Musikk og familieliv

[Gjest Virtuoso]

Eg satt å filosoferte litt over mi framtid idag, og begynte å tenke på det her med familie i framtida.

Eg er en mann i midten av tjue åra, og skal satse 100% på musikk som er mitt livs store lidenskap.

Eg synger klassisk musikk, + er ganske god på piano, og til høsten så begynner eg på utøvande musikk og komposisjon.

Mange av dei eg har snakka med som er ferdig utdanna, må somoftast livnære seg med litt her og der. Enten som distriktsmusiker på deltid, litt egne prosjekter, og mykje sånn her og der arbeid. Det gir ikkje akkuratt stabil økonomi, og sikker framtid. Spesielt når eg ikkje kommer til å jobbe som lærer, da det ikkje er noko for meg. Så eg må leve 100% av å bruke stemma.

Det ville jo innebære mykje reising, mykje konserter og slikt.

Det er uten tvil fint å ha mørk stemme, og kunne synge og spele piano, men vil ikkje endel damer vere litt skeptisk til å innvolvere seg når det er mykje usikkert rundt personen ?

Samt musikk vil jo vere svært høgt prioritert.

Eg er litt uklar her, og veit ikkje heilt kva eg spør etter, men kva tenker forumet om musikk som livets næring, og forhold med en slik person ?

[Gjest Pucifer]

Det er jo en del damer som er sammen med nettopp slike personer, så jeg ser ikke problemet.

Blir jeg glad i en mann, så spiller det ikke så stor rolle hvor fast innkomsten hans er, eller om han må reise litt rundt - så lenge han driver med noe som han er lidenskapelig opptatt av.

MEN - når mannen har en slik jobb, så må han også ikke bare være tilstede når han er med sin kjære, han må være tilstede mentalt også. Ikke noe kult med en mann som er mye bortreist og som i tillegg er "på jobb" mentalt sett når han er hjemme også.

Riktige prioriteringer, kjærlighet og samarbeid - nøkkelord som får et forhold til å fungere

[Gjest trådstarter]

helt enig i det der.

Har berre hatt inntrykk ei stund av at mange damer krever å vere første prioritet.

Sjølv så meiner eg at det er bedre å ha en mann som har funne sin lidenskap, og er 100% tilsteden når en er ilag, enn med en vanlig fyr som er 50% tilstede heile tida.

Så er jo det også det at mange som eg snakker med, skjønner ikkje kor viktig musikk er for meg, og det må en gjerne ha samme lidenskap for å virkelig forstå.

[Gjest AnonymBruker]

Bare du ikke må stå og gnikke på fela eller hamre på pianoet eller synge skalaer fire timer om dagen mens jeg må høre på, så greit for meg. Men du må tjene nok til å forsørge deg selv og kunne leve et normalt liv med ferier, restaurantbesøk osv. Orker ikke klaging a la Jeg har ikke råd...

[Gjest Pucifer]

Det finnes damer som aksepterer et slikt liv også

Min samboer er ikke musiker, men han har adhd til de grader :fniseN

Han har fulltidsjobb, eget firma utenom og i tillegg til dette så jobber han med frivillig redningsarbeide 3-4 dager pr mnd samt et par uker sammenhengende om sommeren. Med andre ord - han er mye borte.

Men det han driver med er han lidenskapelig opptatt av, noe som gjør at han får høyere status hos meg. Jeg deler ikke alle hans interesser heller, så det er ikke så mye vi gjør sammen når det kommer til akkurat dette.

Men når vi er sammen, så er det MEG som står i fokus. Det betyr ikke at han ikke tar en jobbtelefon, eller utfører et oppdrag med sitt eget firma, men han delgerer oppmerksomheten på en slik måte at jeg ikke føler meg tilsidesatt.

Også passer vi på å dra på noen turer, finne på noe sammen med jevne mellomrom hvor det KUN er oss to.

[Gjest Gjest]

Det er ikke dama du skal bekymre deg om, men eventuelle barn! Barn forjener å ha foreldre som er tilstede og engasjerer seg. Kan du ikke legge musikken som nummer to de årene barna trenger deg som verst, så la være å få barn.

Forøvrig tror jeg veien blir til mens man går.

[Gjest Pucifer]

Tror ikke barn har vondt av at en av foreldrene er borte når det kommer til slike ting, ikke dersom det blir gjort på en ordentlig måte.

Hva med fedre/mødre som jobber offshore? De er jo borte uker av gangen, eller brannmenn som har ukeskift? Eller noe så ille som militære i utenlandstjenester?

Det blir til hva man gjør det til. Mye kontakt over skype/telefon, være tilstede når man er hjemme etc.

[Gjest henne]

jeg hadde klassisk sang som hovedinstrument, og var vel på samme linje som deg etter vgs.

var utrolig "sjelelig" involvert i musikken, og visste med meg selv at dersom jeg satset på det, så måtte jeg gi tusen prosent.

jeg ville ikke bli sangpedagog, ikke lærer - og jeg ville ikke gjøre småjobber her og der.

jeg visste samtidig at dette kom til å kreve vanvittig mye øving, utallige ensomme hotellnetter - for å ikke snakke om de sære kollegaene man faktisk har i klassisk musikk.

vet ikke hvordan du er som person, men jeg er nok mer sosial utadvendt og "normal" enn det jeg oppfattet mange klassiske utøvere til å være.

som klassisk profesjonell sanger på hæyt nivå har man gjerne innbakt i kontrakten sin at man ikke får gjøre en del ting som kan føre til sykdom/forkjølelse. solveig kringlebotn sa faktisk i et intervju at hun alltid gikk rundt med et sokkepar for å ikke bli våt på føttene - og hadde en rekke klausuler i kontrakten som kunne føre til oppsigelse(som eks alkoholinntak, diverse ting som man lett blir forkjølet av etc).

for meg var det flere ting som spilte inn i å velge bort den avgjørelsen:

- jeg visste jeg ønsket meg familie etterhvert i 30 årene. jeg var redd for at en graviditet skulle gjøre at man blir glemt som solist, da det florerer av vakre sopraner med fantastiske stemmer som kan overta roller på ett sekund.

- jeg vet jeg blir ensom av å være mye alene, og ønsket en jobb som gir kollegaer(det får man ikke lett som solist)

- jeg visste at hele arbeidslivet vile gå på kortvarige kontrakter, og hva hvis jeg ble syk? hva skulle jeg gjøre da? man har ingen rettigheter når man reiser rundt på freelance verden rundt.

men, for meg er det ikke et problem å ha et forhold til en musiker sålenge han vet å prioritere når han har fri.

som musiker har man gjerne fri på dagtid, og da må man være villig til å ta huslige oppgaver/levere barn i barnehage etc.

kjenner flere som har vært kjæreste med musikere, men de eneste som har hatt problemer med det er de som er i kjente band. mye innpåslitne jenter, alkohol - og gjerne telefonintervjuer midt på natta etc.

klassiske musikere får liksom ikke akkurat den oppmerksomheter

slapp av. med mindre du blir verdensstjerne, så kommer som du selv sier livet ditt til å bestå av en tilværelse med lokale/nasjonale oppdrag, gjerne i konsertserier eller helgeoppdrag, og du får medium til lav inntekt altettersom.

blir vanskelig å få huslån, billån, i det hele tatt, men jeg vile tippe du vil være villig til å ta litt undervisningstimer når en eventuell baby kommer.

forsørgerinstinktet er veldig sterkt i mange menn, så jeg tror det ordner seg.