Selvpåført hodepine

[Gjest Gjest]

Jeg gir meg selv hodepine. Jeg er impulsiv, rastløs, ubesluttsom, liker spenningen ved nye opplevelser, misliker rutiner og kjedelig hverdag. Gjør ting uten å tenke over konsekvensene, kaster meg uti og satser på det beste, det går som regel bra.

Nå har jeg lenge rota med en fyr (A, som jeg har kjent i litt over ett år) som jeg ser i ukedagene, og noen helger. Nå som det er ferie, har jeg ikke sett han på en stund. Likte han bedre og bedre før sommeren, så jeg savnet han i starten av ferien. Det gikk over litt, så begynte jeg å savne igjen.. Nå har det gått over igjen.

Og jeg tror det er litt på grunn av noe som skjedde for et par dager siden:

På en teit fjortismåte har jeg nå fått kontakt med en jeg var betatt av for noen år siden. Det var ikke min hensikt å prøve å ta opp igjen kontakten, men han (J, var i nærheten i fire-fem år, med litt flørting, betatthet og nestenkjæresterier. Deretter ute av syne i fire år før han nå er i nærheten igjen) tok initiativ så nå har vi altså det. Og det er jo veldig hyggelig... Han spurte om jeg vil være med på kafè eller kino en dag. Og sa ting som tyder på at han ikke helt har glemt meg..

Nå tenker jeg masse på J. A gikk helt i glemmeboka en stund. Men det er jo han jeg har styra med nå nylig. Tenker endel på A og. Jeg skal tilbake der han er etter ferien. Tror jeg. Men hvor kan den nye kontakten med J føre? Rekker jeg å treffe han før ferieslutt? Skjer det noe mellom oss, så kan det hende jeg synes det er mer interessant å bli hvor jeg er og se hva som skjer. Jeg og A har ingen forpliktelser, men hvis jeg dropper han kan jeg ikke komme krypende tilbake om noen dager, uker, måneder.

Og hva er det jeg innbiller meg? J er interessert i noe, men kanskje bare moro, ikke noe seriøst? Hvis ting bare blir vennskapelige, eller kanskje ikke det engang... Vil jeg ha A igjen. Garantert. Men ikke for noe forhold. Bare moro.

Jeg har liksom aldri blitt helt ferdig med J. Har blitt kjent med mange, ting har ikke funket og de har blitt glemt. Men J og jeg kom alltid tilbake til hverandre. Det ble aldri seriøst mellom oss, og det ble aldri noe "nei, dette funker ikke. Adios!"

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette eller hva jeg vil jeg...

[Gjest Gjest]

Kanskje du har ADD eller ADHD?

Du skriver at du liker A bedre og bedre og savner han. Kanskje du begynner å få sterkere følelser for han? Vil du ikke det/vil ikke han det? Hvorfor?

Jeg ville skyntet meg å møte J. Kanskje helst for å se at det ikke er noe der, så jeg kunne glemt han en gang for alle, og konsentrert meg om A som bor der du bor til vanlig.

Hvor seriøst kan ting evt bli mellom deg og J frem til ferieslutt? Vil du droppe alt (skole eller jobb?) for å bli der du er nå, og i nærheten av han? Tror du ikke det er en grunn til at det aldri ble deg og J? Eller tror du det er NÅ som er den riktige tiden for dere to?

[Gjest Gjest]

Tror ikke du trenger å ha verken adhd, add eller noe annet for å føle sånn! Tror det er ganske vanlig å være forvirret om sånne ting. Noen er veldig sikre og bestemte andre veier for og i mot og sammenligner. Kanskje ingen av de er rett for deg - da hadde du muligens ikke "lurt" så mye? Jeg er ihvertfall sånn når jeg treffer noen som er OK men ikke helt midt i blinken.. da begynner hjernen min å jobbe for å få dette til å kunne stemme på en eller annen måte.

Er han bedre enn han fordi sånn og sånn.. Tipper alt dette vil forsvinne når du møter mr right!