Flytte dit man VIL,eller flytte med kjæresten?

[Solstråla:)]

Hva gjør man? - velger man med hode,eller med hjertet?

Jeg er en 20 år gammel jente som ikke har fått søkt på skole i år ,uheldigvis! Dette er pga jeg har vært ute å reist i Asia de siste 4 månedene,og jeg titt og stadig fikk tilsendt koder fra min id som ikke funket og fristen gikk dermed sakte men sikkert ut.

Uansett,nå er jeg tvunget til å velge mellom venner,egen lyst,bolig,økonomi.... og kjæresten.

Det har seg sånn at jeg har en kjæreste (vært sammen snart 1,5 år) vi kan krangle mye men har alltid ordna opp,og er fryktelig glad i hverandre. Vi snakket BEGGE en stund om å søke og flytte til kristiansand,men etter hvert innså jeg at det er en like liten og kjedelig by som den vi allerede bor i! Jeg er 20,jeg vil oppleve noe nytt! Så han søkte der og BARE der. Han var innom tanken på Oslo en stund men fant ut at han skulle til Kristiansand.

Så nå har han antagelig kommet inn der,og har planer om å bo der. Jeg derimot har VIRKELIG ikke lyst å bo i Kristiansand,og vil mye heller til Oslo og føle jeg er selvstendig og står på egne bein for "første gang i livet"! Problemet kommer her; han sier at hvis jeg velger å flytte til Oslo gjør han det slutt.

Mine beste venninner skal også dit (Oslo) og da har jeg en å bo sammen med og.

I Kristiansand er det ingen jeg går med som skal,og jeg kommer som sagt ikke inn på noen skole nå. Har kikka på restetorget idag og. Så min bekymring er at jeg skal sitte "aleine" med han i kristiansand,mens han går på skole og møter mange nye fjes,mens jeg har en jobb og blir tildels isolert og kjeder meg og avhenger masse av hans tid til meg!

Jeg vil virkelig ikke miste han! Men er det verdt å flytte til en ny by uten noen å bo med (for vi skal ikke bo sammen) og uten venner?? HJELP! Noen som har noen synspunkter så PLIS kom med de! Dette er det vannskeligste valget jeg har tatt sålangt!

Synes dette er et grusomt valg og ta! Noen som har vært i samme situasjon? Hvordan taklet dere det? Hjelp!

[Rosalie]

Jeg hadde ikke giddet å flytte med en som skulle begynne å studere uten å være student selv og/eller ha flere venner i den byen. Du kan ende opp medå bli fryktelig ensom, evt. å være "vedhenget" til kjæresten din. Studiestart er ekstremt. Så for din egen del bør du la være. Javel, så ryker kanskje rforholdet. Men du er ung. Og det er nå du har muligheten til å gjøre ting du har lyst til. Er det meningen at det skal bli du og kjæresten, så treffes dere igjen senere i livet. Ellers så finner dere dere noen som dere passer bedre sammen med.

[Xtra_lilje]

Signerer Wadjet. kan bli temmelig trist å være halehenget til kjæresten mens han er student. og urimelig og barnslig å si at da er det slutt.

[Gjest Pucifer]

Jeg syns valget virket klart når han truer med at det blir slutt dersom du flytter til Oslo.

[O'hara]

Sier meg enig med de andre her.

Det er ditt liv, og du bør gjøre det som føles mest rett for deg!

Lykke til!

[Solstråla:)]

Sier meg enig med de andre her.

Det er ditt liv, og du bør gjøre det som føles mest rett for deg!

Lykke til!

Må bare si tusen takk for svar! Det har jo ligget i bakhodet en stund og bare si vet du hva,er jeg ikke verdt såpass for deg så kan det være det samme. Men så er det akkurat det da,er jeg så tøff! Jeg er jo fryktelig glad i fyren! Og 1 år i Kr sand uten vennene mine virker ikke akkurat verken fristende eller oppløftende..

[Gjest regine]

For å si det sånn: flytter du til krsand ene og alene fordi kjæresten vil, samtidig som du overhode IKKE vil - ja da blir det garantert slutt!! DU kommer til å hate det, og det betyr igjen at du kommer til å bli deppa og lei deg og etterhvert vil du mene at det er hans skyld at du er ulykkelig....

DU må velge ut fra hva som er best for deg. Antakeligvis er det enklere å finne studier du kan begynne på i Oslo, og det er garantert enklere å finne jobb.

dessuten: at han TRUER med brudd for å få deg til å føye deg etter hans vilje?!?!? DET hadde jeg ikke funnet meg i.. ... DU er mye mer verdt enn det!

[Piper]

Jeg går litt i mot stimen her inne, for jeg forstår kjæresten din godt. Dere snakket om å flytte dit sammen, men så har du plutselig funnet ut at det ikke er en storby, og da vil ikke du dit likevel. Du har vært ute og reist i 4 måneder, og regner da med at kjæresten din har vært hjemme. (Var han med stiller saken seg helt annerledes, men nå leser jeg det slik at han ikke var med. Du prioriterte deg selv da du reiste rundt i Asia, og nå skal du prioritere deg selv igjen. Spørsmålet blir jo da, når har du egentlig tid til å være kjæreste?

Avstandsforhold er ikke lett, og spesielt om dere knapt har vært sammen halve tiden dere egentlig har vært sammen. Han ahr ventet på deg hjemme, mens du har vært ute og reist, og nå skal han være uten deg igjen,f ordi du vil prioritere vennene dine.

Jeg syns det blir rett og slett tåpelig av andre her inne og si at det kommer til å bli slutt om du blir med, og at du ikke vil like deg der, rett og slett hate det. Hvordan i all verden kan noen, som faktisk ikke kjenner deg, si noe slikt? Du kan få en jobb, du kan treffe nye mennesker, du kan då venner der og du kan beholde kjæresten din, for vi snakker ikke om resten av livet men et år. Om man ikke er villig til å gi såpass for kjæresten sin, da er man kanskje ikke rett person i det forholdet. Og nå snakker jeg på bakgrunn av at du faktisk ahr vært ute og reist i fire måneder, der han måtte vente hjemme på deg. Folk her inne sier at du har lov til å være egoistisk, for du skal prioritere deg selv, men han får ikke lov til å være det samme.

Han er redd, og derfor kom han med den trusselen. Og jeg forstår han faktisk veldig godt, selv om han burde taklet det på en annen måte. Du må ta ditt valg, men han ahr lov til å ta et valg han også. Og det valget hans er å avslutte forholdet med deg, om du prioriterer dine venner fremfor han. Du er 20 år, og det er godt mulig du finner en ny kjæreste med tid og stunder,. Det er det faktisk bare du som kan avgjøre, om det er han du vil satse på, eller om du heller vil ha friheten din til å gjøre hva du vil.

Kristiansand er ikke så liten, for det skjer en god del der også. Men ønsker man storby, så er nok ikke det rette stedet. Men husk at du var med på å søke på skole der, og det er faktisk det din kjæreste har gjort. Men nå passer det ikke deg lengre, siden du ikke skal begynne på skolen, og da er du irritert på at han valgte å bare søke der. Egoistisk kalles det, for du vil ha det som du vil, og han skal føye seg etter det du får til. Men du vil ikek føye deg etter han,f or dine venner og det livet du ønsker er viktigere enn han. og samtlige her inne på forumet som har svart deg, er helt enig med deg i det. Så du har full støtte fra mennesker som ikek skal leve ditt liv, men som er verdens flinkeste til å gi "gode" rådtil alle andre, så lenge de selv ikke behøver å leve etter de samme rådene.

Og det er verdens enkleste sak her inne på KG, å få mennesker med på å hyle opp med å dumpe partneren sin. Husk det, når du skal ta ditt valg, som faktisk bare går ut over deg, og ingen andre her inne på forumet. Foruten at du kanskje får litt støtte om det blir slutt, om da ikke enkelte kommer og hyler og skriker over alle som sutrer over at de plutselig har blitt singel og bare klager, klager og klager litt til. De finnes de også.

Du må sammen med din kjæreste komme til en enighet, som dere begge kan leve med. Enten det blir hver for dere eller sammen. Men snakk med han, is tedet for å snakke med oss her inne.

[Rosalie]

Piper: Hvis du leser starinnlegget, så ser du at hennes kjæreste valgte å kun søke i Kr.sand etter at TS bestemte seg for at hun ikke ville flytte dit. Noe hun tydeligvis gjorde lenge før søknadsfristen for høgre utdanning gikk ut.

Dessuten har jeg vært fersk student på helt nytt sted, og noen i studiemiljøet hadde med kjæresten på lasset. Dvs enten begynte de på åpne studier a la ex phil eller psykologi grunnfag eller de begynte i en hvilken som helst jobb. Felles for disse, var at det var ikke rom for disse kjærestene på arrangementene våre. Dvs de var gjerne med, men de ble oftest sittende helt alene i kroken mens resten av oss ble kjent med medstudentene våres. Som var mer enn nok folk å bli kjent med på kort tid. Eller de satt hjemme alene og sendte "kjeder meg"-SMSer til kjærestene sine. Siste "kjæreste med på lasset"-forholdet sprakk i oppkjøringen til eksamensperioden til jul. Men de fleste var over før september var omme. Så satt de der, da, disse "med på lasset"-kjærestene, uten venner, på en kjip hybel i en by de aldri hadde trodd de skulle sette sine ben.

[Gjest Gjest]

Og jeg stemmer i som vanlig, med mitt; Kjærester er verden full av. Utdanninga og jobben din er den som skal redde deg fra å fortsatt være gift med skitstøvlen, når du har barn å tenke på!

;0) GÅ PÅ SKOLE!!

[Rødtoppen86]

Egentlig så synes jeg valget er enkelt. Du sier at dere krangler en del, men alltid ordner opp. Hva skjer når dere krangler på den nye plassen? Han stikker ut med nye klassekamerater og du sitter igjen ensom og alene i leiligheten din?

Virker ikke som du tror dette er mannen i ditt liv, kanskje heller en meget god venn, så jeg ville nok dratt til Oslo med venninnen.

Du har så mange år igjen, og skulle han være den rette, så vil du finne det ut etterhvert som du er borte fra ham.

[Anglofil]

Piper: Hvis du leser starinnlegget, så ser du at hennes kjæreste valgte å kun søke i Kr.sand etter at TS bestemte seg for at hun ikke ville flytte dit. Noe hun tydeligvis gjorde lenge før søknadsfristen for høgre utdanning gikk ut.

Dessuten har jeg vært fersk student på helt nytt sted, og noen i studiemiljøet hadde med kjæresten på lasset. Dvs enten begynte de på åpne studier a la ex phil eller psykologi grunnfag eller de begynte i en hvilken som helst jobb. Felles for disse, var at det var ikke rom for disse kjærestene på arrangementene våre. Dvs de var gjerne med, men de ble oftest sittende helt alene i kroken mens resten av oss ble kjent med medstudentene våres. Som var mer enn nok folk å bli kjent med på kort tid. Eller de satt hjemme alene og sendte "kjeder meg"-SMSer til kjærestene sine. Siste "kjæreste med på lasset"-forholdet sprakk i oppkjøringen til eksamensperioden til jul. Men de fleste var over før september var omme. Så satt de der, da, disse "med på lasset"-kjærestene, uten venner, på en kjip hybel i en by de aldri hadde trodd de skulle sette sine ben.

Vel, greit nok, men hun har prioritert turen til Asia i fire måneder mens kjæresten var hjemme. Er egentlig det noe bedre?

Hvorfor kan dere ikke ha et avstandsforhold og se om det fungerer? Det kan jo være at han tolker det som at du ikke vil satse på dere og forholdet. Prøv å snakk med han, komme fram til en løsning.

Og jeg vil bare kommentere ift det Wadjet har å si. Jeg er nemlig akkurat samme situasjon selv. I august 2009 byttet jeg studiested fra Oslo til Kristiansand. Min kjæreste og samboer har allerede studert noen år i Kristiansand. Jeg valgte å flytte pga min kjæreste, fordi jeg ble akkurat ferdig med studiene og han ikke ville flytte til Oslo. For min del var det greit nok, men jeg har altså flyttet fra absolutt alle venner og bekjente. Jeg har verken familie eller venner her nede. Det har vært kjempetøft, det er det ingen tvil om. Jeg er en person som ikke er spesielt sosial, så det å få seg venner har også vært vanskelig.

MEN, det er også faktisk litt hva man gjør det til selv. Uten hjelp fra venner og familie så bare må man finne en løsning. Enkelt og greit. Jeg valgte å søke jobb, og begynte i jobb med ganske mange andre. Og etter et halvt år på studier turte jeg endelig å ta kontakt med noen av mine medstudenter. Men ja, det er tøft å være den som ikke har venner når kjæresten min har kamerater her nede. Allikevel, dette er bare noe man må prøve å finne ut av.

Man kan aldri vite om et forhold kan fungere i lengden, men man må faktisk også å gå inn for å få det til å fungere. For meg kommer kjærligheten først, deretter ensomheten. For selvsagt er jeg ensom til tider, jeg kjenner omtrent ikke en sjel her, men det handler om å gripe sjansene og prøve. Det nytter ikke å sette seg ned og begynne å grine - man må prøve. Prøve å få seg en liten deltidsjobb eller være med i en forening.

Og vil bare kommentere: jeg er oppvokst i Oslo, og Kristiansand er overhodet ikke en kjedelig by. Faktisk synes jeg det er en flott studentby, og har mye bedre tilbud enn de tilbudene jeg ble møtt med da jeg studerte i Oslo.

Mvh Yvonne

Endret 20. juli 2010 av Yvonne

[Ethereal]

Jeg skjønner det er vanskelig, men du burde virkelig dra dit DU vil.

Grunnen til at jeg mener det tar jeg bare ut i fra egen erfaring:

jeg valgte det kjæresten min ville. Det ble slutt. Nå sitter jeg uten studieplass, med leilighet jeg ikke kan si opp i en by jeg ikke ønsker å bo i. Selvfølgelig kan jeg velge annerledes neste år, men det blir et helt år bortkastet, fordi jeg var så dum å gjøre det jeg trodde ville glede han.

Endret 20. juli 2010 av Ethereal

[Solstråla:)]

Hm. Merker jeg begynner å bli sprø! Jeg har et forslag jeg enda ikke har presentert for han: Vi kan jo bo sammen? Så har jeg hvertfall DEN tryggheten! Da er det liksom vår plass,og uansett hva vi måtte ta oss til på dagen så vet vi at vi hvertfall legger oss sammen hver kveld. Vil nok dempe litt på ensomheten og jeg vil kanskje ikke føle meg like ekskludert? Nå snakker jeg om Kristiansand altså. Jeg vet ikke? Hva sier dere?

[OK82]

Jeg kjenner jeg blir mektig irritert når jeg leser denne tråden. Det virker som egoisme er det eneste som teller. Si meg hvordan tok kjæresten din det når du sa du skulle være borte "å finne dæ sjæl" i asia i noen måneder? og nå vil du være borte fra han igjen, det er tydelig at han ikke er prioritert for fem flate øre.

Jeg tenker at han føler at nok er nok, og gir deg dette ultimatumet fordi han vil vite hvor han står. Hvis du fortsetter å prioritere deg selv og kun deg selv gidder han ikke. I et forhold er det enkelte ganger man må ofre litt av seg selv. Det er tydeligvis at alle skal gjøre akkurat det man vil, når man vil og ikke tenke over konsekvenser. Det at du i det heletatt spør her om dette sier at du har bestemt deg for å flytte til oslo, og bare vil ha noe støtte på at det er det riktige valget.

I et langt forhold har både jeg og min kjære måtte ofre enkelte saker, fordi et forhold består av 2 individer, og ikke av en enhet som flere virker å mene.

et lite strå: Det du spiller i hodet ditt som hvordan det vil bli i kristiansand er kansje ikke i nærheten av den virklighet det blir.

[regine]

Ok - dere flytter sammen i Kristiansand.... Hva skjer DA når dere krangler og er uenige?

Og hva da når DU blir sittende alene hjemme fordi HAN er ute for å bli kjent med nye studievenner? Og som wadjet sier - han (eller studiekameratene) vil grantert IKKE ha med "vedheng" i alle mulige og umulige tilfeller.

Nei, det er ikke egoistisk at en på 20 nøye vurderer hvor hun skal bo. Uavhengig av 4 mnd. asiatur. Det er da vel når man er UNG at man kan gjøre sånne ting - etableringen og bofastheten og huslånet kommer tidlig nok uansett.

Det er ikke langt mellom Oslo og Kr.sand, - hvis dere begge ønsker å fortsette forholdet. Ettersom HAN valgte KUN å søke kr.sand, og HAN har sagt at han IKKE vil fortsette forholdet om DU ikke følger etter - ja da syns jeg ikke det virker som om han egentlig ønsker et forpliktende forhold. Utpressing er aldri bra for noe som helst.

har du tenkt på om han egentlig bare har søkt kr.sand fordi han vet at du ikke vil dit - og ser det som en mulighet til at forholdet tar slutt, uten at HAN må si det?? (kanskje "ondt" sagt, men tanken slo meg, fordi HAN har jo åpenbart ikke villet kompromisse i fht. studiested.....)

er dere meant to be så går det fint å studere på hver deres plass. Jeg kjenner flere som har gjort det - og de har det bra sammen i tillegg itl at de har gode studieminner, både fordi de studerte det de ville der de ville, og fordi de ikke tvang hverandre til noe den andre mislikte.

[Solstråla:)]

Takk for svar!

Til OK82: Asiaturen var planlagt med venninner LENGE før jeg møtte han,og noe vi hadde drømt om (og planlagt) i lang tid. Hadde jeg derimot hatt han før noe om turen kom opp,hadde jeg aldri tatt meg den friheten å reise fra han så lenge,men dette var som sagt noe som var nøye planlagt i lang tid før han.

Og Regine: Det er akkurat det,han søkte ikke bare i Kristiansand pga at jeg kanskje ikke ble med da,når han søkte ville jeg og til Kristiansand (og da var det mer han som var åpen for Oslo også,ikke meg),men nå er det jo jeg som har vært så dum å finne ut for sent(!) at jeg overhodet ikke har lyst å bo i kristiansand! Så akkurat det er bare MIN feil. Skulle bare ønske jeg kunne få i pose og sekk akkurat nå! Bo der jeg vil og ha kjæresten min Lurer på om jeg kan få han til å ville bo sammen? Tviler!

[Piper]

Som sagt er det veldig enkelt å gi andre gode råd, så lenge man selv ikke må leve med de rådene selv. Jeg syns det er forferdelig at enkelte her inne bare ser på det negative med å flytte til Kristiansand, og maler opp og ned hvor forferdelig det vil bli. Og jeg syns det er skremmende at man kan sitte og gi sånne råd, uten faktisk å forstå hele saken.

Han har søkt på skolen, da de begge to ville dit. Han ahr ikke gjort dette for å være ekkel mot henne, for de begge to ble enig i det. Så har hun plutselig forandret mening, og han skal føye seg etter henne. Hvor egoistisk er det lov til å være, uavhengig av alder? mener man virkelig at personer på 20 år ikke kan ha seriøse forhold, og der man ikke skal ta hensyn til kjæresten sin men bare gjøre det man vil selv?

Og regine jeg syns faktisk du prøver å skremme ts vekk fra å reise til Kristiansand med kjæresten, og det syns jeg er skammelig. Og regine, jeg kjenner mange som har avsluttet forholdene sine, fordi avstanden ble for lang. Faktisk flere enn de som har klart det. Men noen klarer det, mens andre klarer det ikke.

Ts: Det beste du kan gjøre er å diskutere deg frem til en løsning med kjæresten din, for det høres ikke ut som du vil ut av forholdet. Kanskje det vil bli lettere for deg å bo i Kristiansand, om dere bor sammen. Får du en jobb, vil det også bli elttere for deg å bli kjent med folk der. Og det kan faktisk være at kjæresten din eller hans nye studievenner ønsker å ha deg med på ting og tang, selv om enkelte her inne mener at de ikke vil ha med seg et "vedheng".

Ønsker deg lykke til, og håper du tar valget ditt basert på dine ønsker i stedet for hva folk her inne prøver å skremme deg til å gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Har gjort akuratt det samme selv. Etter to år her så har jeg endelig klart å overbevise kjæresten min hvor mye jeg hater å bo her jeg bor.Jeg mildt sakt HATER det. Den ensomheten ejg har opplevd med å flytte til der han ville unner jeg virkelig ingen.

[regine]

Jeg vet ikke hvem som prøver å "skremme" her inne jeg ..... Jeg syns iallfall det er skummelt når folk sitter å si er at du MÅ prioritere forholdet, når ts også sier at det er mye bråk og krangel....

TS må selvsagt ta sitt eget valg. Men - hun spør faktisk om råd.

Og mitt råd er her - som i lignende tråder - at i den alderen ts og kjæresten er så bør ikke det viktigste være å bli samboere....

Statistikken viser at de fleste som er sammen når de er såpass unge IKKE er det noen år senere.... Hva da om man har "ofret" seg og kanskje tatt et studium man ikke ville på et sted man egentlig ikke ville?

Dessverre så har jeg flere studieveninner som mener at de valgte feil nettopp fordi de prioriterte kjæresten høyere enn seg selv. Ikke det at de i dag er misfornøyde med jobb/utdannelse, men rett og slett at de ser at i den perioden av livet så kan man faktisk prioritere seg selv. Og man bør det. Om det gjelder reising eller hva/hvor man vil studere. Og de hadde vært veldig glade for å få litt mer motstand enn de fikk da de nærmest "fulgte" kjæresten.

Kr.sand er sikkert et fint sted å studere - men da bør faktisk ts ville det selv, like mye som hun vil være med kjæresten. Å reise dit BARE fordi kjæresten vil er å legge et veldig stort press på han. Da er han plutselig ansvarlig for hennes lykke - fordi det er hans "skyld" at hun er der. Og det er iallfall ikke noe godt utgangspunkt for et forhold!