Vente og se, vi får se hva som skjer

[Gjest AnonymBruker]

For litt over 1 år siden ble det slutt mede meg og min samboer gjennom 6 år. Det var han som gjorde det slutt. Grunnen hans var at han ikke syns vi hadde det noe bra. Det var ingen tredjepart involvert fra noen av oss.

5 mnd etter bruddet tok vi opp kontakten. I mellomtiden hadde han flyttet til en annen kant av landet. Vi har besøkt hverandre gjennom 10 mnd nå, og jeg har faktisk "flyttet etter" dit han bor, etter nøye betenkning fra både hans og min side. Jeg er flyttbar, trengte jobb, fikk jobb, og vi var begge enige om at "ja,hvorfor ikke, så kan vi se hva det utvikler seg til".

Problemet er at jeg tror dette kanskje var et feilskjær, i og med at jeg tror aldri det blir noe mer fra hans side. For det første sier han ting som "jeg er ikke klar", "vi får vente og se hva som skjer" og slike vage ting. Når jeg spør hva det er som "skal skje" for at han skal ønske å bli sammen igjen, hva det er han ikke er kalr for, kan han ikke svare på dette. Jeg maser ikke på han, men har forklart han at jeg gjerne vil vite _hva_ det er som han venter på, altså _hva_ det er han mener som skal skje, dette fordi jeg vil vite hvor vi har hverandre hen. Det irriterer meg at han ikke greier å svare på dette.

Hvor vanskelig kan det være å vite hva en selv vil? Han kunne svart "jeg vil at vi skal greie å være sammen 1 mnd uten å krangle", "jeg vil kjenne meg forelska" eller lignende, men ingenting konkret kommer fram.

Jeg er så fortvilt, og spesielt med tanke på at jeg har flytta såpass langt for at vi skal ha en sjans til å finne tilbake til hverandre.

Noen som har forslag til hva han mener for noe, og hvorfor han ikke vet selv hva han ønsker?

Vi er begge rundt 30, hvis det har noe å si.

[Gjest gjest.innom]

Jeg vet akkurat hva du snakker om, og jeg mener han ikke er verd det.. beklager å måtte si det men da er han ikke interessert nok. Prøv heller å komme deg videre i livet uten han.. og hvis han kommer krypende når han ser at du prøver å ta avstand, så er han kanskje verd det!

[jomfrua]

Han er ikke interessert nok - hadde han vært det så hadde han ikke svart "jeg er ikke klar". Sorry to say.

Du har jo jobb, skaff deg leilighet selv, få nye venner og lev livet

[Gjest AnonymBruker]

Han er ikke interessert nok - hadde han vært det så hadde han ikke svart "jeg er ikke klar". Sorry to say.

Du har jo jobb, skaff deg leilighet selv, få nye venner og lev livet

TS her.

Ja, er det jeg tenker også.

Jeg har flytta til egen leilighet, men på samme sted som han bor. Og fått jobb. Kjenner ikke en sjel her, og jeg tenker at hele grunnen til at jeg flytta her er pga at vi skal ha en bedre sjanse til å finne tilbake til hverandre.

Jeg forstår ikke hvorfor han sa seg enig i det, når realiteten er at han sikkert aldri vil ha meg som kjæreste igjen. Hva får han ut av det? Jeg kunne fortsatt å bo der jeg bodde, hvor jeg kjenner folk, og fått meg jobb der. I stedet sitter jeg her p ået fremmed sted, i ny jobb, pga noe som aldri blir noe av : (

[Gjest gjest.innom]

Jeg kommenterte også lengre opp om dette..

Her er min deal.. Flyttet LANGT for å være med mannen i mitt liv. vi kranglet som fillene føk, og var stygge i munnen med hverandre. nå er det over og jeg leter etter en ny plass å bo! Det er helt grusomt.. men jeg er enig.. vi kan ikke være sammen...

Så hva skal jeg gjøre når jeg nesten ikke kjenner noen?

jeg tenker for deres del at dere må ihvertfall flytte ut av bygningen hans(!) finn dere noe eget, noe med litt avstand. Dere kjenner ingen, i likhet med meg, så hva med noen form for studie på kveldstid ? bare for å bli kjent med noen nye? vi kommer oss videre alle sammen.. er bare det at det tar tid

Kom dere videre, det skal jeg prøve, selv om det er så ondt at jeg tror jeg dør av og til!

Men han skal ikke få se hvor ondt det gjør.. For det gjør bare saken verre! Lykke til! Prøv å gå ut av det med hodet hevet!

[Gjest AnonymBruker]

Så hva skal jeg gjøre når jeg nesten ikke kjenner noen?

jeg tenker for deres del at dere må ihvertfall flytte ut av bygningen hans(!) finn dere noe eget, noe med litt avstand. Dere kjenner ingen, i likhet med meg, så hva med noen form for studie på kveldstid ? bare for å bli kjent med noen nye? vi kommer oss videre alle sammen.. er bare det at det tar tid

Again; jeg HAR egen leilighet, men på samme sted! F.eks bor han i Oslo og jeg i Oslo, men i hver vår leilighet : ) (Bare et eksempel) Og la oss si at jeg har flytta helt fra Trondheim, som er et godt stykke unna.

Jaja, jeg skal i hvertfall starte i min nye jobb nå i august, og så får jeg se hvordan det går. Blir vel kjent med noen etter hvert, er bare så bittert at jeg tror dette ikke går, ut i fra hans vage uttalelser om oss. Og at jeg har flytta 60 mil pga at vi skal bli bedre kjent igjen

Lykke til til dere som svarte meg! : )

[Gjest Gjest.innom]

Again; jeg HAR egen leilighet, men på samme sted! F.eks bor han i Oslo og jeg i Oslo, men i hver vår leilighet : ) (Bare et eksempel) Og la oss si at jeg har flytta helt fra Trondheim, som er et godt stykke unna.

Jaja, jeg skal i hvertfall starte i min nye jobb nå i august, og så får jeg se hvordan det går. Blir vel kjent med noen etter hvert, er bare så bittert at jeg tror dette ikke går, ut i fra hans vage uttalelser om oss. Og at jeg har flytta 60 mil pga at vi skal bli bedre kjent igjen

Lykke til til dere som svarte meg! : )

Ja jeg vet hvordan det er... ikke noe kjekt.. men prøv å tenk at dette blir en mulighet at du kan prøve deg alene.. du blir personlig sterkere på dette, og du verste som kan skje er at du vokser på det. og tro meg du kommer til å få en liten aha-opplevelse!

Og jeg vet hvordan det føles.. først er man skikkelig såra, alt gjør ondt og man har tusen tanker i hodet. Så går det over til den bitterheten du har nå, sitter med den selv. Men det betyr bare at du har allerede bearbeidet litt, og er på tur fremover. Kommer til å bli mye følelser og mye opp og ned fremover. Men jeg har troen på at du kommer sterkere ut av dette, og at du føler det var godt at du prøvde "store" Norge alene.