Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #1 Skrevet 21. juli 2010 Eksen min forlot meg etter over 20 år til fordel for ei ny dame. Der og da var det grusomt og vondt, men jeg innså ganske kjapt at det nok var det beste at han flyttet. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at det ikke var ei ny dame inne i bildet. Grunnen til at jeg syns det er ok er at vi nok var mer venner enn kjærester de siste åra. Vi har hele tiden hatt en ok tone oss imellom og har ikke hatt problemer med å treffe på hverandre eller ta en kopp kaffe sammen, om det passet slik. Men pga den nye dama så ble det jo ikke så ofte. Etter mye frem og tilbake med den nye dama er nå det forholdet over, etter knappe 2 mnd.. Nå føler han seg vel litt ensom og har det nok like vondt som jeg hadde det den første tiden etter bruddet. På Mandag ringte han å inviterte vår voksne datter og meg en tur hjem til seg. Noe vi takket ja til og hadde en hyggelig kveld, med prat om løst og fast.. I går kom han hit en tur da det dukket opp noe som han ikke hadde fått med seg i flyttingen. Da hadde vi også en hyggelig tone over en kopp kaffe. Så det jeg lurer på nå er: er det mulig at vi kan ha et godt vennskap fremover, boende hver for oss? Eller er dette dømt til å mislykkes?
I.am.me Skrevet 21. juli 2010 #2 Skrevet 21. juli 2010 Selvfølgelig kan dere ha en god tone framover, hvorfor skulle dere ikke det? Det er ikke sånn at man _aldri_ kan være venn med eksen. Noen har jo veldig store problemer med å være det, mens for andre er det lett. Å dere er sikkert bedre venner nå som dere bor fra hverandre og ikke er oppå hverandre heletiden.
Gjest Gjest Skrevet 21. juli 2010 #3 Skrevet 21. juli 2010 Ja det går an, men er det noen vits i lurer nå jeg på.. Når han får seg dame igjen så stikker han. For hun vil ikke ha "gammelkjerringa" gjennom tyve år sittende i nærområdet. Og får du deg type så blir det kleint med exn hengende ved kjøkkenbordet. SÆRLIG ettersom han nå antakelig angrer og prøver å lappe sammen og vil ha deg tilbake, siden den andre dumpet ham når spenninga med å ødelegge var over. Tenk litt på det du.
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #4 Skrevet 21. juli 2010 Selvfølgelig går det an å være venner. Men du skal være klar over at vennskapet kan fort endre seg. Når du eller han får en ny partner så vil ikke vennskapet være like tett/nært......så om en skal ha ett så nært vennskap som det du gjør nå - så må du også se at endringene kan komme begge veier og klare å takle det. Jeg for min del ville vel hatt tydligere grenser, mer avstand. Grei og enkel kommunikasjon - men levd mer tydelig separate liv enn dere gjør nå - det vil forenkle (ikke komplisere) fremtiden og de endringer som kan komme.
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #5 Skrevet 21. juli 2010 Ja det går an, men er det noen vits i lurer nå jeg på.. Når han får seg dame igjen så stikker han. For hun vil ikke ha "gammelkjerringa" gjennom tyve år sittende i nærområdet. Og får du deg type så blir det kleint med exn hengende ved kjøkkenbordet. SÆRLIG ettersom han nå antakelig angrer og prøver å lappe sammen og vil ha deg tilbake, siden den andre dumpet ham når spenninga med å ødelegge var over. Tenk litt på det du. TS her. Ja, er dette jeg også tenker litt på og som gjør det litt vanskelig.. Å bli dumpet som venn fordi han evnt får seg ny dame igjen, er ikke en tanke som frister..
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #6 Skrevet 21. juli 2010 Selvfølgelig går det an å være venner. Men du skal være klar over at vennskapet kan fort endre seg. Når du eller han får en ny partner så vil ikke vennskapet være like tett/nært......så om en skal ha ett så nært vennskap som det du gjør nå - så må du også se at endringene kan komme begge veier og klare å takle det. Jeg for min del ville vel hatt tydligere grenser, mer avstand. Grei og enkel kommunikasjon - men levd mer tydelig separate liv enn dere gjør nå - det vil forenkle (ikke komplisere) fremtiden og de endringer som kan komme. TS her. Ja, er det at det trolig aldri kommer til å vare evig som gjør at jeg er i tvil på om det er verdt det, nå..
Gjest padawan Skrevet 21. juli 2010 #7 Skrevet 21. juli 2010 siden dere har vært mer venner enn kjørester de siste årene så var det vel dette dere trengte for å få et spark i baken. ser du det som en umulighet at dere kan finne tilbake til hverandre igjen og vil dere eventuelt kunne bruke dette for å piffe opp kjærestelivet igjen?
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #8 Skrevet 21. juli 2010 siden dere har vært mer venner enn kjørester de siste årene så var det vel dette dere trengte for å få et spark i baken. ser du det som en umulighet at dere kan finne tilbake til hverandre igjen og vil dere eventuelt kunne bruke dette for å piffe opp kjærestelivet igjen? TS her. Nja, er litt usikker på om vi noen gang kan finne tilbake til det vi hadde.. I såfall så ville det vært en prosess som trenger god tid. Sånn for å føle meg trygg på at det faktisk er meg han vil ha og at han ikke stikker igjen ved første anledning.. Er det noen tegn man kan se etter, om det er dette han nå ønsker? Eller om han bare ønsker meg som venn? Bortsett fra å spørre direkte. Akkurat nå vil han nok ikke innrømme noe som helst..
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #9 Skrevet 21. juli 2010 Jeg synes du har altfor lite fokus på hva DU vil? Det virker som om du famler litt rundt og er med på det han gjør, men med dine tvil og usikkerhet. Jeg tror kanskje du lever litt på "gammel vane" nå......forholder deg til han....og SÅ ser hva du kan gjøre med situasjonen. Men du, din situasjon er ikke slik mer På godt å vondt. Du skal tenke på deg. Hva vil DU med livet ditt. Hva kan det tilføre deg og sitte slik på nåde i forhold til hva han kan finne på? Nei, stak ut din vei, følg den.......ikke forhold deg til hvilken vei han går. For meg så ser det ut som om du må jobbe litt med å finne DIN vei og ikke "sulle" i det gamle og forholde deg til hans vei Lykke til - ny fremtid, nye muligheter
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #10 Skrevet 21. juli 2010 Jeg synes du har altfor lite fokus på hva DU vil? Det virker som om du famler litt rundt og er med på det han gjør, men med dine tvil og usikkerhet. Jeg tror kanskje du lever litt på "gammel vane" nå......forholder deg til han....og SÅ ser hva du kan gjøre med situasjonen. Men du, din situasjon er ikke slik mer På godt å vondt. Du skal tenke på deg. Hva vil DU med livet ditt. Hva kan det tilføre deg og sitte slik på nåde i forhold til hva han kan finne på? Nei, stak ut din vei, følg den.......ikke forhold deg til hvilken vei han går. For meg så ser det ut som om du må jobbe litt med å finne DIN vei og ikke "sulle" i det gamle og forholde deg til hans vei Lykke til - ny fremtid, nye muligheter TS her. Jo, du er nok absolutt inne på noe der Det handler sikkert mye om at jeg kun har hatt dette forholdet og ikke helt klarer å se hva alternativet er.. Er jo vant til å ta hensyn til han..
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #11 Skrevet 21. juli 2010 TS her. Jo, du er nok absolutt inne på noe der Det handler sikkert mye om at jeg kun har hatt dette forholdet og ikke helt klarer å se hva alternativet er.. Er jo vant til å ta hensyn til han.. "Er jo vant til å ta hensyn til han".... og hvor mye hensyn tok han? Nei, reis deg opp, børst av knærna og gå din vei dit DU vil. Se deg rundt, hvor vil du, hva kunne du tenkt deg. Du kan gjøre det!!!!! Gjør noe du har hatt lyst til lenge. Sett deg ett mål du aldri har satt deg før......gjennomfør. Husk du skal se til at DU har det bra - sett på deg skyggelapper og se DIN vei.
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #12 Skrevet 21. juli 2010 "Er jo vant til å ta hensyn til han".... og hvor mye hensyn tok han? Nei, reis deg opp, børst av knærna og gå din vei dit DU vil. Se deg rundt, hvor vil du, hva kunne du tenkt deg. Du kan gjøre det!!!!! Gjør noe du har hatt lyst til lenge. Sett deg ett mål du aldri har satt deg før......gjennomfør. Husk du skal se til at DU har det bra - sett på deg skyggelapper og se DIN vei. TS her. Er nok enklere sagt enn gjort det der.. Selv om han nok ikke tok særlig hensyn, men tenkte først og fremst på seg selv, i ett og alt. hmm..
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #13 Skrevet 21. juli 2010 TS her. Er nok enklere sagt enn gjort det der.. Selv om han nok ikke tok særlig hensyn, men tenkte først og fremst på seg selv, i ett og alt. hmm.. Jeg har ikke sagt at det er enkelt. Men nå er jo ikke livet alltid så enkelt heller Men jo, du kan gjøre noe med det - du må bare ville det og kanskje tvinge deg selv til å komme igang - for nå er du på blindspor og bruker haugevis av energi på det til ingen nytte
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #14 Skrevet 21. juli 2010 Jeg har ikke sagt at det er enkelt. Men nå er jo ikke livet alltid så enkelt heller Men jo, du kan gjøre noe med det - du må bare ville det og kanskje tvinge deg selv til å komme igang - for nå er du på blindspor og bruker haugevis av energi på det til ingen nytte TS her. Neida, du sa vel ikke at det var enkelt Det var ikke så vanskelig å gi slipp på han som kjæreste, men det å gi slipp på han som nær venn er nok hardere.. Etter så mange år så er man jo fremdeles glad i vedkommende og ønsker han som en del av livet sitt, selv om man ble ytterst dårlig behandlet.. Merkelig det der. Problemet ligger vel i at man vet ikke om noe bedre..
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #15 Skrevet 21. juli 2010 TS her. Neida, du sa vel ikke at det var enkelt Det var ikke så vanskelig å gi slipp på han som kjæreste, men det å gi slipp på han som nær venn er nok hardere.. Etter så mange år så er man jo fremdeles glad i vedkommende og ønsker han som en del av livet sitt, selv om man ble ytterst dårlig behandlet.. Merkelig det der. Problemet ligger vel i at man vet ikke om noe bedre.. Du er ikke alene i denne situasjonen - mange har vært der Kanskje jeg kan komme med noen tips? Skaff deg en hobby.......eller begynn og trene. Slik vil du komme i kontakt med mennesker og skaffe nye bekjentskap, for det vil du trenge, tro meg Og det er spennende bare du kommer i gang med noe for deg selv. Men det kommer ikke av seg selv - så kanskje du skal være litt "stygg" med deg selv og bare melde deg på.....og stå i det
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #16 Skrevet 21. juli 2010 Du er ikke alene i denne situasjonen - mange har vært der Kanskje jeg kan komme med noen tips? Skaff deg en hobby.......eller begynn og trene. Slik vil du komme i kontakt med mennesker og skaffe nye bekjentskap, for det vil du trenge, tro meg Og det er spennende bare du kommer i gang med noe for deg selv. Men det kommer ikke av seg selv - så kanskje du skal være litt "stygg" med deg selv og bare melde deg på.....og stå i det TS her. Er garantert ikke alene om å være i denne situasjonen nei.. Tips er fint vet du, men jeg har allerede en hobby som legger beslag på mye av min tid.. Det som er litt synd er den inbefatter ikke så mange andre mennesker, annet enn en helg i ny og ne.. Er desverre dårlig med rom/tid for mer i tillegg til hus og hjem.
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #17 Skrevet 21. juli 2010 TS her. Er garantert ikke alene om å være i denne situasjonen nei.. Tips er fint vet du, men jeg har allerede en hobby som legger beslag på mye av min tid.. Det som er litt synd er den inbefatter ikke så mange andre mennesker, annet enn en helg i ny og ne.. Er desverre dårlig med rom/tid for mer i tillegg til hus og hjem. Prioriter litt annerledes. Søk ny hobby/trening som kan tilføre deg noe annet/mer enn du har idag Se det går an......Du er alene, voksent barn.......herregud, det er kun snakk om prioritering
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #18 Skrevet 21. juli 2010 Prioriter litt annerledes. Søk ny hobby/trening som kan tilføre deg noe annet/mer enn du har idag Se det går an......Du er alene, voksent barn.......herregud, det er kun snakk om prioritering TS her. Hmm.. Vet det er snakk om prioriteringer, det er det jo alltid. Vet ikke helt om jeg er villig til å ofre denne hobbyen eller kall det gjerne livsstil for noe annet.. Dette er noe jeg og min datter har sammen og som jeg har drevet med i 30 år.. Skal jeg gi opp dette så kan jeg jo like godt selge gården og flytte også da, til et mer sivilisert sted Jepp, det er snakk om hester, 4 stk faktisk.
jomfrua Skrevet 21. juli 2010 #19 Skrevet 21. juli 2010 TS her. Hmm.. Vet det er snakk om prioriteringer, det er det jo alltid. Vet ikke helt om jeg er villig til å ofre denne hobbyen eller kall det gjerne livsstil for noe annet.. Dette er noe jeg og min datter har sammen og som jeg har drevet med i 30 år.. Skal jeg gi opp dette så kan jeg jo like godt selge gården og flytte også da, til et mer sivilisert sted Jepp, det er snakk om hester, 4 stk faktisk. Neida, du behøver ikke å gi opp Men du kan prøve å se muligheter og ikke begrensninger Hva med at du og datteren fordeler jobben med hestene litt annerledes - slik at du får tid og fri dager osv. Prøv i hvertfall se etter noen muligheter og ikke bare se begrensninger hele tiden
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. juli 2010 #20 Skrevet 21. juli 2010 Neida, du behøver ikke å gi opp Men du kan prøve å se muligheter og ikke begrensninger Hva med at du og datteren fordeler jobben med hestene litt annerledes - slik at du får tid og fri dager osv. Prøv i hvertfall se etter noen muligheter og ikke bare se begrensninger hele tiden TS her. Sant nok, takk for alle innspill, absolutt noe å vurdere
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå