Samboerforholdet

[Gjest Samboerjenta]

Jeg er en jente på snart 25 år som flytten sammen med min kjæreste på 36 som jeg hadde snart vært sammen med i 4 år, i starten av Juni.

Kjenner vel det at det er litt spesielt fra det å bo sammen med mine foreldre til og flytte til kjæresten og bli samboere.

Oppstarten har vel vært litt sånn variert, noen dager er bedre enn andre.

Kjæresten min sliter med tvangshandlinger, og jeg tror det også er med på å slite meg ut på en måte.

Har vel perioder hvor jeg har kortere lunte enn andre dager.

Håper virkelig at dette ikke blir ødeleggende for oss, at det vil til slutt ødelegge hele forholdet så alt går i vasken.

Om noen har noen gode råd å komme med, hadde det vært fint.

[Gjest Pucifer]

Hver gang du blir litt irritert over din samboer, eller han "sliter" deg ut, så stopper du opp, tar et dypt åndedrag.

Beste tipset jeg kan gi

Min samboer er verdens beste mann, men han har adhd og kan være veldig "høyt der oppe" noen dager, i tillegg er han "rotete" av seg - dvs at han ikke lukker skapdører etter seg, kan tråkke rett inn med møkkete sko og lignende. Jeg vet han ikke mener noe vondt med det, men det kan være litt irriterende noen gang. Da hjelper det å bare roe seg ned og ta det selv.

Hjelper svært sjeldent å irritere seg, kjefte, krangle, prøve å forandre etc et annet menneske

[Gjest Samboerjenta]

Hver gang du blir litt irritert over din samboer, eller han "sliter" deg ut, så stopper du opp, tar et dypt åndedrag.

Beste tipset jeg kan gi

Min samboer er verdens beste mann, men han har adhd og kan være veldig "høyt der oppe" noen dager, i tillegg er han "rotete" av seg - dvs at han ikke lukker skapdører etter seg, kan tråkke rett inn med møkkete sko og lignende. Jeg vet han ikke mener noe vondt med det, men det kan være litt irriterende noen gang. Da hjelper det å bare roe seg ned og ta det selv.

Hjelper svært sjeldent å irritere seg, kjefte, krangle, prøve å forandre etc et annet menneske

Når jeg blir sånn sliten og lei, så blir jeg bare stille, orker ikke en gang å svare han.

Og det er kanskje litt dumt, men det er nå slik jeg er.

Det hender også det at jeg finner senga og prøver å slappe av litt der.

Jeg er vel litt lei av å bruke tid på ting jeg skulle ønske at jeg ikke brukte tid på.

Noen av pliktene her i huset f.eks er det jeg som står for, han f.eks har jeg aldri sett vaske eller støvesugd, med mindre jeg har bedt han om det.

Han går ikke ut med søppel, sjeldent han sier at jeg går å henter posten og slikt.

Da jeg flyttet hit hadde jeg med en urne med blomster i, stemor.

Når det regner ute som verst så bare lar han den stå der og bli våt og det som er.

Han kunne ta litt ansvar syns jeg.

Selv om han driver masse med huset og sånn, så er det jo faktisk andre ting som trengs også.

Jeg prøver å hjelpe han når jeg har psyken til det, men sånn motsatt vei på alle fronter er han ganske dårlig på.

[Gjest Pucifer]

Hmm, men andre mennesker (spesiell ofte hannkjønnet) ser rett og slett ikke ting som kanskje burde gjøres - betyr ikke at de ikke lar vær å gjøre det med vilje.

Du kan ikke forandre den personen du nå bor sammen med, men du kan selv velge om det skal bli et problem eller ikke.

Se heller det positive han gjør, enn å se det han ikke gjør.

Min samboer løfter svært sjeldent en finger her i huset, om ikke jeg ligger neddopet på smertestillende grunnet min sykdom. Da kan det hende at han rydder inn/ut av oppvaskmaskinen, henter drikke og lager mat...og med å lage mat, så betyr det bestille ferdigmat.

Men ... han jobber to jobber i tillegg til frivillig arbeide, han tar seg av økonomien, forsikringer, regninger, sparing, og alt det der, samt at han tar seg av bilen.

Men det er bare du som kan forandre situasjonen, ved å ikke la deg irritere over småting. Selvom du kanskje ikke syns det er så morsomt å måtte "gjøre alt", så må du enten godta det eller finne en annen løsning på det (hushjelp, flytte ut o.a.)

[Gjest Mysticgirl]

Når jeg blir sånn sliten og lei, så blir jeg bare stille, orker ikke en gang å svare han.

Og det er kanskje litt dumt, men det er nå slik jeg er.

Det hender også det at jeg finner senga og prøver å slappe av litt der.

Jeg er vel litt lei av å bruke tid på ting jeg skulle ønske at jeg ikke brukte tid på.

Noen av pliktene her i huset f.eks er det jeg som står for, han f.eks har jeg aldri sett vaske eller støvesugd, med mindre jeg har bedt han om det.

Han går ikke ut med søppel, sjeldent han sier at jeg går å henter posten og slikt.

Da jeg flyttet hit hadde jeg med en urne med blomster i, stemor.

Når det regner ute som verst så bare lar han den stå der og bli våt og det som er.

Han kunne ta litt ansvar syns jeg.

Selv om han driver masse med huset og sånn, så er det jo faktisk andre ting som trengs også.

Jeg prøver å hjelpe han når jeg har psyken til det, men sånn motsatt vei på alle fronter er han ganske dårlig på.

Der har du menn i et nøtteskall

[Gjest Samboerjenta]

Hmm, men andre mennesker (spesiell ofte hannkjønnet) ser rett og slett ikke ting som kanskje burde gjøres - betyr ikke at de ikke lar vær å gjøre det med vilje.

Du kan ikke forandre den personen du nå bor sammen med, men du kan selv velge om det skal bli et problem eller ikke.

Se heller det positive han gjør, enn å se det han ikke gjør.

Min samboer løfter svært sjeldent en finger her i huset, om ikke jeg ligger neddopet på smertestillende grunnet min sykdom. Da kan det hende at han rydder inn/ut av oppvaskmaskinen, henter drikke og lager mat...og med å lage mat, så betyr det bestille ferdigmat.

Men ... han jobber to jobber i tillegg til frivillig arbeide, han tar seg av økonomien, forsikringer, regninger, sparing, og alt det der, samt at han tar seg av bilen.

Men det er bare du som kan forandre situasjonen, ved å ikke la deg irritere over småting. Selvom du kanskje ikke syns det er så morsomt å måtte "gjøre alt", så må du enten godta det eller finne en annen løsning på det (hushjelp, flytte ut o.a.)

Hehe, det er vel akkurat det, og for det andre så har han ikke interessen av å gjøre enkelte ting, da som å vaske og slikt.

Men da tenker jo jeg, syns han det er hyggelig at det ser ut som det gjør, støv og dritt på gulvet, skitten vask og skitten toalett.

Han er vel en av de som skitter til endel i dette huset, og det har jeg tatt opp med han, og det var jo greit.

Vi eller han eier et stort hus da, så hvis man skal være nøye og ta en vask og sånt hver uke, så mener jeg at begge burde trå til, ikke at den ene skal stå med hele ansvaret.

På soverommet vårt ligger det klær som er brukte og skitne, det bare ligger der til han vasker de.

Jeg blir litt sånn skal jeg tørre å vaske de, eller ikke.

Burde jo det for det er jo ikke så hyggelig å ha skitne klær der hvor man sover.

Her i huset har jeg sagt meg villig til å være med på det å betale regninger og ha orden på økonomien, er vel jeg som har ansvaret for handlingen også, siden jeg ser hva som trengs av husholdningsartikler og ting ellers.

Vi har vel planer om å få familie etterhvert, og da er vi jo avhengige av at begge tar del i daglige gjøremål, men det er nok en stund til det enda.

Føler vi trenger mer tid først at vi får ting på plass.

Før eller senere så vil jeg nok ta en prat med han og si at jeg syns det hadde vært kjekt om han hjalp til på noe av husarbeidet, sånn at det blir jeg hjelper han og han hjelper meg med ting.

Det hadde vært fint.

Håper virkelig også at denne tvangslidelsen hans kan behandles, det ville nok hjulpet mye det også på oss begge.