Alle har problemer med NAV

[Pernille123]

Beklager om det er så utrolig viktig å si man ikke er bruker av NAV men da må jeg skuffe dere alle mann. Til og med pensjon utbetales via NAV. Ytelser ved dødsfall, pensjon, barnetrygd, uføre, arbeidsledig, sykepenger ved sykemelding... Med andre ord så er vi alle NAV brukere fra vi er født til vi går i grava og etter det også...

Eller - dere som ikke er NAV brukere bor kanskje ulovlig i Norge eller er flyktninger, da er dere ikke brukere før dere har fått papirer i orden.

[Pernille123]

Er ALLE en NAV bruker?? En som jobber og ikke har barn mottar ingenting fra NAV.

Så lenge du jobber hvitt er du NAV bruker. Arbeidsgiveren din sparer en viss prosent av lønna di som går til din pensjon. Så vet du det Om du jobber svart er det en annen sak.. men da taper du pensjonssparing også. Det er jo litt dumt da!

[Gjest AnonymBruker]

Beklager om det er så utrolig viktig å si man ikke er bruker av NAV men da må jeg skuffe dere alle mann. Til og med pensjon utbetales via NAV. Ytelser ved dødsfall, pensjon, barnetrygd, uføre, arbeidsledig, sykepenger ved sykemelding... Med andre ord så er vi alle NAV brukere fra vi er født til vi går i grava og etter det også...

Eller - dere som ikke er NAV brukere bor kanskje ulovlig i Norge eller er flyktninger, da er dere ikke brukere før dere har fått papirer i orden.

Men i jøsses! Jeg mottar ingen ytelser fra NAV og da kaller jeg meg ikke NAV-bruker! En NAV-bruker er en som bruker NAV og det gjør ikke jeg, derfor er jeg ikke NAV-bruker. Den dagen jeg mottar ytelser fra NAV blir jeg NAV-bruker, men jeg er det ikke nå.

[Pernille123]

Rart med sosialisering og menneskesyn. Med en gang NAV blir nevnt så er mange livredde for å bli forbundet med NAV. NAV er faktisk en Arbeids og Velferdsetat som tar vare på oss nordmenn. Vi skal være stolte av det og tenke vi er heldige. Du trenger ikke dra lenger enn over til svinsund for å oppleve dårligere tjenester enn det NAV i Norge tilbyr. Om du først skal klamre deg fast i uttrykket "jeg bruker ikke NAV" så sett deg inn i hva etaten egentlig gjør og tilbyr.. så skam deg for å være så sutrete og livredd.

[Gjest AnonymBruker]

Rart med sosialisering og menneskesyn. Med en gang NAV blir nevnt så er mange livredde for å bli forbundet med NAV. NAV er faktisk en Arbeids og Velferdsetat som tar vare på oss nordmenn. Vi skal være stolte av det og tenke vi er heldige. Du trenger ikke dra lenger enn over til svinsund for å oppleve dårligere tjenester enn det NAV i Norge tilbyr. Om du først skal klamre deg fast i uttrykket "jeg bruker ikke NAV" så sett deg inn i hva etaten egentlig gjør og tilbyr.. så skam deg for å være så sutrete og livredd.

Jeg har ikke noe dårlig forhold til NAV, men jeg vet hva de gjør, så jeg trenger ikke belæring på det. Men jeg bruker ikke NAV og da er jeg ikke NAV-bruker, uansett hvor mye du mått vri og vrenge på det. Jeg er hverken sutrete eller livredd eller NAV-bruker, faktisk.

[Gjest AnonymBruker]

Er ALLE en NAV bruker?? En som jobber og ikke har barn mottar ingenting fra NAV.

da får du bare krysse fingrene for at du ALDRI blir langtidssykmeldt

[Gjest AnonymBruker]

Så lenge du jobber hvitt er du NAV bruker. Arbeidsgiveren din sparer en viss prosent av lønna di som går til din pensjon. Så vet du det Om du jobber svart er det en annen sak.. men da taper du pensjonssparing også. Det er jo litt dumt da!

Tror nok alle er klar over det, men man er da ikke NAV-bruker før man begynner å faktisk bruke systemet. Den dagen jeg mottar pensjon er jeg også en bruker.

[Gjest AnonymBruker]

da får du bare krysse fingrene for at du ALDRI blir langtidssykmeldt

Jo, den dagen jeg blir sykmeldt er jeg en bruker av NAV. Så lenge jeg frisk og jobber så benytter jeg meg ikke av det.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hater NAV av hele mitt hjerte. Og nei, jeg er ingen storforlangende slabbedask.

Det er lenge siden jeg var i kontakt med NAV for første gang; det var på den tiden det fortsatt gikk under navnet Aetat.

Jeg registrerte meg som arbeidsledig etter at jeg var ferdig på videregående, og troppet opp på kontoret for å bli registrert. Jeg var fullt klar over at jeg ikke hadde krav på dagpenger og fremla heller ikke krav om dette; jeg var kun ute etter hjelp til å få meg jobb.

Fyren på kontoret registrerte feil opplysninger på meg, noe jeg senere oppdaget ved en tilfeldighet. Ikke alvorlige feil, men likevel.

Jeg ble gående arbeidsledig en stund, men fikk ikke tilbud om noe som helst fra Aetat. Ikke praksisplass og ikke kurs. Jeg holdt på å bli sprø, og var jevnlig innom Aetat for å sjekke om de hadde hengt opp nye stillinger på tavla (det var før vi fikk internett; ting var tungvindt i gamle dager :gjeiper: )

Jeg leste om en ordning med praksisplass, og tenkte at det kanskje kunne være til hjelp med å få litt arbeidspraksis. Om jeg ikke husker feil, får man da noen kroner skattefritt rett i lomma fra NAV mens arbeidsplassen får gratis arbeidskraft. Kjipt å jobbe for knapper og glansbilder, men en helt grei midlertidig løsning om alternativet er å gå ledig uten inntekt. Arbeidspraksis er jo gull verdt.

Jeg fikk papirer og beskjed om å fylle dem ut hjemme, men da jeg kom hjem oppdaget jeg at de allerede var utfylt av en annen klient. Det sto navn, adresse, personnummer, kontonummer og diverse andre opplysninger. Jeg tok med meg skjemaet tilbake til Aetat og fortalte hva som hadde skjedd, men damen i skranken så ikke ut til å bry seg. Jeg ble skremt av deres nonchalante holdning til personvern, og at de åpenbart ikke tar det så nøye når papirer kommer på avveie.

Der stoppet min søken etter praksisplass; jeg tok ikke sjansen på at Aetat skulle levere mine papirer ut til andre klienter.

Jeg la merke til et oppslag hvor Aetat informerte om diverse kurs som ble tilbudt, og tenkte at et slikt kanskje ville gjøre meg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det var et datakurs, Datakortet kaltes det visst.

Jeg fortalte min saksbehandler at jeg ønsket å gå på kurs, men han stilte seg tvilende til om jeg ville klare å gjennomføre det. Jeg var innom gjentatte ganger for å mase, og klarte omsider å mase meg til en plass på kurset.

Jeg var selvfølgelig fortsatt på utkikk etter jobb, men jeg nevnte i forbifarten til en saksbehandler at jeg endelig hadde fått plass på kurs.

Han sa at det var et vanskelig kurs, og at jeg helt sikkert ikke ville klare å gjennomføre det, og anbefalte meg å si fra meg plassen. Med gråten i halsen gjorde jeg det.

Jeg hadde da gått arbeidsledig en stund, og begynte å bli lei av Aetats holdning. Jeg ble ikke respektert, og de behandlet meg som om jeg skulle hatt en iq lavere enn skonummeret mitt.

Jeg gikk tilbake til saksbehandleren og forlangte å få tilbake kursplassen min.

Første kursdag fikk jeg sjokk.

Kurslederen holdt opp et datamus, sa dette er ei datamus og viste oss hvordan vi skulle slå på datamaskinen og manøvrere markøren på skjermen.

....ok, så dette kurset var jeg ifølge saksbehandleren min for dum til å kunne gjennomføre? På denne tiden begynte jeg å hate Aetat; et hat som til dags dato lever i beste velgående. Jeg hater dem, avskyr dem, forakter dem. NAV-ansatte er avskum i mine øyne.

Jeg var den eneste som besto testen og kunne få kursbevis på slutten. Så helt bortreist kan jeg ikke ha vært.

Datakurset var forresten også en skuffende opplevelse. Jeg var en av de få elevene som faktisk var motivert. En kvinne ved siden av meg sa at hun aldri ville giddet å gå på kurs om ikke Aetat hadde truet med å stoppe dagpengene deres. Jeg ble sjokkert over hvor lite motiverte folk var, og at Aetat prøvde å hindre meg, som faktisk ønsket å gå på kurs, i å melde meg på. Jeg nevnte problemene mine for læreren, som faktisk sa at også han hadde lagt merke til at Aetat så ut til å stikke kjepper i hjulene på folk som var motivert.

Jeg klarte omsider å skaffe meg en underbetalt vaskejobb, og skrapte sammen noen kroner til å finansiere videre studier. Jeg fant jobben uten noen som helst hjelp fra Aetat, snarere tvert imot. Jeg har ikke opplevd annet enn drittslenging fra den kanten; det har bedret seg litt de senere årene men ikke på langt nær nok til å få meg til å glemme mine første møter med Aetat.

Min teori er at om du har krav på dagpenger, da får du respekt hos Nav. Kvinnen jeg møtte på kurset fikk dagpenger, og hun fikk tydeligvis kurs, oppfølging og hjelp til å finne seg jobb, mens jeg fikk bare beskjed om at jeg var for dum til å kunne bruke ei datamus. Den oppfølgingen, de kurstilbudene, hjelpsomme saksbehandlere og tilbud om praksisplass/jobbtrening andre skryter av å ha fått var noe jeg ønsket meg, men aldri fikk.

Mange år senere hadde jeg fullført bachelorstudier og hadde nettopp avsluttet et ettårig vikariat. Det var tid for å registrere seg som arbeidssøker hos NAV igjen, og selv om mine opplevelser med datidens Aetat var urgamle satt de fortsatt friskt i minnet. Jeg gruet meg som en hund, og var oppriktig redd for at tårene skulle begynne å trille idet jeg satte foten over dørstokken.

Heldigvis gikk det ikke slik; jeg ble møtt med respekt, ingen hevdet jeg ikke dugde til noe og jeg fikk informasjon uten nedlatende kommentarer.

Men da hadde jeg tross alt blitt eldre og hadde arbeidserfaring og profesjonsutdannelse; det er jo langt enklere å hakke på en forskremt sjel som nettopp har fullført videregående og trenger hjelp til å komm seg inn i arbeidslivet.

De tilbød meg faktisk jobb kort tid etter at jeg registrerte meg *sjokk* men den måtte jeg takke pent nei til ettersom jeg nettopp hadde flyttet.

Det er ikke noe stort tap; selv om jeg for mange år siden ville blitt overlykkelig over en telefon fra Aetat med tilbud om jobb som oppvaskassistent, er det ikke like interessant å skure gryter på et motell nå som jeg har ingeniørutdannelse. :gjeiper: Men det er kanskje NAVs måte å si at de fortsatt mener jeg ikke duger til noe?

Jeg har forresten jobb nå; en ingeniørstilling jeg skaffet meg uten inblanding fra NAV. De har aldri bistått med hjelp på noen måte, med unntak av en eneste kort periode med dagpenger.

Dere som har gode erfaringer med NAV/Aetat har vært heldige. Dere har ingen rett til å se ned på oss som har vært mindre heldige med NAV.

[Troilltøva]

jeg har både positive og negative erfaringer med nav, og du skal være glad for at du bare har positive erfaringer

det er synd det er så stor forskjell på saksbehandlere, har hatt noen fantastiske saksbehandlere som har vært kjempeflink og hjulpet meg og strekt seg litt lengre for min del, noe jeg har satt stor pris på.

men så har vi de som ser ned på deg, begynner og diskutere med sine personlige meninger om hvorfor "ungdommen nå til dags" ikke arbeider! :O

nav har også rotet bort saksmappen min da jeg skulle flytte, dette er 2 år siden og den har enda ikke dukket opp.

for ikke og snakke om alle de sene utbetalingene!

og rotingen i papirer, roting/feil i kommunikasjon mellom lege og nav som fører til sene utbetalinger.

ja jeg er glad vi har nav i dette landet, men det er synd det skal være en ekstra byrde når man har nok med det man sliter med fra før

[Gjest Belle Gunnes]

Alle norske statsborgere er underlagt NAV men ikke alle bruker NAV sine tillegstjenester. Lage så mye oppstyr av om man er "bruker" eller ei da...

Jeg superhappy for at vi har denne velferden i Norge. Norge er ett BRA land å leve i. Hvor mange andre land kan man få så mye hjelp fra staten når man trenger det?

Så får man heller ta seg det slitet det er å komme igjennom smertefritt i systemet. Jeg har hatt mange tøffe timer på kontoret der, hvor jeg regelrett har kolapsa etterpå. Men alternativene er uaktuelle, så da får man heller ta denne tiden og samarbeide med NAV.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er generelt ikke fornøyd med NAV, men skjærer likevel ikke alle ansatte i NAV over samme kam...

Noen av dem er hjelpsomme og prøver så godt de kan, men generelt sett oppfatter jeg at folk sliter med å få svar på spørsmål o.l.

Selv slet jeg voldsomt med å få riktig sykepengegrunnlag da 3 eksemplarer av skjemaet fra rbeiudgiver aldri dukket opp hos riktig person. Ikke før jeg fikk ett 4. skjema, reiste på NAV og overleverte personlig til "saksbehandler", som personlig gikk til riktig "bakmann" med skjemaet. Da fikk jeg riktig sats og heldigvis etterbetaling for de 4 månedene jeg hadde fått for lite utbetalt....

Ellers sliter folk med at det ikke er kundemottakerne som behandler sakene, og hvis kundebehandler ikke skjønner hva man faktisk spør om, så blir jo svaret fra saksbehandleren feil også... Det er visst helt umulig å få snakke direkte til saksbehandlere i NAV, det var mye enklere i gamle Trygdekontor og Aetat...

Selv var jeg i tiltak i 9 måneder uten at NAV kontaktet meg en eneste gang for å høre hvordan det gikk. Arbeidsgiver hørte heller ikke noe fra dem, selv om det ble sagt at det skulle være flere evalueringsmøter underveis. Heller ikke etter at tiltaket var avsluttet, hørte jeg noe fra NAV.... Arbeidsgiver sa etter dette nei til flere utplasseringer fra NAV, noe jeg synes er trist, for det trengs alltids praksisplasser!!!!!

[Gjest missEva]

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si om NAV, jeg... Jeg har blandede opplevelser med de. I begynnelsen gikk alt på tverre, nå er alt bare fryd og gammen.

Det startet slik:

Etter å ha blitt mobbet hver dag i hele mitt liv, begynte angsten for å gå ut blandt folk å melde seg. Jeg gikk nesten ikke ferdig ungdomsskolen pga dette.

Etter endt ungdomsskole, begynte jeg på videregående. Det sluttet jeg med etter ca 2 mnder pga angsten så jeg meldte meg til NAV i håp om å få litt hjelp der. Joda, de hjalp meg de. Trodde de... Jeg måtte gå til psykolog og lege for å finne ut hva som "feilte meg" selv om de hadde fått papirer fra ungdomsskolen der det sto nøye forklart hva jeg sleit med. Ikke bra.. Det må da gå ann å se på papirene og lese istede for å rippe opp i gamle minner som jeg prøvde å fortrenge.

De mente jeg skulle gå et kurs. Datakurs. Dette for å få penger til å leve og betale husleie (jeg var ung, men hadde flyttet ut fra hjemmet for lenge siden. NAV skulle betale strøm og husleie til meg om jeg startet kurset, noe jeg gjorde, men fikk aldri den støtten fra NAV som jeg ble lovet).

Jeg stilte meg positiv til dette kurset, da jeg følte at jeg kunne mestre å sitte sammen med 10 ukjente folk og "starte på nytt" i livet. Etter kurset var ferdig, lurte jeg på hva som skulle skje nå. Jeg følte meg såpass bra at jeg ville begynne å jobbe. NAV var uenige. De mente jeg hadde blitt verre enn jeg var da jeg kom til de første gangen. Noe jeg sa ifra om at jeg IKKE var. Hvorfor ikke høre på meg når jeg mener jeg har det bra? Hvorfor (atter en gang) rippe opp i hvor vondt jeg liksom har det? Jeg hadde det bra! Helt til de nektet å høre på meg, men heller kom med egne meninger.

Det var da jeg sa at nok er nok, nå skulle jeg stå på egne bein.

Etter mye om og men fikk jeg meg jobb. Sommervikarjobb vel og merke. Men det var en start.

Senere fikk jeg fast jobb hos et annet firma. Det jeg ikke viste var at de jeg jobbet med, samt sjefene, var noen skikkelige idioter og var kun ute etter å psyke meg ned. Det var mye tunge løft og yrket var mannsdominert. Dette hjalp ikke akkurat på angsten min så den kom tilbake.

Da var det bare slutte og melde seg til nav igjen..

Da kom jeg på at jeg ville gå skole igjen. Jeg har alltid likt biler. Biler er livet mitt. Så jeg skulle bli bilmekanikker, det var jeg fast bestemt på!

Søknad til skole ble fylt ut sammen med NAV. Nå er jeg ferdig med 1.året og skal begynne på 2.året nå. NAV lovte å hjelpe meg gjennom skoleårene + lærlingetiden med å gi meg penger til både utstyr, samt litt lønn når jeg blir lærling. Dette for at jeg skulle holde motet oppe og ikke minst for å klare å komme meg til skolen uten å ta buss, men heller kjøre selv (jeg HATER buss pga alle folka der.)

Vi har en avtale om å få stønad frem til 2013. Noe jeg faktisk tror de holder denne gang. Gleder meg som en unge til å bli ferdig og begynne i fast jobb.

Det er mye som blir sagt om NAV, og mange fortjener nok kjeften de får slengt til seg. Men i det store og hele er jeg bare glad for at NAV finnes. Ellers hadde jeg nok aldri startet livet mot å bli en bilmekanikker...

Mye å lese, men dette var MIN historie.

[Gjest AnonymBruker]

Uvitende?? Jeg forteller bare om mine erfaringer med NAV som TS spør om her. Syns du har en vemmelig måte å formulere deg på selv.

De aller fleste jeg kjenner har fått masse hjelp av NAV, bortsett fra ei som fremdeles klager og hun gidder ikke å jobbe. Du er vel kanskje en av de? Det kan jo være en av grunnene til problemene med NAV??

Vær forsiktig før du snakker neste gang. Jeg har jobbet full tid i 26 år og har aldri vært arbeidsledig noen gang. Derimot har en nær venn fått smake NAV sin fortreffelige behandling av mennesker som trenger hjelp.

[Gjest AnonymBruker]

Må vel bare si at de som har positive erfaringer med NAV har vært heldige.

[Alvina]

Jeg skjønner egentlig ikke all den klaginga på NAV. Folk får ikke penger når de skal, de får for lite, nav bryr seg ikke, nav gjør feil. Det er ting jeg har hørt folk si om nav.

Men jeg har aldri opplevd det slik. Hvorfor har jeg ikke det? Hvorfor ser det ut som alle har problemer med nav og ikke jeg?

Bare fordi du har fått innvilget innskrumpet magesekk, blitt fettsuget og er lykkelig i dag, behøver du ikke utale deg, siden du er kjempefornøyd. Uten å si hva du er fornøyd md.

[Gjest AnonymBruker]

Bare fordi du har fått innvilget innskrumpet magesekk, blitt fettsuget og er lykkelig i dag, behøver du ikke utale deg, siden du er kjempefornøyd. Uten å si hva du er fornøyd md.

Hvor står det at ts har fått det?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har hatt utrolig mye problemer med nav.

Alt startet i 2002, da jeg ble arbeidsledig og søkte jobber. Fikk ingen, og det var i den perioden hvor "alle" sleit med å få jobb. Jeg fant ingen. Ikke et eneste tilbud.

Jeg kom til de og søkte om amokurs. Jeg fikk svar som: Ja, dette får du, men må først på intervju for om du fpr ta disse kursene.

Jeg var på tre intervjuer, men fikk aldri plass.

Jeg fortsatte å søke og be om hjelp.

To år senere, satt jeg uten jobb, og med et stort hull i cv'en min.

Jeg ble sagte men sikkert deprimert. Jeg dro til legen, og legen forsøkte det ene og det andre, og jeg endte opp med en respekt på diverse piller, og fra nav ble jeg bedt om venting, og enda mer venting. Jobb hadde de enda ikke å tilby, og jeg fikk enda ikke jobb siden jeg da hadde problemer med å forklare hullet i cv'n min.

Pga deres feil og sykdom til følge, ble jeg satt på attføring som et forslag fra nav, hvor min lege gikk inn for dette. Ble kjempe glad og valgte å se bort i fra deres tidligere feil.

I 2006 starte jeg på skolen igjen.

Så, et år senere ble jeg innkalt til et møte med nav.

Fra første stund var min nye saksbehandler sur, spydig, og virket veldig usikker i jobben sin.

Jeg fikk innvilget tre års skolegang.

Jeg fullførte to av dem, men denne saksbehandleren syns jeg gjorde det dårlig på skolen (til tross for meget gode karakterer). Hun bestemte seg så for å kutte attføringen min et år tidligere enn hva avtalen var.

Min lege og psykolog (som jeg ble kastet inn til), nektet på dette og dro ned til nav to ganger.

Saksbehandler ble sur og tilkalte avdelingsjsef.

På begge møtene med disse holdt de på sitt. Legen min sykemeldte meg.

Nå har jeg gått på attføring siden 2007 (var sykemeldt et år).

I august skal jeg ned dit igjen. Jeg vil ha jobb, eller om de vurderer å starte opp min skolegang igjen.

Får se hva de får til denne gangen. Jeg har ingen jobbtilbud som banker på døren min dessverre.

Mest av alt håper jeg på jobb, at noen vil ha meg. Eller at nav kan få ut fingern og samarbeide med meg når det gjelder dette.

Jeg husker at jeg i 2007 ba om å få min saksmappe i den.

Der sto det ingenting, annet et to-tre e-poster jeg har sendt dem.

Søknader om amokurs, og at jeg har vært på jobbkurs og slikt, det var ikke å se.

Men jeg har også møtt hyggelige personer på nav, og folk som kan jobbeb sin.

Har snart hatt kontakt med nav i 8 år, og de fleste virker som de kommer rett i fra jobbkurs selv, og ikke kan sosialloven. Etter alle disse årene kan jeg sosialloven utenat, uten at det er så mye å skryte av.