Gå til innhold

Dere som er singel og som har barn eller har vært singel?


Gjest AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker

Det er ikke det samme å sjekke når man har barn fra tidligere. Jeg er en ung 3 barnsmor og ganske ny i dette gamet. Har så og si aldri vært singel og liker det heller ikke. Det er så mye som er viktig med tanke på ungene og vanskelig å vite hvordan man fungerer sammen uten å ha bodd i sammen og hatt hverdagen ilag.

Jeg har ingen problem med å finne meg en mann hvertfall frem til nå, men regner med en del menn er skeptisk til å date en aleinemor i utgangspungtet.

Dere som er singel og har barn hvilken erfaringer har dere? Har dere truffet mangen som stikker med en gang de får vite om ungene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest AnonymBruker

Jeg har en venninne som har en sønn på 7 år, og hun har vært singel siden hun og mannen skilte lag for 6 år siden ...

Hun har møtt noen få iløpet av de 6 årene som singel, men de virker ikke så interessert siden hun har barn.

Nå er venninnen min 29 da, så kanskje det blir lettere for henne å møte noen i 30-årene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg har en venninne som har en sønn på 7 år, og hun har vært singel siden hun og mannen skilte lag for 6 år siden ...

Hun har møtt noen få iløpet av de 6 årene som singel, men de virker ikke så interessert siden hun har barn.

Nå er venninnen min 29 da, så kanskje det blir lettere for henne å møte noen i 30-årene?

Jeg har også en vennine som sliter med å finne en pga hun har en sønn. Hun er 31 år. Jeg er selv 29 og har vært sammen med en som er 3 år yngre en meg i ca 1.5 år etter bruddet med min eksmann. Han gjorde alt for meg og ungene og ville ikke ha et annet liv. Han var nok litt betenkt i starten, men klarte ikke unngå å møte meg. For min del klaffet alt borstett fra deg sexuelle desverre. Vi passet rett og slett ikke sammen på det området. Så det går faktisk an å treffe en mann som tar hele pakken, men tviler på det finnes som mangen av den typen. Min eksmann har ny dame og de fleste jeg kjenner har ny mann/dame selv om de har barn fra før og det er vel et håp. Kanskje jeg har for store krav.

Jeg vil ha en som jeg kan dele alt med og som vil ta del i familielivet når ungene er her. Ikke bare en kjæreste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Det kan hende du er kravstor?

Venninnen min som er singel og har en sønn på 7 år, er nokså kresen. Hun vil ha den perfekte mannen som kan være et forbilde for sønnen. Selvfølgelig vil man ha en snill og god mann som kan være et forbilde for barna, men når hun vil at han skal ha den perfekte utdannelsen og utseende så krever man så mye at det blir vanskelig.

Selv er jeg singel og uten barn, men jeg syns det er viktigere hvordan man er innvendig enn det ytre, og jeg liker at de tar vare på seg selv og sin egen helse.

Tror det er lettere å finne en god mann og man ikke er så kresen på utseende, og da tenker jeg at man ikke MÅ være sammen med en som er modellpen og er hjernekirurg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Syns "alle" har mine, dine og våre barn, eg, så det kan ikkje vere så altfor vanskeleg ;)

Ja det er ganske så vanlig med mine dine. Jeg var heldig å slapp unna dine barn da. Han har ingen fra før og jeg har 3. Det er nok sjelden kost. Jeg er nok ganske så kravstor og vil ha hele pakken. Trenger ikke se ut som en modell, men jeg må være tiltrukket av han. Nå har han jeg traff alt jeg ønsker meg i en mann. God jobb, kjekk, utrolig flink med ungene, sosial, kan snakke, snill osv osv. Men vi passer ikke sammen sexuelt. Jeg har virkelig prøvd alt. Vært tolmodig og ikke mast på han, men det ble dårligere og dårliger. Kanskje noen rett og slett ikke klaffer på det området. Helt fjernt for meg som er vant til menn som er klar når som helst og hvor som helst. Høres kanskje ut som en bagatell, men det er viktig med lidenskap og sex for å ha et godt forhold.

Jeg trener mye og er ganske opptatt av hvordan jeg ser ut. Har alltid hatt drage og får mye oppmerksomhet fra menn, men jeg vil ikke ha hvem som helst og spes ikke de som sjekker meg opp på byen. Jeg trodde ikke det gikk an å finne en mann som vil gi alt til 3 unger og meg. Han kjøpte klær til de, hentet i barnehage/skole, trøstet osv osv. Han er en drøm av en mann så utrolig trist at det ikke går med den sexen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Prøvekandidat

Det er ikke det samme å sjekke når man har barn fra tidligere. Jeg er en ung 3 barnsmor og ganske ny i dette gamet. Har så og si aldri vært singel og liker det heller ikke. Det er så mye som er viktig med tanke på ungene og vanskelig å vite hvordan man fungerer sammen uten å ha bodd i sammen og hatt hverdagen ilag.

Jeg har ingen problem med å finne meg en mann hvertfall frem til nå, men regner med en del menn er skeptisk til å date en aleinemor i utgangspungtet.

Dere som er singel og har barn hvilken erfaringer har dere? Har dere truffet mangen som stikker med en gang de får vite om ungene?

Jeg har vært singel i over tre år nå, ble enke og har et barn. Til forskjell fra de fleste andre single mødre så har jeg barnet mitt hele tiden, ingen delt omsorg her. Og det gjør det litt vanskeligere å sjekke opp meg, hadde et lite forhold her før sommeren men det ble ikke noe ut av det. Jeg har jo barnet hos meg hele tiden og han hadde sine barn annenhver helg, og da hadde han fri til å gjøre hva han ville de andre helgene og i ukedagene. Men sånn er det jo ikke for meg, jeg må ordne med barnevakt og venner og familie stiller gjerne opp men jeg vil jo ikke utnytte dem heller. Og siden jeg jobber og barnet går på skole så vil jeg også ha mest mulig av fritiden min sammen med barnet mitt. Det blir dårlig med kjærestetid for å si det sånn, en helg i måneden kanskje.

Jeg ønsker heller ikke å introdusere en mann for kjapt, og ønsker heller ikke å flytte sammen for fort. Jeg tar tiden til hjelp, det dukker nok opp en kar til slutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Har tre barn og draget på menn. Kun en mann jeg har møtt, har sett på det som et problem at jeg har barn. Det var fordi han aldri ville få førsteprioritet i livet mitt.

Nå er jeg nærmere 40 enn 30, så det kan ha noe å si. Jeg treffer som oftes på menn som har banr selv og som er gamle nok til å ikke ønske seg flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det aldri vært noe problem at jeg har et barn :)Han jeg var sammen med i flere år(min store kjærlighet) hadde et barn selv og var fornøyd med det. Den andre seriøse var et godt forbilde for barnet, bare en idiot på alle andre måter :filer: :gjeiper: Andre har jeg ikke, og kommer ikke til å introdusere engang heller med mindre det er seriøst,så kanskje det tar lang tid neste gang..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Hos meg har det aldri vært noe problem at jeg har et barn :)Han jeg var sammen med i flere år(min store kjærlighet) hadde et barn selv og var fornøyd med det. Den andre seriøse var et godt forbilde for barnet, bare en idiot på alle andre måter :filer: :gjeiper: Andre har jeg ikke, og kommer ikke til å introdusere engang heller med mindre det er seriøst,så kanskje det tar lang tid neste gang..... :)

Men vil tro at det er forskjell å ha 1 barn en 3, selv om det sikkert ikke er et problem det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var singel og hadde to små barn da jeg var i begynnelsen av 30-åra. Opplevde det ikke som noe problem i det hele tatt.

Barna var bare hos faren sin annenhver helg (fredag-søndag) så jeg hadde ikke mye "fri". Datet et par menn og ingen var negative til at jeg hadde barn (et par av dem hadde jo barn selv) Den mannen jeg endte opp med visste fra dag 1 at jeg hadde barn, respekterte det og beundret meg for hva jeg fikk til i livet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil tro at det er forskjell å ha 1 barn en 3, selv om det sikkert ikke er et problem det heller.

[/quo

Er nok en viss forskjell ja.Pluss at jeg deler lik omsorg og har "mye fri". Men nå svarte jeg derimot på generellt grunnlag da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter på 5mnd, og for litt siden møtte jeg en gutt jeg likte veldig godt. Jeg har kjent han lenge så han visste at jeg hadde fått en unge. Men han sa han ikke brydde seg noe om det og at følelsene fortsatt var der.. Når han var på besøk holdt han masse på med dattera mi og slikt. Men nå når vi prater sammen, så virker han så uinteressert.. jeg tror kanskje at han prøvde å vise meg at han syns det var koselig at jeg hadde barn, men når han kom hjem og fikk tenk, ble det litt skummelt. Jeg vet ikke, men blir litt redd, for jeg liker han veldig godt..

Det har skjedd to ganger nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AnonymBruker

Jeg tror det største hinderet kan være alder. Få i slutten av 20-årene vil ha full pakke. Mange av de er ikke en gang klar for egne barn.

Derimot når man er i slutten av 30-årene så har mange flere barn og menn også.

Jeg datet ikke da ungene var små. Det hadde jeg ikke ork til. Hverdagen gikk med til unger og jobb og et sosialt liv med venner. Da ungene ble eldre så var det aldri et problem. Jeg ville gjerne ha en mann som selv hadde barn for da forsto han muligens noen av mine prioriteringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter på 5mnd, og for litt siden møtte jeg en gutt jeg likte veldig godt. Jeg har kjent han lenge så han visste at jeg hadde fått en unge. Men han sa han ikke brydde seg noe om det og at følelsene fortsatt var der.. Når han var på besøk holdt han masse på med dattera mi og slikt. Men nå når vi prater sammen, så virker han så uinteressert.. jeg tror kanskje at han prøvde å vise meg at han syns det var koselig at jeg hadde barn, men når han kom hjem og fikk tenk, ble det litt skummelt. Jeg vet ikke, men blir litt redd, for jeg liker han veldig godt..

Det har skjedd to ganger nå..

Uinteressert i deg, eller uinteressert i dattera di, eller bare generelt uinteressert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uinteressert i deg, eller uinteressert i dattera di, eller bare generelt uinteressert?

Gjennerelt uinteressert. Føler det hvertfall sånn. Når jeg prater om dattera mi blir han litt rar, noe han ikke ble før. Men kan være at han har ombestemt seg ang oss og ikke tør å si noe. Jeg vet ikke ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjennerelt uinteressert. Føler det hvertfall sånn. Når jeg prater om dattera mi blir han litt rar, noe han ikke ble før. Men kan være at han har ombestemt seg ang oss og ikke tør å si noe. Jeg vet ikke ..

Bare en måte å finne ut av det på. Du får spørre ham direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et barn på tre år som jeg har vært alene med siden han ble født. Første året var jeg ikke interessert i noe annet enn å være hjemme med brnet, men i senere tid har jeg hatt noen dates. Ikke en eneste har hatt noe problem med at jeg er mor og de jeg har datet har vært i alderen 25-35. Et par har til og med vært litt FOR interessert i å steppe inn som "far" for barnet og ble snurt når jeg ikke ville presentere dem for hverandre før det ble mer seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...