Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest gjest1
Skrevet

Er samboer med en mann som har 2 barn som er 12-13 år. Har selv et barn på 13 år.

Når mitt barn har besøk har er de på hans soverom(det er et stort soverom). orker ikke å ha han og kompiser sittende/hengende i stua (tror heller ikke han/de er intresert i det). Når hans barn har besøk sitter de i stua gjerne forann dataen eller så sitter de å snakker og fniser..de har også et stort soverom.

Hvis far ber de om å være på soverommet kommer det bare et: NEI....så er vi ferdig med det.

Blir litt sliten av å ha stua fullt av barn/tennåringer (de kan være fra 2 til 4 stykker til sammen) når jeg kommer fra jobb og i helger annen hver uke...

Er jeg sær? eller hvilke tanker gjør dere dere?

vil legge til at jeg har ikke sagt noe negativt til far eller barna om dette for det er jo egentlig ikke min sak.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Glemte å legge til at jeg ikke er den onde stemoren...har et greit forhold til barna.

Hvordan har dere det dere som har barn i beg av tenårene?

Gjest Gjest
Skrevet

Dette må du snakke med ham om. Punkt slut.

Her i huset må unger/ungdommene være på rommet eller loftsstua når de har gjester. (Vi har mange unger og stort hus av nettopp denne grunn)

Vi voksne må få ha et sted i fred.

Skrevet

Kan ikke du gå på ditt soverom og sette deg, da, dersom ungdomsstøyen plager deg? Hvorfor er det greiere at tenåringer skal måtte sitte på soverommet sitt med gjester enn at foreldrene skal gjøre det?

Skrevet

Kan ikke du gå på ditt soverom og sette deg, da, dersom ungdomsstøyen plager deg? Hvorfor er det greiere at tenåringer skal måtte sitte på soverommet sitt med gjester enn at foreldrene skal gjøre det?

Mener du det at foreldrene skal gå på soveromet for at barn/tennåringer skal sitte med venner på stua og støyer?

Hvor gammel er du? og unger har du vel egentlig ikke.

soverommet er stort det med sofa og salong bord så om det hadde vært ei loftsstue hadde det vært noe av det samme hvis en ser bort i fra at der i tillegg står 2 senger.

Mulig jeg er sær ja og heller burde ha gått på soverommet :jepp: ? Fordi stua er fullt av "barn"..... :fnise:

Gjest Chickpea
Skrevet

Kan ikke du gå på ditt soverom og sette deg, da, dersom ungdomsstøyen plager deg? Hvorfor er det greiere at tenåringer skal måtte sitte på soverommet sitt med gjester enn at foreldrene skal gjøre det?

Fordi de fleste barn/tenåringer har et annet forhold til rommet sitt, en hva voksne har til sitt soverom??

Skrevet
Hvis far ber de om å være på soverommet kommer det bare et: NEI....så er vi ferdig med det.
skriver du. Så skjønner barna at det er barna som bestemmer og ikke far.

Faren må bli med konsekvent med meningene sine. Dersom han velger å gå inn i en slik konfrontasjon som å be dem gå inn på soverommet bør han også fullføre det. Hvis ikke er setningen uten mål og mening, og er igrunn lite vits å si i det hele tatt.

Ellers synes jeg dere alle skal komme frem til en felles løsning. Har full forståelse at det kan være slitsomt til tider å ha besøk, og at dem skal sitte i stuerom. Men samtidig tenker jeg at en må holde ut litt også. Huset/stuerommet er også dems tilholdsted. Dere alle bor tross alt under samme tak. Følelsen av å være velkommen i egen stue for alle tror jeg er like viktig.

Her hjemme lar jeg stesønn bruke stuen av og til når han har besøk. Da ser dem gjerne film, sitter og spiller sammen eller andre ting. Da serverer jeg dem gjerne noe godt å spise, eventuelt drikke og er gjestfri ovenfor hans venner. Ellers går jeg til et annet rom og gjør ting jeg har å gjøre der inne en stund.

Det hender vi har både 2-3 venner på besøk som bruker stuerommet. Dersom de blir høyrøystet, springer og hojer osv må de eventuelt bruke hans rom, eller gå ut.

Dere kan avtale med barna for eksempel at de skal få lov til å være litt i stua. Men etter en stund må de enten gå på rommene sine, eller ut.

Ingen trenger/må å oppholde seg flere timesvis i ei stue dersom besøk varer så lenge.

Og lydnivået er kanskje forskjellig ifra de eldres alder (voksne), og barnas alder.

Spørs litt på hva aktiviteter som foregår.

Prøv å kom frem til noe alle parter kan føle seg fornøyde med. Her tror jeg man må både gi og ta.

Lykke til :)

Skrevet

Hvorfor er det greiere at tenåringer skal måtte sitte på soverommet sitt med gjester enn at foreldrene skal gjøre det?

Eh....kanskje fordi det faktisk er foreldrene som eier huset? Som betaler lån og regninger? Det er noe nytt i tiden det at barn skal ha samme "rettigheter" som voksne. For noe tull - det hadde vi aldri da jeg vokste opp heller.

Men når det er sagt - det er selvsagt koseligst om alle kan trives sammen på samme område i huset. Jeg forstår allikevel TS, som ikke sier at hun aldri vil ha barn i stua, men som sier at hun synes det er for mye av det. At hun ønsker litt ro når hun kommer hjem fra jobb og slikt - ja, det forstår jeg godt!

Skrevet

Takker for svar.

Er kansje ikke så sær alikevel, når jeg blir sliten av gjester i times vis :jepp:

Må legge til at vi er 8 stk når hele fammen (barn/voksne barn) er samlet og for meg er det vikktig alle føler seg velkommen når de kommer hit.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du høres ut som min mor. Hun liker ikke å ha ungdommer i stuend heller. Så vi er alltid hos noen andre hvor vi er enten mer velkommer eller har en egen plass å være. Orker ikke å måtte sitte på rommet mitt hver gang jeg har besøk.

Det foredre ikke tenker på er at... de ville aldri tatt med sine venner inn på romme når de kom på besøk. Det er ikke alltid like kjekt å sitte på en seng å se på film og sånn. Nå vet ikke jeg hva slags møbler barna har på rommet da.

Jeg har however en venn som har rommet sitt delt i to med skillevegg. På en side sover han og på andre siden har han en sofa og TV. Der sitter vi ofte fordi det blir liksom en TV stue selv om det er rommet hans.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

:)

Det er tydelig at det stor forskjell i alder på de som diskuterer her!

Selv om barna bor hjemme og har all rett til å være hjemme, så er det nå likevel vi voksne som bestemmer. Og når jeg kommer hjem fra jobb så vil jeg ha fred og ro, jeg vil lese avisen og jeg vil se på nyhetene. Jeg vil prate med min samboer og slappe av. Det er til syvende og sist vi som bestemmer i vårt hus. Og barna har både tv og data på rommet, så det er langt fra noen straff å være der.

Skulle jeg gå på soverommet i senga og lese avisen, sånn at barna mine fikk regjere i stua? I mitt hus?

Når de har et eget rom de kan være på? Har ingenting i mot at ungene mine har besøk og at de er sammen med oss, men det blir litt i overkant å ha dem sammen med oss hele tiden. De har et litt annet energinivå, for å si det sånn. Og jeg synes jeg skal få lov å slappe av i mitt eget hjem. Man slapper ikke av på samme måten når man har besøk.

Det er hvertfall tydelig at enkelte her fortsatt bor hjemme, og ser saken bare fra sin egen side. Vent til dere flytter hjemmefra og får deres egne barn, sier nå jeg.

Du som skrev over meg her; Nei, vi foreldre liker ikke å sitte på vårt soverom, men det er fordi det stort sett er bare seng og klesskap der inne. Barna har mye mer enn dét på sitt rom. Og problemstillingene er heller; Ville du like om dine foreldre kommer inn på ditt soverom med alle vennene sine for å henge når du har behov for å være i fred?

Det er ikke snakk om å ikke like ungdommer, men det er da ikke noe rart at man ikke vil henge med andres barn dagen lang.

Skrevet

Du høres ut som min mor. Hun liker ikke å ha ungdommer i stuend heller. Så vi er alltid hos noen andre hvor vi er enten mer velkommer eller har en egen plass å være. Orker ikke å måtte sitte på rommet mitt hver gang jeg har besøk.

Det foredre ikke tenker på er at... de ville aldri tatt med sine venner inn på romme når de kom på besøk. Det er ikke alltid like kjekt å sitte på en seng å se på film og sånn. Nå vet ikke jeg hva slags møbler barna har på rommet da.

Jeg har however en venn som har rommet sitt delt i to med skillevegg. På en side sover han og på andre siden har han en sofa og TV. Der sitter vi ofte fordi det blir liksom en TV stue selv om det er rommet hans.

Foreldre forstår nok dette, men som foreldre er det faktisk ikke alltid like kjekt å ha stuen full av ungdom. Man ahr behov for å slappe av litt, om man er i full jobb. Og er man over 18 år, kan man kanskje flytte hjemmefra, for da kan man ah så mye besøk man bare ønsker. Det er hjememt til familien, men foreldrene bestememr faktisk i dette hjemmet, om de ønsker å ha stuen fulla v ungdom eller ikke.

Mine barn har en sofakrok på rommene sine, og der kan de fint ha venner på besøk. de må ikke sitte i stuen, selv om de gjør det av og til likevel.

Men som ungdom tenker man bare på seg og sitt, og har liten eller ingen forståelse for at selv foreldre behøver å slappe av litt av og til. Og det gjør man ikke med stuen full av ungdom.

Skrevet

:)

Det er tydelig at det stor forskjell i alder på de som diskuterer her!

Selv om barna bor hjemme og har all rett til å være hjemme, så er det nå likevel vi voksne som bestemmer. Og når jeg kommer hjem fra jobb så vil jeg ha fred og ro, jeg vil lese avisen og jeg vil se på nyhetene. Jeg vil prate med min samboer og slappe av. Det er til syvende og sist vi som bestemmer i vårt hus. Og barna har både tv og data på rommet, så det er langt fra noen straff å være der.

Skulle jeg gå på soverommet i senga og lese avisen, sånn at barna mine fikk regjere i stua? I mitt hus?

Når de har et eget rom de kan være på? Har ingenting i mot at ungene mine har besøk og at de er sammen med oss, men det blir litt i overkant å ha dem sammen med oss hele tiden. De har et litt annet energinivå, for å si det sånn. Og jeg synes jeg skal få lov å slappe av i mitt eget hjem. Man slapper ikke av på samme måten når man har besøk.

Det er hvertfall tydelig at enkelte her fortsatt bor hjemme, og ser saken bare fra sin egen side. Vent til dere flytter hjemmefra og får deres egne barn, sier nå jeg.

Du som skrev over meg her; Nei, vi foreldre liker ikke å sitte på vårt soverom, men det er fordi det stort sett er bare seng og klesskap der inne. Barna har mye mer enn dét på sitt rom. Og problemstillingene er heller; Ville du like om dine foreldre kommer inn på ditt soverom med alle vennene sine for å henge når du har behov for å være i fred?

Det er ikke snakk om å ikke like ungdommer, men det er da ikke noe rart at man ikke vil henge med andres barn dagen lang.

Ikke sant.. Barne (og ungdoms) rom er oppholdsrom på en helt annen måte enn voksnes soverom..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...