Vennskap som ikke "funker"

[Gjest AnonymBruker]

Er det noen her som har opplevd / opplever å være venn med noen, og etter hvert finne ut at man ikke trives så godt sammen med denne personen? Uten å egentlig kunne sette fingeren på noe som denne vennen gjør "galt"?

Jeg har vært i den situasjonen noen år nå. Har en venninne som jeg har mye til felles med, og som jeg treffer en gang i blant for å gå tur, på kafé, kino osv. Hun er både hyggelig og morsom, og vi har mye å prate om, men av en eller annen grunn føler jeg meg ikke så vel sammen med henne. Det er noe ved væremåten hennes som utløser negative følelser i meg, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Hvis jeg skal nevne noen stikkord, så føler jeg at hun kan være litt vel analyserende - som om hun prøver å se "gjennom" meg og kartlegge meg, på en måte. Jeg prøver å være så avslappet og åpen som mulig, men det virker som hun hele tiden prøver å grave under overflaten og lete etter en skjult agenda bak ordene mine, lete etter de negative eller "mislykkede" tingene, på en litt "ertende" måte. Jeg er ikke redd for å snakke om vanskeligheter, men føler at jeg faller litt ned i en "dump" hver gang vi har møtt hverandre. Venninner skal jo kunne snakke om både lyse og mørke momenter i livet, men med henne kan det av og til føles litt krampaktig.

Jeg har jo prøvd endel strategier for å snu samtalen litt, så vi kommer oss ut av den "dumpen", men da føles det som om hun ser "gjennom" meg og liksom antar at jeg prøver å ro meg vekk, og at hun egentlig har rett. Mulig dette bare er noe jeg tror, men det er noe med blikket og holdningen hennes som friker meg litt ut og irriterer meg. Litt sånn "Jeg kjenner deg bedre enn du gjør selv."

Vet ikke om dette var forståelig, eller om noen har opplevd noe lignende? Noen tips til hvordan jeg kan jobbe med dette? Eller er det "OK" å kutte/redusere kontakten med slike venninner? Hun har jo ikke vært slem mot meg, men føler hun stjeler endel energi...

Veldig takknemlig for svar!

[Gjest Pucifer]

Jeg syns det er helt okey å kutte ut slike venner.

Personlig så orker jeg ikke ha mer negativitet/irritasjon o.l. i livet mitt enn nødvendig, så venner jeg ikke er komfortable med går over til å bli mer som bekjente. Greit å opprettholde en viss kontakt, alltid greit med nettverk, men vennskap hvor man skal gjøre ting sammen jevnlig - nei det kutter jeg ut da.

[jomfrua]

Selvfølgelig kan du redusere/kutte kontakten med venner som du føler trekker deg ned.

[Gjest Gjest]

En ting du IKKE bør gjøre er å bare kutte ut personen helt og fullstendig..Ved å aldri mer ta kontakt,svare kort og avvisende på sms.. Da blir vennen din sittende som et spørsmålstegn og lure på hva galt h*n har gjort..

Opplevde dette selv og synes personen i det minste kunne ha guts nok til å møte meg og fortelle meg hva greia var. Hørte aldri mer fra denne personen. Jævlig koslig når du har stilt opp masse for vennen og de kutter deg ut på den måten..

Reduser i det minste gradvis.

[Gjest Gjest]

En ting du IKKE bør gjøre er å bare kutte ut personen helt og fullstendig..Ved å aldri mer ta kontakt,svare kort og avvisende på sms.. Da blir vennen din sittende som et spørsmålstegn og lure på hva galt h*n har gjort..

Opplevde dette selv og synes personen i det minste kunne ha guts nok til å møte meg og fortelle meg hva greia var. Hørte aldri mer fra denne personen. Jævlig koslig når du har stilt opp masse for vennen og de kutter deg ut på den måten..

Reduser i det minste gradvis.

Det er ikke så jævlig koselig å få det svart på hvitt alltid heller hvorfor man ikke vil være venn med deg! Man kan jo ikke akkurat begynne å diskutere, det gjør det lett vondt verre. Man kan ikke bli godt likt av alle....og alle har rett til å ta sine valg, og man har ihvertfall ikke rett til å få tilbake det man eventuelt føler man selv har gitt. La det heller bare svinne hen ..

Min sjef hadde en teori om at hun bare ville fortelle meg at det ble snakket om meg i korridorene. Hvorfor skulle jeg ha behov for å vite det?? Jeg regner ikke med å være godt likt av alle, jeg tar meg ikke nær av at folk snakker om meg, og jeg tåler det. Og ikke minst;jeg har ikke noe usnakket med noen og liker alle mine kolleger, og jeg følerde liker meg også. (Men selvsagt kan de sikkert av og til snakke om meg og ikke likke alt jeg gjør) Så det er noe med at den harde sannhet trenger ikke alltid komme fram.

[Gjest Gjest]

Det er ikke så jævlig koselig å få det svart på hvitt alltid heller hvorfor man ikke vil være venn med deg! Man kan jo ikke akkurat begynne å diskutere, det gjør det lett vondt verre. Man kan ikke bli godt likt av alle....og alle har rett til å ta sine valg, og man har ihvertfall ikke rett til å få tilbake det man eventuelt føler man selv har gitt. La det heller bare svinne hen ..

Min sjef hadde en teori om at hun bare ville fortelle meg at det ble snakket om meg i korridorene. Hvorfor skulle jeg ha behov for å vite det?? Jeg regner ikke med å være godt likt av alle, jeg tar meg ikke nær av at folk snakker om meg, og jeg tåler det. Og ikke minst;jeg har ikke noe usnakket med noen og liker alle mine kolleger, og jeg følerde liker meg også. (Men selvsagt kan de sikkert av og til snakke om meg og ikke likke alt jeg gjør) Så det er noe med at den harde sannhet trenger ikke alltid komme fram.

Jeg henviste mer til en situasjon med f.eks bestevenn og ikke bekjente eller kollegaer...blir en viss forskjell.

[Miamor]

Min erfaring er at det ikke er alle vennskap det er verd å kjempe for. Noen ganger er det greit å la et vennskap gå over i bekjentskap, eller at man prates når man møtes, og har det hyggelig da.

Livet er for kort til å bruke tid og energi på mennesker som trekker deg ned og har negativ innvirkning på deg. Bruk energien til å pleie de vennskap som er positive for deg, og hvor du får noe igjen- og da får lyst til å gi mer av deg selv.

Noen vennskap er for livet, andre ikke.

Etter at jeg godtok dette, har jeg fått det bedre. Slutt på skuffelser og forventninger om at venner du har stilt opp for skal stille opp for deg når det er du som ligger nede for telling en periode. Og det er helt uproblematisk å møtes en gang iblant, men ikke like ofte som før.

Hvis du ønsker å beholde vennskapet, må det være lov å si fra til vedkommende om hvordan du føler det.

[Gjest Gjest]

Jeg henviste mer til en situasjon med f.eks bestevenn og ikke bekjente eller kollegaer...blir en viss forskjell.

Det var "bestevenner" jeg tenkte på! Jeg har hatt bestevenniner som bare har sendt meg brev om at de ikke ønsket mer vennskap. Jeg gadd virkelig ikke få noen mer forklaring. Og jeg står fast ved det skrev tidligere. Man kan ikke tvinge noen til å være venn med en!

Forresten har jeg "bestevenner" som svarer kort og avvisende. Men tror det ligger i deres natur. Jeg får jo bare ta de som de er.

[Gjest Ylva Virvla]

Selv har jeg aldri bevisst kuttet kontakt med en venn. Men i noen tilfeller har jo vennskap glidd ut i sanden av seg selv.

Ikke treff venninnen din dersom du ikke føler for det. Du kan jo la det gå en liten stund før du treffer henne igjen. Men svar høflig på meldinger hvis hun kontakter deg.

Noen folk er best i små mengder. Etter at du har hatt en liten pause fra henne kan det hende du savner henne da. Det finner du jo ut.

[Ethereal]

Jeg syns det er best å si det som det er til personen, og deretter kutte all kontakt. Har gjort det med et par "venner", og har det virkelig mye bedre den dag i dag - uten dem i mitt liv.

[Gjest Brinka]

Venner skal oppløfte og gi hverandre energi og ha det morsomt. Graver hun og er interessert i negative ting i livet ditt. Foreslår jeg at du kutter ut i det hele tatt å snakke om disse tingene til henne. Se da om hun bare er ute etter å vinkle samtalen inn på det og analysere deg eller om hun greier å ha lyse lette samtaler og være avslappet.

Ikke gi henne noe å analysere ved å kutte ut å diskutere dine dilemmaer eller personlige ting med henne.

Prøver hun fortsatt dette burde du kutte henne ut helt! Da stjeler hun bare energi for deg og vil ikke være noe god vennine selv ved små møter.

Lykke til:)

[Gjest Elisabeth]

Jøss, lurte på om det var meg selv som hadde skrevet det innlegget...

Har akkurat en slik venninne som jeg bare har lyst å bli kvitt...

men hun er i min perifere omgangskrets på en slik måte at jeg ikke

kan "dumpe" henne uten at jeg setter andre personer i en vanskelig

situasjon. Hun er kjent for å være en sær person og har få venninner.

Alltid fokus på "jeg skal være bedre enn andre"... hun kritiserer kolleger

og venninner... stiller personlige spørsmål for å "avkle" meg...

sier ting som "ja, du blir så og så gammel nå, på tide å finne deg en

mann før det er for sent.." sånne små stikk hele tiden, om du skjønner.

Jeg sitter alltid og håper tiden skal gå litt fortere når vi er sammen.

Jeg tror det er mennesker der ute som ikke har det bra med seg selv,

som utstråler negativ energi.

[Gjest Gjest]

Jøss, lurte på om det var meg selv som hadde skrevet det innlegget...

Har akkurat en slik venninne som jeg bare har lyst å bli kvitt...

men hun er i min perifere omgangskrets på en slik måte at jeg ikke

kan "dumpe" henne uten at jeg setter andre personer i en vanskelig

situasjon. Hun er kjent for å være en sær person og har få venninner.

Alltid fokus på "jeg skal være bedre enn andre"... hun kritiserer kolleger

og venninner... stiller personlige spørsmål for å "avkle" meg...

sier ting som "ja, du blir så og så gammel nå, på tide å finne deg en

mann før det er for sent.." sånne små stikk hele tiden, om du skjønner.

Jeg sitter alltid og håper tiden skal gå litt fortere når vi er sammen.

Jeg tror det er mennesker der ute som ikke har det bra med seg selv,

som utstråler negativ energi.

Det kan jo være at hun føler at du ikke forteller så mye om eget liv da? Ikke at man skal fortelle om alle sine krangler med partneren, eller de mest intime ting osv, men det handler jo om å både gi og ta. Det kan være slitsomt å være sammen med tause personer også.

[Gjest Serena]

Leser det sånn at du er opptatt av overfladiske ting, mens venninen faktisk har lyst til å snakke om det litt mer alvorlig.

[Gjest Gjest]

Det var "bestevenner" jeg tenkte på! Jeg har hatt bestevenniner som bare har sendt meg brev om at de ikke ønsket mer vennskap. Jeg gadd virkelig ikke få noen mer forklaring. Og jeg står fast ved det skrev tidligere. Man kan ikke tvinge noen til å være venn med en!

Forresten har jeg "bestevenner" som svarer kort og avvisende. Men tror det ligger i deres natur. Jeg får jo bare ta de som de er.

Nåja,du fikk iallefall i det minste ett brev da Fikk ikke det engang i mitt tilfelle.. DU ville ikke likt å fått en nærmere forklaring,jeg svarer bare ut ifra egen interesse.. Og jeg ville hadd en nærmere forklaring

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode og tankevekkende svar! Bare det å skrive om dette og lese svarene fra dere, har gjort det lettere for meg å sette tingene i perspektiv.

Jeg har vel hele veien hatt den filosofien at man kan endre seg selv, men ikke andre, så jeg har gått mye i meg selv for å se hvordan jeg kan bidra til et mer velfungerende forhold. Dette har imidlertid ført til at jeg har vært litt "stresset" og anstrengt når vi har vært sammen, og det skaper vel ikke så god grobunn for et godt vennskap?

Det jeg tenker nå, er at jeg kanskje skal gi litt mer blaffen. Være meg selv, og si fra hvis jeg føler at hun tråkker over grenser i meg. Og i tillegg fokusere på det positive ved henne. Så vil vennskapet enten bli sterkere/bedre eller dø hen. Synes det er verdt å prøve dette først, før jeg eventuelt vurderer å "fase ut" vennskapet.

Igjen takk for mange gode råd - tar dem med meg mens jeg tygger videre. :-)

[Gjest AnonymBruker]

Leser det sånn at du er opptatt av overfladiske ting, mens venninen faktisk har lyst til å snakke om det litt mer alvorlig.

TS her:

Tja, du er kanskje inne på noe her. Vil ikke si at jeg bare er opptatt av overfladiske ting. Men det kan nok stemme at venninnen min er litt mer tilbøyelig til å gå til bunns i problemene, eller konstruere problemer av i utgangspunktet positive ting. Dette kan jo i mange tilfeller være positivt, men i lengden gir dette treffene våre et tungsindig preg, noe som plager meg litt. Men som nevnt tidligere - jeg tror det kanskje kan hjelpe å sette litt mer grenser, og så se hvordan vennskapet utvikler seg.