Tilfeldigheter og sammentreff...

[Hillevi]

For et par uker siden skulle jeg hente noe i en skuff jeg har, med masse gamle skolesaker. Da fant jeg en gammel elevkatalog fra videregående. Begynte å tenke på en av guttene jeg gikk på skole med, som jeg hadde et godt øye til. Hvor er han nå, hva driver han med? Har ikke sett han siden siste skoledag.

Dagen etter fikk jeg melding fra han. Om at han hadde tenkt på meg i det siste, og håpet jeg hadde samme mobilnummer fortsatt. Hehe... Etter litt meldinger frem og tilbake ble vi enige om å møtes. Han har flyttet, men ikke lenger enn til nabokommunen. Vi traff hverandre i går og det var utrolig hyggelig! Han er like skjønn som han var, men ikke like beskjeden. Skal møte han igjen en dag snart.

Sånt er så utrolig rart! Plutselig begynner to å tenke på hverandre og tar kontakt. Følte meg litt teit da jeg skrev at jeg akkurat hadde tenkt på han også, men det var jo sant

Har dere opplevd noe slikt? Fortell!

[loppekasse]

Så kjekt

[Gjest gjest]

Det er skjebnen vet du Kos deg!

[Gjest lolita___]

ohhh så koselig skjebnen sier jeg også:)Lykke til videre

[frklykke]

Oi, så morsomt!

[Gjest Maria]

Så morsomt! Sånne historier er koselige! Noen ganger er jeg sikker på at det er skjebnen som spiller inn. Fantastisk!

For noen år siden begynte jeg å jobbe på et nytt sted. En av kollegene mine kommer fra samme bittelille sted på Møre som en jeg flørtet litt med for mange år siden, opprinnelig kom fra. Han gikk skole og jeg jobbet på den tiden, så vi så hverandre bare på fest en sjelden gang. Vi ble nesten sammen en gang, men det ble ikke noe av det.

Plutselig var både jeg og han i andre forhold, og hadde ikke mer kontakt med hverandre. Så gikk årene, og av og til har han poppet opp i hodet mitt.

Etter å ha lagt ut om at jeg hadde hatt en flørt med en nydelig kar derfra, måtte jeg bare spørre om kollegaen min kjente til han. Hun var kusinen hans! Skal jeg hilse fra deg? spurte hun. Jeg syntes det var litt pinlig. Han bor ikke i bygda nå, men de snakkes av og til på Facebook, sa hun. Jeg visste ikke helt. Det var jo så mange år siden. Men jeg sa ja, gjør det! Etter en stund hilste han tilbake, og han la meg til på Facebook. Jeg har tenkt endel på deg, sa han. Slutt å kødd, tenkte jeg... Men når folk popper opp i mitt hode, kan det vel hende jeg popper opp i andres også Etter lang tid som venner, møttes vi. Tok det roligere enn vi gjorde for alle årene siden, og ble kjærester for 6 måneder siden. Avstandsforhold, håper vi snart kan bo nærmere hverandre! Vi fikk liksom en ny sjangse. Til mer riktig tid. Vi er både mer trygge på oss selv og på hverandre nå enn for alle år siden!

[Gjest Gjest]

Jeg kan føle på meg at andre tenker på meg. Så om de da tar kontakt blir jeg aldri overrasket. Jeg kan også føle på meg om mine barn har det bra eller ei. Og det har selvsagt også hendt at folk jeg tenker på plutselig tar kontakt.