Er lykkeligere som singel enn i et forhold...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 31 år, har vært singel i ca 3.5 år. På disse årene har jeg hatt noen 3-måneders forhold samt et par kortvarige elskerforhold. Den status jeg har gjort opp så langt, er at jeg de siste 2 årene har hatt mine lykkeligste år noensinne. Jeg har kjøpt meg leilighet, sluttet i en jobb jeg mislikte og begynt i en ny, vært veldig flink å holde kontakten med venner, dratt på turer inn- og utland, trent og holdt meg i form, etc. Frem til jeg var 27 var jeg "alltid" i langvarige forhold. Jeg endte opp med å bli en "sofajente" som var sånn passe fornøyd hele tiden, og jeg holdt ikke kontakten med vennene mine. Da jeg ble dumpet rått og brutalt som 27 åring, begynte min langvarige singeltilværelse..... og gjett hva: Jeg elsker det! Selvfølgelig, det var en sakte død det første året som singel, men etterpå... YESS! Det som bekymrer meg litt nå, er at jeg faktisk ikke har lyst på kjæreste i det hele tatt. Jeg blir bedt ut på date relativt ofte, men jeg holder dem på god avstand. Har funnet ut at som singel er jeg en bedre utgave av meg selv, og den har jeg ikke tenkt å gi slipp på!

Men - likevel ser jeg ikke for meg å ende opp alene. Rart, det der.

Noen som har gjort seg tilsvarende tanker/erfaringer?

[Gjest strykebrett]

Det er alt for tidlig for deg å bekymre deg for noe slikt! Du har j bare vært singel i noen få år! Hvis du har vært i forhold helt til du ble 27 er det ikke rart om du nyter å ha noen år til å kose deg med å være din egen herre. Hvis du fortsatt føler det sånn etter 10 år til så kan du begynne å bekymre deg

[Sunniva81]

Jeg er 31 år, har vært singel i ca 3.5 år. På disse årene har jeg hatt noen 3-måneders forhold samt et par kortvarige elskerforhold. Den status jeg har gjort opp så langt, er at jeg de siste 2 årene har hatt mine lykkeligste år noensinne. Jeg har kjøpt meg leilighet, sluttet i en jobb jeg mislikte og begynt i en ny, vært veldig flink å holde kontakten med venner, dratt på turer inn- og utland, trent og holdt meg i form, etc. Frem til jeg var 27 var jeg "alltid" i langvarige forhold. Jeg endte opp med å bli en "sofajente" som var sånn passe fornøyd hele tiden, og jeg holdt ikke kontakten med vennene mine. Da jeg ble dumpet rått og brutalt som 27 åring, begynte min langvarige singeltilværelse..... og gjett hva: Jeg elsker det! Selvfølgelig, det var en sakte død det første året som singel, men etterpå... YESS! Det som bekymrer meg litt nå, er at jeg faktisk ikke har lyst på kjæreste i det hele tatt. Jeg blir bedt ut på date relativt ofte, men jeg holder dem på god avstand. Har funnet ut at som singel er jeg en bedre utgave av meg selv, og den har jeg ikke tenkt å gi slipp på!

Men - likevel ser jeg ikke for meg å ende opp alene. Rart, det der.

Noen som har gjort seg tilsvarende tanker/erfaringer?

Det må jeg si! Har det akkurat på samme måte som deg. Ble oså singel som 27 åring, og har vært singel siden jul. Helt til da har jeg bare vært i lange forhold. Og jeg har aldri hatt det bedre!! Jeg er mye mer sosial med venner,treffer nye folk, finner på mye mer med barnet mitt og er mye mer positiv og glad og trives bare helt utrolig mye

Kjenner igjen den følelsen, jeg har heller ikke lyst på ny kjæreste i skrivende stund. Jeg savner dog å ha noen å være nær og intim med, men ikke en person å ta hensyn til og være sammen med noen og som krever ting av meg. Bortsett fra min lille engel,selvfølgelig :rødme:

men den dukker vel opp den dagen også kanskje, hvor savnet blir større og større.Når kong vinter har kommet kanskje, og det blir mørkere og kjedligere?

[Gjest Nanette]

Jeg synes ikke noe om å være singel. Ingen å finne på noe gøy med, og ingen å spise middag sammen med. Men likevel så er jeg ikke klar for noe forhold, jeg kommer vel aldri over eksen uansett hvor råtten han enn var og vil aldri stole på en mann igjen, ei heller slippe noen så nære innpå igjen.

Derimot: Deilig å kunne gjøre som man vil, se på tv det man vil, slippe å bli kjefta og mast på, og ha mulighet til å treffe venninner.

[Meridian]

Jeg har alltid vært singel, og har alltid lurt på hvordan det er å være i et forhold og å føle seg elsket. Det savner jeg å oppleve! Kanskje jeg aldri vil oppleve noe, jeg er jo 29 nå... Snart for sent med alt!

Det som har vært kjedelig alle årene etter vgs er at alle rundt meg har hatt kjæreste, og jeg har aldri møtt noen.

Mange av vennene mine sier jeg er heldig som er singel og kan gjøre hva jeg vil, så da har jeg nesten lyst til å si: kan du ikke bli singel da

Men kan på en måte skjønne deg, at du syns det er deilig å være singel og kan gjøre hva du vil. Du har jo hatt litt erfaring, og funnet ut at det kan være godt å prøve å klare seg litt alene. Du har vel rett og slett funnet deg selv, for det virker som om du har det veldig bra med deg selv nå

Endret 22. juli 2010 av lady x

[Gjest Trajan]

Det er da ikke så rart et fritt menneske er alltid lykkeligere en mennesker som lever i et fengsel

[MissStiles]

Jeg har vært singel siden februar og har egentlig hatt det ganske bra siden forholdet tok slutt. Forholdet var litt opp og ned. Følte at jeg ikke hadde nok tid til verken han eller meg. Etter at jeg ble singel, fikk jeg mer tid til å konsentrere meg fullt om skolen og jobb. Ikke minst, tenke på meg selv. Føler at det var det beste. Og om jeg er 100% lykkelig, det vet jeg ikke. Men jeg har det bra med meg selv. Selvfølgelig savner jeg noen. Ikke akkurat redd for å ende opp alene men... Jeg har det nok best i et forhold men det må være et forhold hvor alt stemmer. Enn så lenge er jeg singel og har det bra med det.

[Teriyaki]

Folk får det jo til å høres ut som om det er et fengsel å være i forhold.

Jeg skjønner godt at du nyter det nye livet som singel hvor du kun trenger å ta hensyn til deg selv, og slipper alle disse daglige irritasjonene man ofte får i forhold. Men så sier du at du liker deg selv bedre som singel, og dette med at du har tid til å vær med veninner osv. Det er noe ukorrekt, mener jeg.

Når man går inn i et forhold, så kan man velge om man skal bli det avhengige paret som henger sammen konstant, som aldri drar steder uten hverandre og som ender opp med å bli sofagriser så fort forelskelsen har lagt seg. Eller så kan man forstatt prioritere venner høyt, man kan ta helger uten hverandre, man kan dra på byen uten hverandre og man kan ha ulike hobbyer. På den måten ivaretar man den man er som individuell person. Samtidig så finner man på ting sammen noen kvelder i uken, som kan være alt fra å ligge hjemme og se på film, gå tur, dykke sammen, trene sammen, dra på byen med en større vennegjeng osv.

Jeg tror nemlig at de som sier at forhold er som fengsel, de har vært i forhold hvor man ikke har gjort det beste ut av det. Med mindre eneste grunnen til at det er fengsel, er at man ikke kan ha sex og rote med andre, da.

Men så klart, man kan jo bli lei av og til i forhold hvor man ikke er så avhengige av hverandre også da. Jeg for min del har perioder hvor jeg tenker på om gresset er grønnere på andre siden, på hvordan det ville være å bli singel igjen (hatt kjæreste siden jeg var 16) og bare leve livet og gjøre hva man vil. Men så tenker jeg meg om, og det eneste jeg egentlig savner, det er at dersom jeg en kveld ønsker å flørte litt skikkelig og kanskje ta det enda lenger, så kan jeg ikke gjøre det, for det er noe i alle fall jeg savner litt. Men det er ikke verdt å bytte ut et helt samliv mot å ha det litt ekstra artig på byen.

Men ts: En dag vil du sikkert kjenne at nå er det på tide å finne noen å dele livet ditt med. Fram til da så skal du ikke tenke på dette, for da ender det bare opp med at du går inn i et forhold fordi du tenker at det ikke er riktig å være kjempelykkelig som singel. Klart man kan elske livet som singel! I alle fall dersom man ikke har vært særlig mye singel i en alder av 27.

[attegløyma]

Eg og har stort sett vore singel sidan eg var 27, og før det alltid i forhold. Dei siste 8 (!!) åra har eg vore singel, men nokre forhold som har vart mellom 3 og 6 mnd, aldri lenger for eg har alltid gått lei. Det ER utruleg herleg å kunne låse seg inn i sin eigen kåk, og berre bli der. Og det ER herleg å kunne få vener på besøk uten å planlegge. Eg trivest veldig godt, og har fått gjort mykje kjekt dei siste 8 åra: Har budd i utlandet i fleire periodar, har tatt ei ny grad og held på med den tredje, har reist over store delar av verda osv. Ikkje det at eg ikkje kunne gjort det med type og, men all logistikk er vanskelegare med to. Og ja, eg held nok på å bli litt sær Men det er greit det og, faktisk Kos deg du! Når du likar deg, likar andre deg Og om det er kjæreste eller vener er det greit, åkke som

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg har vært alene en stund nå, før det så var jeg i et langt forhold. Og jeg ønsker å finne en ny person som jeg kan ha et forhold til, savner å ha noen å snakke med og dele opplevelser med - voksenopplevelser og kjæresteopplevelser. Jeg er jo lykkelig nå også, det er ikke det det står på men etter å ha levd i et godt forhold tidligere så ønsker jeg å oppleve dette igjen. Og mannen dukker nok opp, er ikke akkurat ute på byen og sjekker men det dukker da opp en interessant mann innimellom men hittil har ikke HAN dukket opp. Jeg stresser ikke, tar tiden til hjelp.

[Gjest AnonymBruker]

På meg høres du ikke sær ut. Tvert i mor virker det mer som du var sær den tiden du var i forhold. Derfor ville jeg ikke vært særlig bekymret hvis jeg var deg. Jeg har en ganske annen oppfatning av singeltilværelsen. Har vært singel i mange år og blir sittende mye alene. Nå har jeg truffet en fyr jeg kanskje kan bli sammen med, og synes det gjør det mye enklere å være "aktiv". Da har jeg noen å dra på hytteturer med, noen som kan henge etter meg på shoppingturer. Noen å lage god middag til, eller gå ut å spise med. Alt ser rett og slett mye lysere ut. Synes alt er lettere når man er to jeg, og skjønner ikke hva det hensynt folk snakker om hele tiden egentlig betyr. Vil jeg på byen en lørdag så drar jeg på byen den lørdagen, er da ikke noe man trenger å spørre hjemme om.

[Gjest Tidssone]

Jeg er 31 år, har vært singel i ca 3.5 år. På disse årene har jeg hatt noen 3-måneders forhold samt et par kortvarige elskerforhold. Den status jeg har gjort opp så langt, er at jeg de siste 2 årene har hatt mine lykkeligste år noensinne. Jeg har kjøpt meg leilighet, sluttet i en jobb jeg mislikte og begynt i en ny, vært veldig flink å holde kontakten med venner, dratt på turer inn- og utland, trent og holdt meg i form, etc. Frem til jeg var 27 var jeg "alltid" i langvarige forhold. Jeg endte opp med å bli en "sofajente" som var sånn passe fornøyd hele tiden, og jeg holdt ikke kontakten med vennene mine. Da jeg ble dumpet rått og brutalt som 27 åring, begynte min langvarige singeltilværelse..... og gjett hva: Jeg elsker det! Selvfølgelig, det var en sakte død det første året som singel, men etterpå... YESS! Det som bekymrer meg litt nå, er at jeg faktisk ikke har lyst på kjæreste i det hele tatt. Jeg blir bedt ut på date relativt ofte, men jeg holder dem på god avstand. Har funnet ut at som singel er jeg en bedre utgave av meg selv, og den har jeg ikke tenkt å gi slipp på!

Men - likevel ser jeg ikke for meg å ende opp alene. Rart, det der.

Noen som har gjort seg tilsvarende tanker/erfaringer?

Er noen år eldre enn deg, men har det på samme måten. Vært singel i over fire år, med korte forhold og sånt noe.

Trives godt med livet og tenker at det sikkert dukker opp en mann. En gang.

Tror det er viktig å ikke stresse med det, men finne trivsel i andre ting.

[Gjest KateW]

Er noen år eldre enn deg, men har det på samme måten. Vært singel i over fire år, med korte forhold og sånt noe.

Trives godt med livet og tenker at det sikkert dukker opp en mann. En gang.

Tror det er viktig å ikke stresse med det, men finne trivsel i andre ting.

Viktige poenger fra Tidssone her. Veldig.

[Meridian]

Det jeg er mest redd for i et forhold, er at jeg skal leve i fengsel. At typen som jeg er sammen med skal kontrollere meg og bestemme over meg - på en usunn måte.

Mener at et bra forhold er et forhold der man er fri til å gjøre hva man vil, men at man tar hensyn til hverandre for det.

Å være sammen med en som ikke tåler at jeg drar på ferie med venninner eller finner på noe med venninner en kveld, er nok en person jeg ikke hadde holdt ut en dag med. Jeg ville gitt kjæresten min like mye frie tøyler

Tror det er viktig at man har aktiviteter og hobbyer man liker, som man kan holde ved like, så man ikke blir sittende hjemme hver kveld og lar seg forfalle.

Jeg ville heller likt at typen min hadde noe han brente for, som han drev med et par ganger i uken, enn at han skal sitte inne døgnet rundt.

Da får både han og jeg alenetid en kveld eller to i uken.

Jeg ser jo på venninnene mine - der de har et selvstendig og fritt forhold og ikke henger over hverandre 24/7, er et lykkeligere forhold.

De FÅ av mine venninner som er i et kontrollerende og avhengig forhold - der virker de så ulykkelige ... og jeg ser de aldri heller.

Føler det ble litt bla bla bla her, men dette mener jeg iallfall

Husker det var et gammelt ektepar som hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap, og de ble spurt om hva hemmeligheten var.

Da svarte de at de gikk ut for å spise middag en gang i uken - hver for seg!

Så den kvelden mannen var ute for å spise alene eller med kamerater, var konene hjemme og slappet av eller gjorde ting hun likte/møtte venninner.

Og den kvelden konen gikk ut å spiste middag, var mannen hjemme og slappet av eller gjorde ting han likte/møtte kamerater.

[Gjest Ylva Virvla]

Når jeg leser innlegget ditt får jeg inntrykk av at det er andre ting enn nettopp det at du er singel i seg selv som gjør at du er lykkeligere enn du var før.

Du trener

Du har reist mye i inn og utland

Du pleier forhold med venner

Når disse aktivitetene er viktige for lykkefølelsen din er det viktig at du fortsetter å gjøre dem også når du er i forhold.

Det er ikke sånn at man automatisk blir "sofajente" av å ha kjæreste.

Men uansett: Så bra at du trives med tilværelsen! Hvis du trives med singellivet, bør du fortsette å være singel. Du har ikke noe å bekymre deg for.

[Ethereal]

Skjønner veldig godt at du trives med å være singel. Bare kos deg og ikke stress med det.

[Gjest AnonymBruker]

Er ikke akkurat sunne forhold folk har vært i om de føler seg "fengslet" og når de er single så "kan de gjøre som de vil". Ja man må ta mer hensyn i ett forhold, men kjæresten eier deg ikke! Jeg har mine hobbyer og venner selv om jeg er i ett forhold, jeg gjør også som jeg vil!Single vil uansett ende opp med å ikke være single for det er jo det som er målet med livet..

[Gjest strykebrett]

Single vil uansett ende opp med å ikke være single for det er jo det som er målet med livet..

Trist liv du har da..

[Gjest hogwash]

Single vil uansett ende opp med å ikke være single for det er jo det som er målet med livet for enkelte sneversynte personer.

Fixxed

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod