Gjest Belle Gunnes Skrevet 21. juli 2010 #1 Skrevet 21. juli 2010 http://www.organdonasjon.no/ Er du en av de, som sier "jajo kanskje jeg skal skaffe meg ett donorkort" men ennå ikke har skaffet deg et donorkort? Da håper jeg du tar stilling til dette og evnt skaffer deg et donorkort. Om du føler at dette ikke er noe for deg, så er det helt greit. Man skal føle seg vel med sitt valg. Det viktigste er uansett å ta ett valg! Ta ett valg idag og enten skaffe deg ett slikt kort og informere dine nærmeste, eller ikke. Jeg har en venninne i donorkø og hun dør om hun ikke får nytt organ. Jeg har møtt flere, som har fått nye lunger og hjerter og ser på deres takknemlighet, at dette virkelig er den beste gaven man kan gi et annet menneske. Mitt engasjement er hundreprosent personlig og jeg jobber ikke for Stiftelsen Organdonasjon. Jeg synes bare at dette er ett veldig viktig tema, som fortjener å bli promotert og diskutert. Ikke synes jeg dette passer til helseforumene her heller, så derfor skriver jeg dette på Generelt-forumet.
Kanja Skrevet 21. juli 2010 #2 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har donorkort, og har også sagt ifra til mine nærmeste hvordan jeg stiller meg til saken så de vet hva de skal forholde seg til den dagen jeg dør. Hvis mine organer kan redde bare ett menneske etter min død så er det nok for meg!
Mohini Skrevet 21. juli 2010 #3 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har donorkortet mitt godt synlig i lommeboken og håper at noen av mine organer kan redde et liv, om det skulle skje noe. Når jeg dør, så ligger jeg jo og råtner i jorda uansett, hva skal jeg da med organer som kunne vært livsviktige for noen andre?
Auraya Skrevet 21. juli 2010 #4 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har ikke donorkort, men har sagt tydelig fra til de nærmeste hvordan jeg ser på det, og det er jo uansett de som vil bli spurt dersom det skjer noe. Donorkortet er bare en veiledende sak om hva man ønsker. Den dagen man lager ett system med donorkort som er bindende og overstyrer pårørende sin mening skal jeg heller fylle ut ett.
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #5 Skrevet 21. juli 2010 Jeg skulle gjerne ha vært donor, men pga kreftsykdom er jeg desverre uaktuell.
Adeleine Skrevet 21. juli 2010 #6 Skrevet 21. juli 2010 Har donorkortet mitt i lommeboken, og de andre her i familien har også hvert sitt.
andemor Skrevet 21. juli 2010 #7 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har også donorkort, og har snakket med foreldrene mine og mannen min om det, slik at de er informert om noe skjer. Foreldrene mine er ganske imot å donere organer, men siden mannen min er helt enig med meg vil det jo uansett bli han som måtte ta den avgjørelsen.
lulle Skrevet 21. juli 2010 #8 Skrevet 21. juli 2010 Jeg skulle gjerne hatt et donorkort. Hvordan registrerer jeg meg? Har gitt beskjed til barn og nærmeste familie, i alle fall. Tror det er veldig lurt å ta stilling til et slik tema før det er aktuelt. Skulle ulykken være ute, vil det være så mye følelser at det er vanskelig å ta stilling til:-)
andemor Skrevet 21. juli 2010 #9 Skrevet 21. juli 2010 Jeg fikk mitt hos blodbanken tror jeg (er så lenge siden..) Ellers er de vel å få tak i hos legekontor. Uansett er det viktigste at familien er informert siden det ikke finnes noe slags offentlig register for dette.
Gjest Belle Gunnes Skrevet 21. juli 2010 #10 Skrevet 21. juli 2010 Man får donorkort på alle apotek i Norge. Dette inneholder også klistremerker man kan kliste i lommeboken f.eks. Jeg har alltid vært klar på dette med donor og alle rundt meg vet godt hva de skal gjøre om noe skjer meg. Derfor ga jeg en bunke med donorkort og reflekser, til hele familien på julaften. De som fylte ut ett kort, fikk en refleks. Vil jo ikke at de skal dø, så da må sikkerheten være på plass. Jeg vil bare at de skulle ta ett standpunkt.
The Kitten Skrevet 21. juli 2010 #11 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har hatt donorkort i mange år. Forhåpentligvis blir det aldri bruk for organene mine.
Frøken Frigg Skrevet 21. juli 2010 #12 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har donorkort ett eller annet sted. Det har en tendens til å forsvinne når jeg bytter lommebok. Men jeg har også informert både familie og venner om standpunktet mitt, og som folk allerede har nevnt er jo det viktigste at familien veit det. Venner er informert fordi jeg håper at min avgjørelse skal få de til å velge det samme.
Gjest Pucifer Skrevet 21. juli 2010 #13 Skrevet 21. juli 2010 Har donorkort, tar det som en selvfølge. Er jeg død så har jeg uansett ikke noe bruk for mine egne organer Har snakket med min samboer om hva jeg ønsker etter min død, og han har snakket om det samme - slik at vi vet hva den andre vil.
Gjest Bond Skrevet 21. juli 2010 #14 Skrevet 21. juli 2010 Har også hatt donorkort flere år, og den er med i lommeboken om noe skulle skje - de nærmeste har også fått beskjed
Sugerøret Skrevet 21. juli 2010 #15 Skrevet 21. juli 2010 har hatt donorkort i mange år,både mannen og jeg.Ene barnet har også selv bestemt at h*n vil være donor.Både familie og venner er kjent med hva jeg/vi mener og regner med det ikke blir noe bråk om det blir aktuelt å være donor. FB har minst 2 grupper med dette vet jeg.Finnes info der
Rosalie Skrevet 21. juli 2010 #16 Skrevet 21. juli 2010 Jeg hadde donorkort tidligere, men har valgt å testamentere kroppen min til avdeling for anatomi ved UiO.
Gjest strykebrett Skrevet 21. juli 2010 #17 Skrevet 21. juli 2010 Jeg hadde donorkort tidligere, men har valgt å testamentere kroppen min til avdeling for anatomi ved UiO. Hvordan gjør man det? Og er det noen som vet hva man gjør dersom man selv vil donere, har donorkort og alt, men de nærmeste er imot donasjon så de kommer til å nekte hvis det blir aktuelt. Er det noen måte få bestemme det selv på?
Rosalie Skrevet 21. juli 2010 #18 Skrevet 21. juli 2010 Sånn: http://www.med.uio.no/imb/anatomi/testatorordningen/Ofte_stilte.html Og nei, det er de nærmeste pårørende som har siste ord i saken, både når det gjelder organdonasjon og testator-ordningen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #19 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har ikke ordnet med donorkort (ville vel også ofte glemt å ta det med meg), men samboer og nærmeste familie vet at jeg vil donere organer hvis det er mulig. Vet også hva mine nærmeste ønsker for sine kropper. Viktig tema å snakke om, jeg har selv vært pårørende til en som håpet på en transplantasjon, men som dessverre ble for syk til at det ble aktuelt (skyldtes ikke ventetid, men utvikling av sykdommen).
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #20 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har ikke donokort, og kommer heller ikke til å skaffe meg det. Ønsker ikke at mine organer skal doneres bort.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå