Han vil ikke ha meg...

[Gjest AnonymBruker]

Vell, det nærmer seg ferie... Ferie jeg både kvir og gleder meg til. Har hatt det ekteskapelig tøft i 2 år. Gift på det 16 året, 3 barn som krever det meste av oss begge. La det være sagt - vi er en engasjert familie, og trives med det. men samtidig kan det av og til bli FOR mye barn og lite voksenliv. Jeg elsker familien min, men har den siste tiden følt det utrygt idet mannen min heeelt tydelig sliter med ting han ikke vil snakke om. Jeg vet det har vært tøft økonomisk, men det er under bedring og vil nok garantert ordne seg. Han har innrømmet å ha møtt veggen for 2 år siden og greier ikke komme seg ut av det. Vi har hatt samlivshjelp, men selv det synest ikke han å virke. Jeg føler meg så avvist, på sexfronten er det helt krise og vi bor faktisk på adskilt soverom. Ved desperate tilnærmelser fra meg "går det på et vis" men sist ble jeg møtt av denne " ikke gjør dette mot deg selv " - hva i huleste kan man mene med noe slikt ? På den annen side virker det som han ikke vet hva godt han kan gjøre for meg. For plutselig komme med en eller annen prissatt ting - for så gjerne uttale " jeg gjør som jeg vil / når jeg vil " Helt greit det og OK at han gjør det, men er det ikke bare å fremlegge problemet i et helt annet tonefall og ordforbruk. Sagt at dette sårer meg veldig og da skjerper han seg med det, en stund... Snakkedamen min sier/ser jeg er sliten. Hun sier det er bare meg som kan finne ut av hva jeg godtar og vil finne meg i... og her er jeg... annenhver dag oppe og annehver dag så til de grader nede.... Jeg vil jo ikke la dette ryke - tross alt hele familien min som er i ferd med å rakne... Jeg vil bare finne OSS IGJEN. Føle meg elsket, respektert og verdifull - ikke utelatt og ensom .. Råd noen ?? Erfaringer fra lignende menn i midtlivskrise ( og ikke innrømmer det, selv for seg selv ? ) Jeg ser på meg selv som oppegående. Full jobb og bidragsyter til det meste, men nå.... begynner å falle i fellen om at det faktisk er meg det er noe gale med... finnes der litt veiledning her inne kanskje ?

[jomfrua]

For det første........du kan ikke redde OSS alene.

Du har ingen støttespiller der nå.

Det du har gjort til nå - har ikke fungert. Altså du må se andre veier - hva du kan gjøre. Men som du sier du får ikke han med deg på laget.

Da burde du tenke litt på hva du kan gjøre for DEG.

Hva kan DU gjøre for DEG for at du skal føle at du gjør noe positivt i ditt liv?

Er det noe du har hatt lyst til lenge, som du har "forsaket" for familien? Vær litt "gærn" på egne vegne, vær litt impulsiv med ting du føler kan løfte deg.

[Gjest Kone]

Men lurer du ikke på hvorfor han har blitt sånn etter lang tids ekteskapelig tørke? De fleste voksne trenger å ha det som man får i et ekteskap. Kan det være at han finner det andre steder?

Jeg synes den uttalelsen: Ikke gjør dette mot deg selv! er et tegn på at han er ferdig med deg og at du, ved ikke å innse det, skader deg selv. At han i andre situasjoner kanskje viser seg fra en bedre side, er kanskje et utslag i dårlig samvittighet?

Du kan uansett ikke ha det slik som dette og bør finne ut hva han egentlig vil.

[FruC]

For det første........du kan ikke redde OSS alene.

Du har ingen støttespiller der nå.

Det du har gjort til nå - har ikke fungert. Altså du må se andre veier - hva du kan gjøre. Men som du sier du får ikke han med deg på laget.

Da burde du tenke litt på hva du kan gjøre for DEG.

Hva kan DU gjøre for DEG for at du skal føle at du gjør noe positivt i ditt liv?

Er det noe du har hatt lyst til lenge, som du har "forsaket" for familien? Vær litt "gærn" på egne vegne, vær litt impulsiv med ting du føler kan løfte deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser den, og svaret jeg skal gi deg er relativt "sprøtt" - der er ikke gnist i meg lenger..gnist til å ivareta meg selv. Prøver og prøver å finne på ting, komme meg ut i naturen , m.m. - men det er liksom som jeg bare vil være med han og barna - jeg ser jo det er helt feil! Gi meg styrke...

[FruC]

Men lurer du ikke på hvorfor han har blitt sånn etter lang tids ekteskapelig tørke? De fleste voksne trenger å ha det som man får i et ekteskap. Kan det være at han finner det andre steder?

Jeg synes den uttalelsen: Ikke gjør dette mot deg selv! er et tegn på at han er ferdig med deg og at du, ved ikke å innse det, skader deg selv. At han i andre situasjoner kanskje viser seg fra en bedre side, er kanskje et utslag i dårlig samvittighet?

Du kan uansett ikke ha det slik som dette og bør finne ut hva han egentlig vil.

[Gjest Kevlarsjäl]

men det er liksom som jeg bare vil være med han og barna - jeg ser jo det er helt feil! Gi meg styrke...

Det er bare du som kan gi deg selv styrke.

[jomfrua]

Jeg ser den, og svaret jeg skal gi deg er relativt "sprøtt" - der er ikke gnist i meg lenger..gnist til å ivareta meg selv. Prøver og prøver å finne på ting, komme meg ut i naturen , m.m. - men det er liksom som jeg bare vil være med han og barna - jeg ser jo det er helt feil! Gi meg styrke...

"Pepp" deg selv, tving deg selv.....så vil det begynne å gli

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror jeg med 100% sikkerhet kan si der ikke er noen andre, men selvsagt kan man jo aldri være FOR sikker... der er jo noen ting som har gjort meg mistenksom, men det er vel helt naturlig når jeg har det som jeg har det. Enkelte ganger kan det være jeg tar meg selv i å være FOR mistenksom. Det er jo latterlig ..

Når jeg spør om der er andre ( noe jeg derimot IKKE kommer til å gjøre flere ganger ) sier han at dersom så hadde vært tilfelle hadde han gått for lenge siden.. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han ikke forlater meg hvis han ikke vil ha meg lenger.. Jeg ser ikke annet enn vi er et supert par - også betegnet som hånd i hanske.. men men det kan jo være jeg rett og slett er blind... kanskje det hadde vært en tankevekker for han at jeg tok litt ferie alene - jeg føler at han tar meg for gitt siden jeg er så tydelig på at jeg ikke vil/ønsker at vi skal gå fra hverandre... men jeg ser den at det er kun JEG som kan finne ut av hva jeg vil, men guuud hjelpe så vanskelig når jeg jeg ikke vil.... Med tanke på at han har sagt han ha møtt vegnnen og ikke greier komme seg ut av det...jeg vil jo bare hjelpe.. mulig jeg klamrer meg til gledelige småting, som gjerne faktisk ikke er der ??? takk for svar..

[jomfrua]

Jeg tror jeg med 100% sikkerhet kan si der ikke er noen andre, men selvsagt kan man jo aldri være FOR sikker... der er jo noen ting som har gjort meg mistenksom, men det er vel helt naturlig når jeg har det som jeg har det. Enkelte ganger kan det være jeg tar meg selv i å være FOR mistenksom. Det er jo latterlig ..

Når jeg spør om der er andre ( noe jeg derimot IKKE kommer til å gjøre flere ganger ) sier han at dersom så hadde vært tilfelle hadde han gått for lenge siden.. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han ikke forlater meg hvis han ikke vil ha meg lenger.. Jeg ser ikke annet enn vi er et supert par - også betegnet som hånd i hanske.. men men det kan jo være jeg rett og slett er blind... kanskje det hadde vært en tankevekker for han at jeg tok litt ferie alene - jeg føler at han tar meg for gitt siden jeg er så tydelig på at jeg ikke vil/ønsker at vi skal gå fra hverandre... men jeg ser den at det er kun JEG som kan finne ut av hva jeg vil, men guuud hjelpe så vanskelig når jeg jeg ikke vil.... Med tanke på at han har sagt han ha møtt vegnnen og ikke greier komme seg ut av det...jeg vil jo bare hjelpe.. mulig jeg klamrer meg til gledelige småting, som gjerne faktisk ikke er der ??? takk for svar..

Han kan jo ha en midtlivskrise, være deprimert og rett og slett slite med seg selv, slik du skriver. Og da er det ikke lett for han å være oppofrende for andre heller. Da har han sikkert ikke noe å gi selv.

En kan jo tenke seg at hvis en sliter med seg selv - så er det vanskelig å yte så mye annet.

Det var en kjempe fin ide og ta ferie for seg selv. Jeg tror at hvis du lever som best du kan - uten å "presse" han til noe felles liv - men bare la han eksistere i sin verden litt. Og at du tar litt vare på deg selv, er litt impulsiv, gjør noe godt for deg som ikke inkluderer han.......kanskje han våkner og ser at ting skjer og kan etterhvert melde seg på igjen.

[Gjest .]

Han kan jo ha en midtlivskrise, være deprimert og rett og slett slite med seg selv, slik du skriver. Og da er det ikke lett for han å være oppofrende for andre heller. Da har han sikkert ikke noe å gi selv.

En kan jo tenke seg at hvis en sliter med seg selv - så er det vanskelig å yte så mye annet.

Det var en kjempe fin ide og ta ferie for seg selv. Jeg tror at hvis du lever som best du kan - uten å "presse" han til noe felles liv - men bare la han eksistere i sin verden litt. Og at du tar litt vare på deg selv, er litt impulsiv, gjør noe godt for deg som ikke inkluderer han.......kanskje han våkner og ser at ting skjer og kan etterhvert melde seg på igjen.

[Gjest FruC]

Det er det jeg støtter meg til - midtlivskrise - han sier jo "møtt veggen, og kommer seg ikke ut " , men det som er så fortvilende er at han ikke vil snakke rundt det - få hjelp, men det er vel en kjent sak at mannfolk ikke har like lett for å snakke om slike ting som oss madammer. Imellomtiden nå har jeg vært inne søkt meg en sydentur... i det ene øyeblikket tenker jeg at jeg må gjøre det, I det neste får jeg dårlig samvittighet ovenfor både han og barna... fakaten ..fakaten .. fakaten...

Takker for alle fine tilbakemeldinger - første gang jeg prøvde dette - og noe "trøst" hvis jeg kan kalle det for det har det vært.. Livet er ikke alltid så enkelt dere, men vi får håpe på en fin sommer og gjøre det beste ut av det.....

[jomfrua]

Det er det jeg støtter meg til - midtlivskrise - han sier jo "møtt veggen, og kommer seg ikke ut " , men det som er så fortvilende er at han ikke vil snakke rundt det - få hjelp, men det er vel en kjent sak at mannfolk ikke har like lett for å snakke om slike ting som oss madammer. Imellomtiden nå har jeg vært inne søkt meg en sydentur... i det ene øyeblikket tenker jeg at jeg må gjøre det, I det neste får jeg dårlig samvittighet ovenfor både han og barna... fakaten ..fakaten .. fakaten...

Takker for alle fine tilbakemeldinger - første gang jeg prøvde dette - og noe "trøst" hvis jeg kan kalle det for det har det vært.. Livet er ikke alltid så enkelt dere, men vi får håpe på en fin sommer og gjøre det beste ut av det.....

Hiv deg rundt og ta en sydentur....prøv å kos deg litt, gi litt slipp......ikke bare vurder det, gjør det!!!

[Gjest Mysticgirl]

Skjønner ikke at dere gidder... Etter 16 år er vel gnisten fra han vekke og du får ikke liv i den med å prøve å belage han iallefall, eller på desperate forsøk på å få liv i sexlivet igjen.

Nei skal du vekke den til livet igjen, om det finnes gnist igjen, så må du rett og slett drite i hele fyren.. Bry deg om deg selv, gå ut med venninner, kooooos deg og vis at du trives i ditt eget selskap og gå litt ut på byen og ikke gi han noe sex for din egen skyld!!

Bare overse han, da skal du se pipen får en annen låt om han enda har følelser for deg!

Har han ikke det, er det ikke verdt og kjempe for, når du kan få det samme hos en mye bedre mann

[Gjest imponert]

For å være ærlig synes du er litt sutrete. Det er jo du som kjenner mannen. ikke vi. DU må da i samlivet deres ha forsøkt finne ut hva han tenner på? Så må du jo bestemme deg for om du er villig til å gi ham det. Mend et er da ingen her som kan fortelle deg den saken. Det er trist å se hvor mange som spekulerer i om hvilke følelser han har overfor deg. Det er det ikke noen av oss som på bakgrunn av det du skriver kangjette på, Men han har valg deg til å være mor for deres 3 barn og han har også holdt ut i samlivet i 16 år. Det du skriver om at han er utbrendt er nok ikke bare jobben sin skyld. Min erfaring er at det nesten ingen begrensinger i hvor hardt man kan jobbe og presse seg bare det er lystbetont. Det er når relasjonen hjem og jobb ikkelengre fungerer man får livskrise. Det er da man brenner seg ut. Man føler man ikke yter nok i jobbsammenheng, og man ser familen skli fra seg fordi man er for sliten til å møte de økende kravene som ett uharmonisk hjem pålegger dere begge. Du må slutte å være en del av problem og søke å bli en del av løsningen. Dette har du styrke til. At du skriver her sier meg at du også har viljen jente. Jeg gjetter på at han sliter med impotens og synes det er for pinlig å snakke med deg om det. Ikke fordi han ser på seg selv som lite mandig men fordi han ser du er usikker og frykter du skal ta det som et signal på at du er lite attaktiv.Det siste han øsnker er jo at du skal bli lei deg. En ting jeg støtter deg i er at du må ikke la dette bli et så stort problem for dere at dere splitter. Dete r forferdelig å se sine egne barn lide, og alle som er skilt kan bekrefte dette. Det alene er det verdt å kjempe for. Du må også tenke tilbake på hva som du fant atrraktivt ved ham den gangen dere valgte hverandre. Få ham til å føle seg sexy, få ham til å føle seg begjært. Mase om sex vil ikke tenne han, se ilden brenne av begjær i dine øyne vil.

[Gjest takknemlig]

Dette var faktisk en grei måte å lufte hjerte... takk for tilbakemeldinger - alle på sin måte var fine... jeg ser poenget hos dere alle.. og skal starte morgendagen med å se lyst på livet og starte finne meg selv... GOD SOMMER !!! Jeg stikker nok innom igjen... etter sommeren kommer fortsettelsen for de som skulle være intr. i den.. :rødme:

[Gjest Blondie65]

Er det bare hans ansvar å avslutte forholdet? Eller er det ditt ansvar også.

DU er ansvarlig for deg og dine barn. Han er ansvarlig for seg selv og deres barn. I fellesskap er dere ansvarlig for forholdet. Når det ikke er noe fellesskap lenger, hva er det da? Hvordan kan DERE ta vare på fellesskapet når han tillater seg å møte veggen og la det skure og gå uten å bidra til dette fellesskapet i måned etter måned, hvis ikke det er år?

Hva ville du sagt til en venninne som kom til deg med denne problemstillingen?

Er det deg eller er det han? Vel ... Når forholdet har dødd kan det være mange grunner til det og det kan godt være at objektivt sett så er begge like skyldig. Men du kan ikke redde dette alene og når ikke han vil, og dere allerede har flyttet til hvert deres rom ... hva er vitsen?