Stole på han igjen?

[SnoopGirl]

Hei! Er en jente på 20 som har en samboer på samme alder. vi har vært sammen i snart 2 år og bodd sammen i 1. Han har blitt til en jeg ikke "liker" lenger. etter han fikk lappen og bil(noe som min mor hjalp han me) så snudde alt. fra den kjærlige gutten han var til en kald person som ikke viste meg kjærlighet i det hele tatt.. vet ikke helt hva jeg skar gjøre nå. han var en kosete gutt før og kan fortsatt være kosete hvis han er blid(noe som er 1 gang i mnd ca) , ellers er han bare sur og stille. stenger meg ute når han først kommer hjem fra jobb.

han kan si stygge ting til meg som at jeg plager han, maser, at jeg er "kriminell"(et uttrykk fra han på at jeg er fæl), at jeg er gal også kan han skrike til meg i tlf forann alle at jeg skar holde kjeft og slutte å plage han.

Jeg blir ganske lei meg når han sier sånne ting til meg, vet jo at jeg ikke er noen av disse tingene.

Jeg prøver bare å være en god samboer å ordne, rydde, lage middag osv hjemme. han gjør aldri noe hjemme, han henter ikke sin egen drikke en gang, det må jeg gjøre.

Han prater BARE om biler, og kjøper biler og bytter biler så mye at det går utover økonomien våres. alle pengene våre skar gå til bensin og bilforsikringer. og vi tjener ikke så mye da vi også leier en leilighet som også koster en del mnd...

er så mye jeg kunne skrevet, men her er da noe.

hvordan hadde dere reagert? noen som vet noe om dette? opplevd det samme? del gjerne deres erfaringer og meninger! trenger råd!!!

[jomfrua]

Jeg prøver bare å være en god samboer å ordne, rydde, lage middag osv hjemme. han gjør aldri noe hjemme, han henter ikke sin egen drikke en gang, det må jeg gjøre.

Du prøver og prøver. Han prøver ikke.

Du har altfor store forventninger til denne gutten.

Slutt å prøv.

[Kamikatze]

Jeg synes definitivt at du skal gjøre som han sier:

[...] at jeg skar holde kjeft og slutte å plage han.

For du skal være bra "kriminell" om ikke du finner deg en bedre kar enn det der.

Normalt mener jeg at en skal kjempe for forholdet. Men hvis din beskrivelse ikke er helt på bærtur, er forelskelsen visnet, og dere oppdager at dere ikke hadde en felles platform å bygge et samliv på. Hvordan blir det for deg neste år, når han respekterer deg ennå mindre?

Jeg sier heller ikke at du er feilfri. Sannsynligvid ville han kunne skrevet et innlegg i "Manneguiden" med like mye edder og gallesyre. Men det endrer ikke saken. Bare forsterker avstanden mellom dere.

Lykke til videre. Som forholdet er nå, står dere begge som veisperringer for hverandres lykke.

[SnoopGirl]

Du prøver og prøver. Han prøver ikke.

Du har altfor store forventninger til denne gutten.

Slutt å prøv.

Hvis jeg bare slutter å prøve, hva får jeg igjen for det da? skal jeg bare sitte å vente på at ting skal bli bedre da?

[jomfrua]

Hvis jeg bare slutter å prøve, hva får jeg igjen for det da? skal jeg bare sitte å vente på at ting skal bli bedre da?

Da finner du ut om det er noen vits i å være der du er idag. For sånn du holder på nå så bare utsletter du deg selv.

[SnoopGirl]

Jeg elsker han og vi har hatt mange fine stunder, så er vanskelig for meg å bare gå i fra han..

[SnoopGirl]

det virker også som han juger til meg om hvor han reiser, også nekter han meg å se på tlf hans. hvordan skal jeg kunne stole på han da?

[jomfrua]

Realistisk sett, slik du har skrevet her, så burde du ikke stole på han.

Du har det ikke bra slik du har det nå - så da må du gjøre noe for å få det bra. Kanskje ikke enkelt og kanskje må du helt ned før du kan begynne å klatre opp.....men gjør noe

[frklykke]

Beklager, men det første du burde gjøre er å ta kontroll over din egen økonomi. Har dere felles økonomi, så ordn opp i det, og ha din egen, helt for deg selv. Om han skylder deg eller din mor penger, så lag en avtale om at han skal betale det.

Jeg har vært borti lignende selv, jeg gjorde det slutt. Det var vanskelig, men fy fader så mye bedre jeg har det nå! Du sier at du tenker på alle de fine stundene, men slike fine stunder kan du få med noen annen og. Jeg kan ikke se at det skjer med han igjen, han er nok en egoistisk idiot som kun tenker på seg selv. Beklager, men av mine egne erfaringer, så vil jeg påstå det.

[SnoopGirl]

Beklager, men det første du burde gjøre er å ta kontroll over din egen økonomi. Har dere felles økonomi, så ordn opp i det, og ha din egen, helt for deg selv. Om han skylder deg eller din mor penger, så lag en avtale om at han skal betale det.

Jeg har vært borti lignende selv, jeg gjorde det slutt. Det var vanskelig, men fy fader så mye bedre jeg har det nå! Du sier at du tenker på alle de fine stundene, men slike fine stunder kan du få med noen annen og. Jeg kan ikke se at det skjer med han igjen, han er nok en egoistisk idiot som kun tenker på seg selv. Beklager, men av mine egne erfaringer, så vil jeg påstå det.

Takk for svar! hvordan kom du deg ut av det da? hva sa du til han?

problemet er jo at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gå fra han.. Tok det lang tid før du skjønte at du hadde gjort det riktige?

[SnoopGirl]

Realistisk sett, slik du har skrevet her, så burde du ikke stole på han.

Du har det ikke bra slik du har det nå - så da må du gjøre noe for å få det bra. Kanskje ikke enkelt og kanskje må du helt ned før du kan begynne å klatre opp.....men gjør noe

Hva skal jeg gjøre for å få det bra da? føler meg ikke verdt mye i hans øyne :/

[jomfrua]

Du kan si at du ikke vil ha det slik lenger.

Så enkelt å så greit.

Pakke sakene dine og gå ut døra.

[SnoopGirl]

Du kan si at du ikke vil ha det slik lenger.

Så enkelt å så greit.

Pakke sakene dine og gå ut døra.

lettere sagt enn gjort, men skjønner hva du mener...

[jomfrua]

lettere sagt enn gjort, men skjønner hva du mener...

Greier du ikke å si at du ikke vil ha det slik lenger? Hvorfor?

[regine]

hvorfor mener du at du er så lite verdt at du fortjener å bli behandlet dårlig av kjæresten?

hvorfor vil du være kjæreste med en fyr som åpenbart viser at han verken respekterer deg eller liker deg (lenger)?

og - hvorfor vil du være hushjelp for en sånn fyr?

nei, tror det eneste som hjelper her er at du går videre. Du har også rett til å stille krav til hvordan livet ditt skal være og det inkluderer kjæresten.

som en annen sa: hyggelige stunder får du med andre og - og et forhold er så mye bedre hvis de hyggelige stundene faktisk er normalen.

lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Dere som ber henne forlate han det er fakktisk ikke så lett.Jo når man ser det utenifra er det ganske lett,ikke når man er midt i problemet der det er følelser og alt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg hadde garantert flyttet fra ham.

Han der virker det ikke som gir deg mye glede.

Pakk ned alle tingene dine, få hjelp fra mor/far/venner til å hente dem.

Når tingene er ute av huset, kan du sette deg og vente på at han kommer hjem, og så forteller du at det er slutt og hvorfor. Så kan du dra hjem til mor/far/venner til du finner deg et annet sted å bo.

[jomfrua]

Dere som ber henne forlate han det er fakktisk ikke så lett.Jo når man ser det utenifra er det ganske lett,ikke når man er midt i problemet der det er følelser og alt.

Følelsene som er beskrevet her i denne tråden er destruktive og dårlige. Man må selv styre tankene noen ganger og ikke helt viljeløst finne seg i å bli behandlet slik noen ganger.

Så da må man faktisk se litt annerledes på det enn du gjør nå..... Det ER INGEN umulighet å gå fra denne samboeren - det er helt klart en mulighet. Det vil koste - men det går - og det er ett mye bedre liv på den andre siden

[Gjest lolita___]

Jeg hadde garantert flyttet fra ham.

Han der virker det ikke som gir deg mye glede.

Pakk ned alle tingene dine, få hjelp fra mor/far/venner til å hente dem.

Når tingene er ute av huset, kan du sette deg og vente på at han kommer hjem, og så forteller du at det er slutt og hvorfor. Så kan du dra hjem til mor/far/venner til du finner deg et annet sted å bo.

Signerer denne.

[SnoopGirl]

Greier du ikke å si at du ikke vil ha det slik lenger? Hvorfor?

Nei det har jeg gjort. men ikke så lett å bare pakke å gå, det jeg mente.