"Å elske noen"

[ela]

Heisann

Det har seg sånn at jeg har vært sammen med typen min i litt over 1 år nå, vi har kjent hverandre i ca 3 år.

Jeg har altså, aldri sagt "elsker deg" til noen (se bort ifra familie), ikke til han heller altså. Jeg mener selv dette er et ganske sterkt ord, å føler fremdeles ikke for å si det til han, ihvertfall ennå....

Så har jeg de fleste venninnene mine som har kjæresten som elsker de over alt på jord etter 1 uke til 3 mnd osv...

Har enkelte lettere enn å "elske"? Eller er dette noe man sier for det høres mer seriøst ut eller noe?

Hvor lang til tok det for deg å si det?

(Er 19 år)

[Troilltøva]

jeg tenker akkurat som deg, har aldri sagt til en kjæreste at jeg elsker han selv om jeg har vært i et seriøst forhold som varte i over 2 år og har vært forelsket og faktisk sagt det til en som jeg aldri ble kjæreste med desverre men hadde sterke følelser for og kunne vært med for resten av livet om han hadde villet det :/

men uansett...

har også det inntrykket av at mange sier det etter kort tid, og i mine øyne så blir det useriøst på en måte. føler ordet blir missbrukt fordi det er "kult" og si det hos en kjæreste...kanskje?

[I.am.me]

Jeg ser ikke på det som en big deal å si "elsker deg" til noen. Jeg tenker ikke at ord er like sterke som handlinger uansett. Men jeg går ikke rundt å sier det til alle, og spesielt ikke siden jeg er en person som skjeldent snakker ut høyt om følelsene mine.

Det er jo klart at det er forskjell på folk og hva de legger i de ordene. Det passer ganske dårlig når en person som tar det ordet ganske lett, møter en annen person som tar det ordet ganske seriøst også sier den ene plutselig "jeg elsker deg" til den andre. Da blir den andre helt panikkslagen og greier. Venninna mi opplevde det. Hun skrev det på en SMS til en mann som tydeligvis trodde at "elsker deg", betydde at hun ville gifte seg med han og få barn med det samme. De hadde vært sammen et par måneder.

[pusleline]

Min kjære "sa" det til meg på sms egentlig ganske kort tid etter at vi hadde blitt sammen. Jeg var ikke klar, og svarte dette tilbake. Noe av grunnen var nok at jeg akkurat hadde avsluttet et langt forhold, men samtidig er jeg en som har vanskelig for å sette ord på ting. Han var/er veldig forståelsesfull, og jeg er utrolig glad for at han er så rett fram om hva han føler. Da jeg sa det tilbake hadde jeg følt det en stund allerede, men det skal litt til for meg å si det til noen.

Er enig i at det viktigste er å vise personen man elsker hva man føler og at det er altfor mange som bruker disse viktige ordene som "moteord".

[Gjest Pucifer]

Vi sa det til hverandre ganske tidlig i forholdet, og vi passer på å si det til hverandre ofte. Vi ser begge ofte hvor brått et liv kan ende, hvordan verden kan snu fra ett øyeblikk til et annet. Så hver gang han reiser ut eller vi prater på telefonen så forteller vi alltid at vi elsker hverandre (ikke på kommando, det kommer helt naturlig for oss)

MEN - ordene har ingen betydning dersom det ikke backes opp med handlinger i hverdagen.

[juliane]

Eksen min sa det til meg før vi ble sammen (var veldig unge), og da mistet det egentlig helt betydning og ble aldri noe spesielt. Med min nåværende kjente jeg at jeg elsket ham lenge før jeg sa det, og vi har bare sagt det ved noen få, spesielle anledninger. Vi sier at vi er glade i hverandre hele tiden, og begge er inneforstått med det det er snakk om en annen "glad i" enn med familie og venner. Så sparer vi "jeg elsker deg" til de anledningene der følelsene bare sprenger på. :rødme: Han er borte fra meg i over en uke nå, og da er nok hjemkomsten en "elsker-deg-anledning", for å ta et eksempel.

[Gjest bazibaz]

Vi sa det til hverandre ganske tidlig i forholdet, og vi passer på å si det til hverandre ofte. Vi ser begge ofte hvor brått et liv kan ende, hvordan verden kan snu fra ett øyeblikk til et annet. Så hver gang han reiser ut eller vi prater på telefonen så forteller vi alltid at vi elsker hverandre (ikke på kommando, det kommer helt naturlig for oss)

MEN - ordene har ingen betydning dersom det ikke backes opp med handlinger i hverdagen.

Føler det på akkurat samme måte.

Han sa det ganske tidlig i forholdet, mens jeg sa det noe seinere enn han - etter å ha sagt det inni hodet mitt minst hundre ganger. Jeg har fått høre det flere ganger før, men dette er første gangen det har føltes riktig å både høre og si det(derfor er han også første jeg har sagt det til).

[Gjest typish]

Vi sa det til hverandre ganske tidlig i forholdet, og vi passer på å si det til hverandre ofte. Vi ser begge ofte hvor brått et liv kan ende, hvordan verden kan snu fra ett øyeblikk til et annet. Så hver gang han reiser ut eller vi prater på telefonen så forteller vi alltid at vi elsker hverandre (ikke på kommando, det kommer helt naturlig for oss)

MEN - ordene har ingen betydning dersom det ikke backes opp med handlinger i hverdagen.

kunne ikke sagt det bedre selv!!

[Gjest gjest]

Heisann

Det har seg sånn at jeg har vært sammen med typen min i litt over 1 år nå, vi har kjent hverandre i ca 3 år.

Jeg har altså, aldri sagt "elsker deg" til noen (se bort ifra familie), ikke til han heller altså. Jeg mener selv dette er et ganske sterkt ord, å føler fremdeles ikke for å si det til han, ihvertfall ennå....

Så har jeg de fleste venninnene mine som har kjæresten som elsker de over alt på jord etter 1 uke til 3 mnd osv...

Har enkelte lettere enn å "elske"? Eller er dette noe man sier for det høres mer seriøst ut eller noe?

Hvor lang til tok det for deg å si det?

(Er 19 år)

Jeg har veldig lyst til å si det til kjæresten min, som jeg har vært sammen med i 8 mnd. Men jeg TØR ikke! Jeg føler at jeg elsker han, virkelig, men jeg er også veldig forelsket, så det er mulig jeg blandet ting her....

Jeg kan sitte å se han lese avisen eller gjøre noe annet hverdagslig, og så bare tenke "jeg elsker deg"!. Men å si det....? Det føles farlig. Tenk om han får helt noia, og føler seg presset til å si det tilbake? Tenk om han ikke ØNSKER å si det samme?

Jeg har sagt "jeg er glad i deg" noen ganger, men selv det føles vanskelig.

Men forholdet er fersk, fordi vi er i et avstandsforhold og dermed går ting saktere enn hvis vi var mye sammen.

Vi sier mye annet hyggelig til hverandre, mange komplementer, mye kos og mange fine sms når vi ikke sees. Han har aldri sagt at han elsker meg, og bare ytterst får ganger at han er glad i meg. Men han sier at jeg er herlig, deilig, trives med meg, savner meg osv.

Sukk. Har virkelig LYST til å gi han den kjærlighetserklæringen....

[Gjest Bruk Huet]

Dette er masse risiko, med liten gevinst.

Dersom mannen sier han elsker dere, så vil mannen gjøre seg mindre interessant. Da er han en tøffel, bare tilgjengelig for dere, når som helst, må stå på pinne. En slik mann er du ikke stolt av å suge pikken til.

Dersom dere sier til mannen at dere elsker ham, så gjør det ting potensielt verre, dersom mannen er en tøffel, fordi dere da avslører ham som tøffel, eller så får dere ikke høre, "jeg elsker deg også" og da blir dere bare usikre, som de hønene dere er.

Sånn er livet.

Don't shoot the messenger.

[I.am.me]

Dette er masse risiko, med liten gevinst.

Dersom mannen sier han elsker dere, så vil mannen gjøre seg mindre interessant. Da er han en tøffel, bare tilgjengelig for dere, når som helst, må stå på pinne. En slik mann er du ikke stolt av å suge pikken til.

Dersom dere sier til mannen at dere elsker ham, så gjør det ting potensielt verre, dersom mannen er en tøffel, fordi dere da avslører ham som tøffel, eller så får dere ikke høre, "jeg elsker deg også" og da blir dere bare usikre, som de hønene dere er.

Sånn er livet.

Don't shoot the messenger.

Dette er virkelig ikke hva jeg har opplevd, og syns ikke at det høres veldig normalt ut.

[Gjest boblebrus]

Jeg kan sitte å se han lese avisen eller gjøre noe annet hverdagslig, og så bare tenke "jeg elsker deg"!. Men å si det....? Det føles farlig. Tenk om han får helt noia, og føler seg presset til å si det tilbake? Tenk om han ikke ØNSKER å si det samme?

[...]

Vi sier mye annet hyggelig til hverandre, mange komplementer, mye kos og mange fine sms når vi ikke sees. Han har aldri sagt at han elsker meg, og bare ytterst får ganger at han er glad i meg. Men han sier at jeg er herlig, deilig, trives med meg, savner meg osv.

Sukk. Har virkelig LYST til å gi han den kjærlighetserklæringen....

Som jeg skulle ha sagt det selv. Allerede veldig tidlig i forholdet, hadde jeg lyst til å si "Jeg elsker deg". Jeg har sagt det i hodet mitt hundre ganger, men får meg ikke til å åpne kjeften og virkelig si det. Vi har også sagt "kjempeglad i deg" osv (vi er flinke til sånt skriftlig, på sms og slikt. og av og til irl), men aldri "jeg elsker deg". Selv om jeg egentlig tror begge tenker det, så er jeg så redd for at han skal få noia

Jeg venter vel egentlig på et überromantisk øyeblikk der han skal si det først, men hvor lenge dét blir til vet jeg ikke..kanskje jeg må være tøff nok og bare si det. (han kommenterte engang statusen min på FB med "Enig;)" etter at bestevenninnen min skrev "derfor vi elsker deg!", men jeg vet nå ikke om han kommenterte selve statusen, eller kommentaren ) Vi har forøvrig vært sammen i 6 mnd, og jeg tror akkurat det med "Jeg elsker deg" er veldig høytidelig for oss begge

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med mange av de som har skrevet her før meg!

Å si at du elsker noen er for meg veldig spesielt og ikke noe du slenger ut med i hytt og pine. Personlig tenker jeg at det ligger vanvittig mye tillit, følelser, ærlighet og vennskap i de ordene.

Selv har jeg kun sagt det til to personer i livet mitt. Den første var min ungdomskjæreste - den første forelskelsen, den første ordentlige kjæresten osv. I ettertid ser jeg at det var en stor forelskelse, men at det kanskje ikke er det samme som å virkelig elske noen.

Den andre er min fantastiske nåværende kjæreste og samboer <3 Det høres kanskje naivt og klisje ut, men det var når jeg forsto at jeg elsket han at alle brikkene i livet mitt falt på plass.. Det gikk plutselig opp for meg at det er sånn det føles å elske noen!