Normalt å være usikker?

[Pakkepost]

Dette er sikkert et tema som går igjen!

Jeg er i starten av et forhold med en flott fyr, vi passer bra sammen og har det kjempe gøy når vi er sammen.

Det eneste problemet er at jeg blir usikker når vi ikke er sammen, jeg begynner å lure på om mine føleleser er falske. (At jeg ikke liker duden, men det å ha noen å like) Og lignene tanker. Men dette er noe jeg kunn tenker når jeg ikke er sammen med han.

Er dette normalt i begynnelsen? Er det fordi jeg redd?

[Unicorn me]

Det kan jo alltid være slik i starten. At man lager seg forskjellige tanker om dette faktisk er den rette.

Min erfaring, er at de forholdene hvor jeg IKKE har lurt og vært usikker, har fungert best og vært langvarige.

De gangene jeg har lurt på ting, vært usikker, tenkt og tenkt så har det ikke vart noe særlig lenge. Jeg er veldig slik som vil ha kjæreste. Liker ikke tanken på å være alene.

Liker du denne fyren, eller liker du tanken på det å ha kjæreste?

Hmmm

[Gjest AnonymBruker]

Dette er sikkert et tema som går igjen!

Jeg er i starten av et forhold med en flott fyr, vi passer bra sammen og har det kjempe gøy når vi er sammen.

Det eneste problemet er at jeg blir usikker når vi ikke er sammen, jeg begynner å lure på om mine føleleser er falske. (At jeg ikke liker duden, men det å ha noen å like) Og lignene tanker. Men dette er noe jeg kunn tenker når jeg ikke er sammen med han.

Er dette normalt i begynnelsen? Er det fordi jeg redd?

Jeg har det også sånn, men har også kommer frem til det at ikke alle kan finne en som er helt perfekt. Man har kanskje datet masse og skulle gjerne designet en egen mann skrudd sammen av alle de beste egenskapene til de ulike typene du har datet, men det går jo ikke. Er ikke rart man blir usikker. For min del føles ting veldig riktig, men samtidig litt galt. Jeg tror ting går bedre når man innser at man ikke trenger å være stormforelsket hele tiden. Selv forhold der begge er stormforelsket i starten tar jo ofte slutt etter hvert. Så noen garanti har man ikke uansett.

[Pakkepost]

Det kan jo alltid være slik i starten. At man lager seg forskjellige tanker om dette faktisk er den rette.

Min erfaring, er at de forholdene hvor jeg IKKE har lurt og vært usikker, har fungert best og vært langvarige.

De gangene jeg har lurt på ting, vært usikker, tenkt og tenkt så har det ikke vart noe særlig lenge. Jeg er veldig slik som vil ha kjæreste. Liker ikke tanken på å være alene.

Liker du denne fyren, eller liker du tanken på det å ha kjæreste?

Hmmm

Er en person som ikke er sånn veldig på jakt etter kjæreste, så jeg lager derfor ikke så ofte slike forestillinger i hode.

Jeg liker han godt, derfor blir jeg så irritert på meg selv når disse usikkerhetene dukker opp i hode.

Jeg tror kansje det har noe med at er litt redd for at det skal gå galt og derfor prøver å "forutse" problemene. (har opplevd en del dårlige forhold)

[Gjest Gjest]

Har vært i samme situasjon selv da jeg traff den herlige mannen min! Hadde lovt meg selv at jeg ikke skulle forelske meg igjen pga et tidligere forhold. Men plutselig var forelskelsen over meg, og jeg strittet imot ved å stille meg selv masse spørsmål. Innerst inne visste jeg at det var riktig, men trodde samtidig det var for godt til å være sant. Holdt på i 2-3 måneder før jeg endelig landet og ga meg selv lov til å nyte forholdet!

Men slikt er jo veldig individuelt. Bare DU vet hva du føler. Prøv å sett deg ned og pust dypt inn mens du tenker på forholdet deres. Da kan du kanskje skrelle vekk tvilen og bli klar over hva du føler for han.

Lykke til

[Gjest boblebrus]

Jeg var også veldig usikker i starten av forholdet mitt, siden vi begynte med avstandsforhold. Hver gang vi var sammen, følte jeg meg utrolig trygg og forelska, men så kunne det gå opptil to uker før vi så hverandre neste gang, og da begynte jeg jo å tenke på om denne mannen var den rette, at jeg bare lurte meg til å tro at jeg var forelsket fordi det var koselig å ha noen å holde i hånda osv. Men jeg er generelt et veldig.. tenkende vesen, som kan ligge i timesvis og bare gruble og gjøre det mer kaotisk enn det egentlig er.

Jeg fant jo negative sider med han som jeg tenkte "å, hvis han bare hadde vært litt mer sånn, så.." Men dette er egentlig bare småting, og som nevnt tidligere i tråden er ingen perfekte, og jeg tror egentlig jeg ikke kunne ha funnet meg en annen som hadde matcha meg like bra. Etter å ha skrelt vekk de små, negative greiene og sett helheten, så har jeg blitt mer sikker på at han er den rette for meg.

Men dette er jo som nevnt individuelt. Sett deg ned, tenk over forholdet og hva du føler

[Pakkepost]

Jeg får gå litt inn i meg selv og kjenne etter hva jeg føler!

Tusen takk for alle svar så langt!

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje det er som du skriver, at du er litt redd pga tidligere forhold som du har dårlig erfaringer med.. Slik er det iallefall med meg. Har nettopp truffet en super kar, men tenker ofte om dette er riktig.. Men det får tiden vise, og imens skal jeg ikke tenke masse dumme tanker1;)