"Venninde"? Eller er jeg bare skrudd?

[Gjest Gjest]

Hei.

En ting jeg har lurt litt på: Jeg har i løpet av de fire siste årene hatt en venninde som jeg har opplevd ganske mye med, både gode og vonde. Men det har blitt mer og mer turbulent.

Vi har mange av de samme interessene, men noe jeg har lakt merke til, er at hun hele tiden snakker med en litt sånn nedlatende "jeg-vet-alt-bedre-enn-deg"-tone. Hun har stjålet flere av mine forelskelser, også de jeg har vært ganske så intime med, og dette har hun vært fullstendig klar over. og jeg lar meg tråkke på og tilgi (jeg prøver å jobbe med saken, problemet er at hun gjør ting på en slik måte at man ikke helt skjønner hva som foregår. For finnes det virkelig jenter som bare jakter på vennindenes kjæresteemner fordi de vet de kan få alle??). Vel; jeg trodde hun var ganske krass med de fleste, slik som hun er med meg. Det er sjeldent hun sier takk eller hei (men jeg har alltid regnet med at hun bare er slik, og akseptert), aldri sier hun noe fint om de nye klærene mine eller den nye frisuren. Hun kan heller ikke si unnskyld om hun gjør noe som ikke er riktig, for hun har nemlig "alltid rett", eller så kommer hun med unnskyldninger man bare blir nødt til å tro på fordi man ikke alltid vet hva som foregår oppi hodene på folk. Men så oppdaget jeg til min overaskelse at hun var en HELT annen person med et par av de andre vennindene hun av og til henger med. Hun har hengt mest med meg, vi har vært som erteris. Men her er det bare klaging og om å gjøre å være mest og minst og gudene vet hva. Men da jeg satt der ved kaffebordet med de andre vennindene hennes, skjønte jeg ikke bære... for hun var virkelig hyggelig da. Mot disse andre vennindene sine. Slik som venninder skal være. Nå har vi hatt hyggelige stunder også, men de er ikke på langt nær så mange som de stressende, dårlige minnene. Og nå vil jeg ut av dette sorte hullet, slik at jeg også kan få blomstre litt. Problemet er at hun har fått meg til å tenke enda mere negativt om meg selv enn det jeg allerede gjorde fra før av. Jeg har slitt med depresjoner så langt jeg kan huske, mye på grunn av utseende og følelsen av evig isolasjon.. Nå er alt helt sort, jeg kan ikke forstå hvordan jeg noensinne skal klare å skaffe meg nye venner. Og jeg får helt angst av å tenkte på at alle kanskje er som henne, fordi jeg har en eller annen spesiel væremåte som gjør meg til en slags hakkekylling. Det er så frustrerende. Jeg ser hvordan hun snor alle rundt lillefingeren, hun er så pen og slank; kunne vært model. Og hvem vil vel ikke kjenne en sånn skjønnhet?

Jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor hun må være så negativ mot meg, når hun er så hyggelig mot alle andre. Kan det være min forsiktighet? Jeg er veldig konfliktsky og takler ikke å være ekkel mot andre. Jeg er også den rake motsetningen av henne selv; stygg liten og rund, og altfor lett å tråkke på. Bruker hun meg fordi hun vet jeg alltid vil være der, og fordi hun vet at jeg aldri vil være en trussel mot henne når det kommer til beilere? Jeg har også lagt merke til hvordan hun snor og vender på sannheten for å få alt i hennes favør. Da hun lå med en av mine "kamerater", fikk hun det hele til å virke så uskyldig; hun kunne jo ikke noe for det, og plutselig var det jeg som var den store skurken. Hun hadde gått bak ryggen min og snakket med våre felles venner for å søke støtte, og støtte fikk hun, i massevis. Så jeg føler meg ikke så høy i hatten akurrat. Hvordan skal jeg klare å bli klarer og strengere i det jeg sier og gjør?

Jeg har også vært i terapi, og psykologen min har fortalt meg at det er vanskelig å "lure meg" , at jeg rett og slett ser gjennom de fleste, men at jeg er altfor snill og at jeg velger å la være å tro det værste. Akk ja, dette ble mye. Men har noen vært borti noe liknende? Hvordan kom dere dere ut og videre i livet? Jeg har forstått av vi som venninner egentlig er altfor forskjellige, men det er så vanskelig å kutte ut folk man har hatt mye kontakt med., og enda værre er det når vi henger med de samme folka. Uff, har lyst til å flytte til andre siden av kloden, men vi går på samme skole, og kommer til å gjøre det i noen år til...

[Gjest karoline12]

jeg har vært igjennom litt av det samme, bare at jeg er den slanke som får oppmerksomhet( ikke misforstå, prøver bare å forklare) mens hun var den lille veldig runde som lå med en ny hver helg og ble derfor stemplet som løs.. saken min var at hun gjorde alt for å få meg avhenig av henne før hun sakte begynte å dolke meg i rykken, prøve å ødelegge mellom meg og han som jeg hadde noe på gang med den tiden ved å koke sammen at han hadde ligget med flere jenter mens jeg var i syden osv osv.. når jeg kom til henne for trøst og for å snakke var hun bare ekkel og nedverdigende til meg, jeg gikk lengere og lengere ned og orket ikke tanken på helg tilslutt fordi da skjønte jeg at jeg kanskje ble sittendes alene en lørdag'( hun ble sur om jeg var med andre venner) orket knapt jobb, og gikk mye ned i vekt, så ut som et spøkelse siden jeg egentlig regnes som litt undervektig ift BMI. MEN jeg kom meg til en psykolog som virkelig fikk rørt rundt oppi hodet mitt, lærte meg teknikker for å takle angsten når den kom smygendes og i dag har jeg det så utrolig mye bedre, er selvsikker og selvstendig igjen! så mitt råd er å kutt henne totalt ut, slett henne fra nettsteder, tlf nr osv osv..

det er ingen som har noen rett på å rakke ned på andre sånn som din "venninne" gjør mot deg.

ble litt langt og rotete det her, men håper det er leselig

lykke til