mange i dopmiljøet som ble utsatt for hytte i fjellheimen, eller folkehøyskole i gokk da de var tenåringer, og det eneste det gjorde var å gi dem en pause fra rusen. Noen fant seg nye ruskompiser i gokk, noen tok første buss hjem igjen og noen var rusfri og sporty i ett helt år, og fortsatte med akkurat det samme når de var hjemme igjen, men hadde lært å skjule det for resten av familien. Sorry, men hestekur hjelper ikke.

Til TS: Du kan jo prøve å kontakte Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) De har egne støttegrupper og hjelpetelefon for pårørende.

http://www.motstoff.no

[Gjest AnonymBruker]

Hadde det vært så enkelt som å flytte langt unna... Rusmisbrukere finner et rusmiljø uansett hvor de flytter. Det er en magneteffekt.

Få ham inn på DPS (driftspsykisatrisk senter). Der får han tilbud om helhetlig terapi. Han må ha direkte henvisning fra lege. Min erfaring er at DPS er et utrolig bra tilbud, og jeg tror det er det aller beste dere kan gjøre for ham nå.

Ønsker dere lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Hadde det vært så enkelt som å flytte langt unna... Rusmisbrukere finner et rusmiljø uansett hvor de flytter. Det er en magneteffekt.

Få ham inn på DPS (driftspsykisatrisk senter). Der får han tilbud om helhetlig terapi. Han må ha direkte henvisning fra lege. Min erfaring er at DPS er et utrolig bra tilbud, og jeg tror det er det aller beste dere kan gjøre for ham nå.

Ønsker dere lykke til

Øøøøøh!!??

Min erfaring med DPS er at det er REINSPIKKA PISSPREIK!

Er sykepleier som i studietiden var utplassert på Gaustad. Der var miljøarbeiderne ufaglærte drittunger på 18- 25 år som i 3 av 5 tilfeller "egentlig" var musikere (Les: Tapere som aldri kommer til å bli noe i livet, og det eneste høydepunktet deres blir en cd som noen venner og familie kjøper). Og disse menneskene var de som satt ute blandt rusmisbrukerne med sine post- hallusinasjoner og vrangforestillinger.

Nei fy faen for et høl. DPS og psykiatriske avdelinger i Norge er bare piss. Disse erfaringene gjorde jeg meg på Gaustad og Alna. STYR UNNA!

Det toppet seg helt for meg når jeg stod på medisinrommet og hørte en av miljøarbeiderne prate med en pasient. De kjente hverandre fra tidligere gjennom felles venner og snakket om en fest de hadde vært på (nå burde det ringe røde varsellamper for lengst, avskjed av ansatte og GRUNDIG gjennomgang av psyk.helsevesen i Norge!!). Jeg holdt kjeften min, for jeg var ikke særlig populær som student der, etter at jeg hadde prestert å fortelle samtlige i plenum hva jeg syntes om jobben de gjorde og behandlingsmetodene deres. Jeg krøp som en bikkje for dem, og de sukket sine vante "ja, ja... Han kommer nok tilbake skal du se :D" når en pasient ble utskrevet...

JEG MENER at DU og HVER enkelt medlem av familien må forklare lillebroren din sine følelser, redsler og tanker rundt det han gjør, så han VET hvor ALVORLIG dette er!

DERE må støtte ham. DERE. IKKE rockere på nitten uten noen utdannelse kan hjelpe din bror. Styr unna psyk. Der møter han likesinnede og stoff vil han få tak i på avdelingen av andre pasienter.

FLYTT langt vekk. Vær mye sammen som en familie. Venner er ikke så viktig. Prøv å bli mer venner dere i familien i mellom. Når han har vært uten stoff i en fire fem år og begynner på utdannelse, etc. så vil du nok se at han også har modnet til. Jeg ønsker dere all lykke videre! Lykke til!!

[Gjest AnonymBruker]

Da klikket det totalt for meg. Resultat: forstuet håndledd, X antall slag.

?? Hæ? Banka du kompisen din??

[Gjest AnonymBruker]

Jeg velger også å være anonym nå..

Jeg har vært gjennom det samme. Lillebror havnet med feil venner. Med ADHD var det lett å rømme i hasjrusen. Det utviklet seg. Han prøvde syre og pepper. Det var det han selv fortalte meg. Fra han var 16 til han var nesten 18. Å se sin egen lillebror komme hjem rusa... Både jeg og mamma hadde mistanke, og da han kom hjem den dagen var det et faktum.

Han kunne fortelle meg at han hadde begynt å deale for å få mer. Han husket ikke sist han hadde dusja eller pussa tenna sine.

I dag er han clean. Men sitter igjen med sosial angst. Det var prisen han måtte betale.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Men du er ikke alene. Det er fælt å se sin egen lillebror ødelegge sitt eget liv..

[Piper]

Hadde det vært så enkelt som å flytte langt unna... Rusmisbrukere finner et rusmiljø uansett hvor de flytter. Det er en magneteffekt.

Få ham inn på DPS (driftspsykisatrisk senter). Der får han tilbud om helhetlig terapi. Han må ha direkte henvisning fra lege. Min erfaring er at DPS er et utrolig bra tilbud, og jeg tror det er det aller beste dere kan gjøre for ham nå.

Ønsker dere lykke til

De fleste jeg kjenner gjemmer seg bak det at det ikke løser noe å flytte, uansett hva slags problemer enkelte står i. Jeg er helt uenig i dette, for jeg tror det av og til hjelper. Og jeg skulle ha prøvd alt, og da mener jeg alt, før jeg ga opp noe som helst.

og jeg er heller ikke enig i at DPS er den rette løsningen alltid, for noen kanskje, men langt i fra alle. Kjenenr flere som har vært i det systemet, der de fleste ikke ahr kommet ut med noe godt resultat. Derimot kjenner ejg noen som ahr tatt med seg poden på hytte på fjellet, mens den andre fant et nytt sted å bo, og etter noen måneder påf jellet har de flyttet med veldig gode resultater. Det er faktisk over halvparten som er rusfri i dag, og det vil nå jeg si er et meget godt resulatet.

Men veldig mange ønsker ikke å flytte, for det trygge er ofte det beste. Men jeg tror ikke det er sunt for en narkoman å komme tilbake til det gamle miljøet igjen, der alle vennene er. Og det er heller ikke like enkelt ås tarte helt på nytt på hjemstedet der kameratene er, for da er det faktisk lettere å starte på nytt på et helt nytt sted. Ikke det at det er enkelt å starte på nytt, men du får en ny start der ingen kjenenr deg og du er ikek den narkomane som alle i nabolaget kjenner til.

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

?? Hæ? Banka du kompisen din??

Ja! Når jeg sier at lillebroren min har blitt innlagt på sykehuset pga od, og det er ustabilt med han. Når han da presterer å begynne å le. Trenger ikke si mer.

Takker alle andre for innspill. Uvisst hva som kommer til å skje. Har pratet med noen på rus-telefonen for noen dø-nakker, de er jo ikke kompetente til å hjelpe!

[The Kitten]

TS her!

Han har sagt seg ja til avvenning.

Ser også at det vil bli et problem når han faller tilbake til gamle venner! Ser dessverre ut som eneste mulighet er å flytte langt vekk slik dere kåpepeker.

Klarer ikke å sette meg inn i tankene til en narkoman da viljestyrken min er enormt sterk.

Samme hvor rett deres forslag er så er det en hekkans prosess!

Men selvkontroll har du ikke.

[Gjest Blondie65]

De fleste jeg kjenner gjemmer seg bak det at det ikke løser noe å flytte, uansett hva slags problemer enkelte står i. Jeg er helt uenig i dette, for jeg tror det av og til hjelper. Og jeg skulle ha prøvd alt, og da mener jeg alt, før jeg ga opp noe som helst.

Og jeg ville ikke prøvd noe som jeg har sett feilet hos andre. Flytte til avrusing langt langt vekk i stan, bosette seg på landsbygden, mange rusfrie år. Flytte til storbyen, på heroin igjen etter 3 uker.

Sånn går det når man fikser rusen og ikke årsaken til rusen: store psykiske problemer med utspring i hendelser i ung alder.

og jeg er heller ikke enig i at DPS er den rette løsningen alltid, for noen kanskje, men langt i fra alle. Kjenenr flere som har vært i det systemet, der de fleste ikke ahr kommet ut med noe godt resultat.

Jeg tror at man må ha individuell behandling av det faktiske individet man har foran seg. Jeg vet om en ungdom som ble tvangsinnlagt på psykiatrisk ungdomsklinikk etter å ha blitt funnet ruset i en grøft. Vedkommende tilbragte nærmere et år bak lås og slå, bortsett fra en og annen kontrollert perm. I dag er vedkommende ute igjen og klarer seg bra.

Derimot kjenner ejg noen som ahr tatt med seg poden på hytte på fjellet, mens den andre fant et nytt sted å bo, og etter noen måneder påf jellet har de flyttet med veldig gode resultater. Det er faktisk over halvparten som er rusfri i dag, og det vil nå jeg si er et meget godt resulatet.

Jeg er glad for at dette fungerte for de du kjenner. Jeg er helt enig i at dette kan fungere for noen - men jeg tror ikke fungerer for de som ruser seg som selvmedisinering pga psykiske problemer. Flukten til fjellet blir en erstatning for flukten i rusen og med mindre denne flukten også følges opp med god behandling og mestringsteknikker overfor psykiske problemer så kan man risikere at flukten bare blir en midlertidig løsning. Det samme synet har jeg på å erstatte rus med Jesus.

Men veldig mange ønsker ikke å flytte, for det trygge er ofte det beste. Men jeg tror ikke det er sunt for en narkoman å komme tilbake til det gamle miljøet igjen, der alle vennene er. Og det er heller ikke like enkelt ås tarte helt på nytt på hjemstedet der kameratene er, for da er det faktisk lettere å starte på nytt på et helt nytt sted. Ikke det at det er enkelt å starte på nytt, men du får en ny start der ingen kjenenr deg og du er ikek den narkomane som alle i nabolaget kjenner til.

Som sagt er jeg ikke helt fremmed for at du har et poeng her. Jeg mener likevel at flytting må være en del av et større konsept. Men det er klart at man ikke forblir rusfri dersom man omgås venner som ruser seg? Det er vel ikke stas å være nykter midt i blant rusede venner. Samtidig klarer tidligere alkohollikere å omgås mennesker som drikker uten å drikke selv, men det er vel neppe deres tidligere drikkekamerater de omgås.

[MarilynM]

Men selvkontroll har du ikke.

Hva faen skal det bety? Man fortjener da et slag i trynet om man kødder med at lillebroren har tatt overdose!! Jeg ville ihvetfall klikket i vinkel om noen hadde køddet med at min søster var i fare for å dø!

Til TS: Få han på avrusning, men vær klar over begrensningene i Norsk helsevesen. Til syvende og sist er det de pårørende som må ta ansvaret for å få personen frisk/nykter igjen, snakker av egen erfaring.

Har selv en svært Psyk lillesøster som har vært ut og inn av systemet i nesten 10 år, og det er fortsatt jeg og foreldrene mine som må ordne opp i kriser. Støtter forslaget om å ta ham med ut i huttiheita og holde ham der i perioden etter avrusningen, og deretter flytte langt vekk fra alle kjente. Han er ennå ung, og heldigvis ikke myndig, så det er viktig å ta tak før han blir 18. det blir mye værre da, når leger og institusjoner nekter dere opplysninger og innblikk i behandling og tilstand..

Lykke til!!!

[LineGourmet]

Folk ruser seg fordi noe har gått galt i livet deres, eller fordi de kjeder seg. Hjelp han å fiks dette, så ordner resten seg også.

Jeg har truffet mange i dopmiljøet som ble utsatt for hytte i fjellheimen, eller folkehøyskole i gokk da de var tenåringer, og det eneste det gjorde var å gi dem en pause fra rusen. Noen fant seg nye ruskompiser i gokk, noen tok første buss hjem igjen og noen var rusfri og sporty i ett helt år, og fortsatte med akkurat det samme når de var hjemme igjen, men hadde lært å skjule det for resten av familien. Sorry, men hestekur hjelper ikke.

Signerer denne. Dere kan prøve å ta han vekk fra det vante miljøet, men i bunn og grunn så er han fortsatt ung - og er han ikke klar for å slutte å ruse seg så hjelper ingenting av hva dere gjør. Det du kan håpe på er at du og familen får så god kontakt med han, og når inn til han, at han innser hvor mye hans handlinger sårer dere, og at dere bryr dere om han. Et tips vil være å dempe aggresjonen maaaaaange hakk så får man snakke på et nivå hvor man skjønner hverandre. F.eks om følelser

[Chakoya]

Kjære deg!

Først og fremst i denne tiden ville jeg nå skaffet meg noen å snakke med om alt det vonde du nå går gjennom. Å ha en lillebror som er avhengig av stoff er vanskelig. Det er ditt kjære familiemedlem det nå gjelder.

Om din bror skal på avrusning skal han gjennom et apparat som er ganske hardt for en rusmisbruker.

Du ønsker å forstå hva din lillebror skal gå gjennom foreslår jeg at du bør ha noen å snakke med som kan hjelpe deg å sortere ut litt ting. Forklare deg ting osv.

Jeg lurer på: Ønsker han seg inn på avrusning p,g,a seg selv og ønsker å ha en endring i livet sitt, eller føler han seg ¨presset¨ til å prøve avrusning og derfor sier ja?

Eller er det avrusning for ¨ok la os prøve¨ sin skyld?

Kanskje tidlig å spørre, men jeg synes det er et nødvendig spørsmål å stille. Fordi det har ofte mye å si for rusmisbrukeren.

Dersom det siste er muligens motivasjonen for å slutte liten.

Men dersom det er etter eget høyest ønske, er motivasjonen for å ville slutte enda større.

Vet du eventuelt hvilke narkotiske stoffer han har brukt? Om det er piller det går i eller flytende masse. Eventuelt om han har begynt å skyte heroin i armen/lår/hals/ben.

Viljestyrke har mye å si! Det samme har støtte fra familie og hjelpeapparat også.

Han må også gå gjennom skammen over å ha påført dere smerte. Og ikkeminst seg selv.

Mange rusmisbrukere skammer seg innerst inne over alt det dem har påført familien, og dette gjør det ofte vanskeligere for dem å skulle prøve å bli rusfrie.

En del lever i sin egen sorg over å ha påført andre den smerten og fortsetter å ruse seg.

Det er viktig å fortelle den som er rusmisbruker at han er verdifull og at dere er fremdeles glade i han, og aller største ønske er at han skal klare å bli rusfri. Men at han må ta den tiden han trenger. Det hjelper lite å være utålmodig og mase.

Man må også snakke fornuftig med rusmisbrukeren, om veien videre. Og at det går ann å slutte på det og bli rusfri! Det finnes muligheter.

Det kan hende han klarer seg i noen mnd, og faller utpå igjen. Og at dere må gjennom mye skuffelser. Det kommer veldig an på hva broren din er istand til å gjøre, og hva han vil gjøre.

Vennene blir nok noen han må møte/se på gaten, butikken, overalt, dersom han skal oppholde seg i hjemme området. Det gir alltid et lite ekstra problem p.g.a man føler seg lett fristet til å gå sammen med dem man kjenner fra det miljøet.

Andre igjen er veldig bevisste på at dem ikke ønsker å han noe med dem folka å gjøre mens dem prøver å bli nykter osv.

Som pårørende til din lillebror ville jeg undersøkt litt her og der.

Det er masse informasjon å få, og mange er villige til å hjelpe.

Ville ha kontaktet forskjellige steder og fått ut litt informasjon både her og der for å sjekke diverse ting. Dersom du ønsker informasjon. All informasjon du får er det ikke sikkert du kommer til å like. Så noen ganger kan det være lurt at din mor og far eventuelt tar grov informasjonen. Og kanskje deler litt informasjon med deg. Osv.Men dette må bli litt opp til deg også. Men ta ikke inn for mye informasjon på en gang. La gjerne ting få synke litt først så du ikke blir forvirret, skremt, osv av diverse ting.

Det er ikke noen nummer 1, og 2 lister jeg ville startet med. Ville bare prøvd her og der.

Narkomanens Pårørende

Narkoman.net

Anonyme Narkomane

Landsforbundet mot stoffmisbruk

Narkomanens pårørende facebook

Al-Anon

Disse kan også en del om rusavhengighet selv om dem skriver mye om alkohol.

(Kjenner noen som har gått der i forhindelse med familiemedlemmer innen rus (Narkoman)

Al-Anon og NA kjører begge trinnprogrammer innenfor rusproblemområder.

Blåkors

Ellers finnes det mange forskjellige hjelpeinstanser for forskjellige folk. Men det er ikke alle som fungerer for alle. Mens noen igjen fungerer for andre.

Ønsker deg all lykke til Husk det er lov å være lei seg å fortvilet. Finn noen å snakke med følelsene dine nå, som kan være en støtte for deg. Det trenger du!

Endret 26. juli 2010 av Chakoya

[Gjest SmallTalk]

Ts: Jeg hadde sannsynligvis også banka opp kompisen min dersom han hadde begynt å kødde hvis broren min hadde liggi på sykehus døden nær. Det tror jeg det er ganske mange som hadde gjort, de tør bare ikke innrømme det.

Den eneste personen som kan få broren din ut av rusen er han selv, og for at det skal gå, må han være motivert for det selv. Brutal sannhet, ja, men det er dessverre sånn det er. Det eneste dere kan gjøre er å støtte han i opp og nedturer og å holde han unna stoff når han vil tilbake.

Det er viktig at han kommer seg inn på avrusning før han fyller 18, da er rettighetene og aparatet mye bedre. Men sørg for at han kommer til et sted hvor det faktisk er kontroller med hva som skjer. Det er ekstremt mange steder hvor ungdommene får fortsette å ruse seg, selv om de egentlig er lagt inn på avrusning.

Personlig så må jeg si at jeg har dårlig erfaring med avrusningsaparatet i Norge. Har ei venninne som døde av OD 19 år gammel, etter å ha vært i aparatet i 2 år, og en fetter som døde av abstinenser rett før han skulle inn på avrusning 20 år gammel. Det var etter at han hadde brukt ett år på å komme seg inn på en avrusningsklinikk hvor han ikke hadde noen bekjente.

Flytte er det også mulig at dere må. Det er nemlig enda enklere å skli utpå igjen der hvor man har gamle ruskompiser.

[Zerox]

Det er ikke slik avhengighet fungerer. De fleste som sprekker gjør det mellom 6 og 12 måneder etter at de er tilbake fra avrusning, så dette har ingenting med det fysiske å gjøre.

Folk ruser seg fordi noe har gått galt i livet deres, eller fordi de kjeder seg. Hjelp han å fiks dette, så ordner resten seg også.

Jeg har truffet mange i dopmiljøet som ble utsatt for hytte i fjellheimen, eller folkehøyskole i gokk da de var tenåringer, og det eneste det gjorde var å gi dem en pause fra rusen. Noen fant seg nye ruskompiser i gokk, noen tok første buss hjem igjen og noen var rusfri og sporty i ett helt år, og fortsatte med akkurat det samme når de var hjemme igjen, men hadde lært å skjule det for resten av familien. Sorry, men hestekur hjelper ikke.

Til TS: Du kan jo prøve å kontakte Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) De har egne støttegrupper og hjelpetelefon for pårørende.

http://www.motstoff.no

Jeg signerer ogsaa denne. Det samme gjelder ofte for andre problemer som usunn livsstil og overspising.

[Gjest AnonymBruker]

Ville bare ønske dere lykke til!

Jeg har vært utfor noe ganske så likt. Yngste søskenen min ruset seg mye i alderen fra 13-17, heroin, E, kokain, hasj, ja det meste.

H*n var regelrett ikke glad i seg selv, var utsatt for en del mobbing, kjedet seg og følte at livet ikke var verdt å leve. Det er noen tøffe runder.

Familien vår valgte å ta kontakt med blant annet barnevernet. Det finnes noen behandlingsformer (husker ikke hva de het nå), hvor de går inn med psykologer inn i familien og ser på hvordan man kan endre hele familien og ikke bare den med et rusproblem. Det er ofte hjemme problemene starter, man er ikke sammensveiset, man er ikke en familie, men bare mennesker som bor under samme tak.

Det jeg har lest, er at denne behandlingsformen har veldig gode tall. Ungdommen blir behandlet i sitt vante miljø, de går gjerne inn i venneflokken, skolen og ungdommens nærmiljø for å se på hva de kan endre. Som flere andre her sier, det å sende ungdommen på en eller annen "anstalt" har faktisk ikke så gode tall som man skulle ønske. Jeg har selv erfaring med hvordan det er på slike kollektiver. Av totalt 50 ungdommer som var innom et kollektiv på noen år, så var det 3-4 stykker som holdt seg nyktern da de var ferdig med behandlingen... Ikke gode odds...

Det viktigste en familie kan erkjenne, etter min erfaring, er å innse at dette er et familieproblem, ikke bare ungdommens.

Ønsker dere masse lykke til!!