Hva syned DU om 50/50

[Gjest Smaragd]

Jeg er skilsmissebarn, og har vert det siden jeg var 4-5 år.

Hadde fast bopel hos ene, men var også mye hos den andre på grunn av jobb.

De bodde 2 timer ifra hverandre i starten, men den som flyttet bort innså raskt at det funket dårlig, og flyttet til samme skolekrets.

Så vi kunne egentlig velge hvor vi ville vere, men hadde som sagt fast bopel hos den ene.

Kun når h'n var borte i jobbsammenheng måtte vi vere hos den andre.

Dette funket greit for oss søskenene, men nåren komm litt oppi skoletrinnene og fikk mer bøker og lekser, ble det tungt for meg. Bøkene lå hos pappa, mens jeg skulle sove hos mamma eller omvendt.

For man kom jo gjerne hjem til mamma etter skolen, og tok utav sekken og gjorde lekser. Så skulle man til pappa, og dro med seg sekken. Kom på skulen med feil bøker sikkert flere ganger i uka, etter vi fikk så mange bøker at man ikke kunne ha alle i sekken.

Jeg klarte ikke å passe på dette selv, og ingen av foreldrene passet på.

Læreren min løste dette fint med å ha et ekstra sett med bøker på skolen til meg, for hun så at dette ikke var lett for meg. (verdens beste lærer! )

Så til tider føler man seg som en kasteball når man har det slik, men jeg er veldig glad for den ordningen vi hadde alikevel

Vi hadde det også slik at om vi feiret julaften med mamma, var det nyttår hos pappa. Så byttet man neste år.

Det var fast og urokkelig, og var sånn helt til vi fikk samboere selv. Var aldri snakk om å bytte. Sånn var det og sånn skulle det vere.

KJEMPE glad for det! Kunne ikke tenke meg å måtte velge mellom dem i sånne situasjoner!

Håper dere finner en løsning som er minnelig for begge de voksne, men også barnet.

For å oppsummere så mener jeg at så lenge man bor i samme skolekrets, er 50/50 greit.

Det som Po skriver er jeg forsåvidt enig i, men mye vanskligere å få gjort i praksis.

Dessuten er alle barn forskjellige. Noen vil takle det helt greit, mens andre vil kunne få det ille.

[Gjest Gjest]

barn skal slippe å velge mellom foreldrene

Dette betyr bl.a. at barn ikke skal fratas rett til like mye samvær med begge foreldrene selv om en av foreldrene vil ha omsorgen alene.

barn skal ha trygge rammer

Dette betyr bl.a.at de ved samlivsbrudd skal være trygge på at de ikke skal bli fratatt samvær med bare den ene forelderen selv om en forelder mener at barnet skal være mest sammen med en av foreldrene.

Tryggheten ved å ha begge foreldrene tilgjengelig er viktigere for barn som opplever samlivbrudd enn for barn som ser på sine samboende foreldre som en selvfølgelighet.

barn skal ha det forutsigbart

For mange tilsier dette at de naturligvis skal kunne se begge foreldrene like mye slik de fikk før samlivsbruddet.

Tidligere var det ingen av foreldrene som nektet barnet samvær med den andre forelderen. Det skal det heller ikke være etter et samlivsbrudd, - på tross av om en forelder ønsker omsorgen alene.

barn skal bli hørt

Og det skal være REALITET bak uttrykket om at barn skal bli hørt. Derfor bør det ikke være slik at foreldre møtes til mekling og en av foreldrene PÅSTÅR at barnet vil bo hos seg, mens den andre forelderen PÅSTÅR at barnet vil det motsatte.

Når mekler etter 30 minutter kommer med en anbefalling har mekler aldri snakket med barn og aldri fått bekreftet påstandene som har fremkommet. Dette betyr at mekler ikke kan si at barnet f.eks. bør bo hos mor fremfor 50/50.

Meklerrollen er mao utløpt på dato slik den er idag, fordi den ikke tar hensyn til hva barnet vil men hva mekler eller egoistiske foreldre vil.

Begrepet at barn skal høres er derfor en floskel som ikke har realitet blandt meklere og en del foreldre idag.

barn skal slippe å ta hensyn til foreldrenes rett til å ha omsorg

Enig.

Derfor forstår jeg ikke at en mekler kan komme med en anbefalling UTEN Å LYTTE TIL HVA BARNET MENER.

Vi vet at i praksis blir barn som oftest ikke spurt mht hvor de vil bo og om de evt ønsker felles omsorg. Hvis barn skal slippe å ta hensyn til foreldrene og MEKLER SAMTIDIG IKKE LYTTER TIL HVA BARNET ØNSKER blir det vanskelig å finne en løsning hvis vi kombinerer det du sier med dagens praksis.

Resultatet blir at det i realiteten blir mekler som tar avgjørelsen og misbruker sin makt (f.eks. ved å fremstille seg som en person med en viss grad av myndighet og/eler kompetanse). For det blir faktisk misbruk av makt når vi vet at mekler aldri har lyttet til hva barnet ønsker selv om barneloven signaliserer dette. Det er ikke så veldig lenge siden barnevernet krevde å sende ei norsk jente til Gambia fordi hun ikke fikk bo med sine norske besteforeldre (faren som var fra Gambia var død så stemor i Gambia overtok da foreldreansvaret). BARNEVERNET TAPTE SÅ DET SANG PÅ ABSOLUTT ALLE PUNKTER fordi dommeren forlangte å få høre hva barnet ønsket. Dette er et eksempel som viser at enkelte fagmiljøer tar avgjørelse på subjektive grunnlag, uten å ta hensyn til barna. Dette må vi for enhver pris unngå i framtiden.

[Gjest Blondie65]

Den eneste måten å høre barnet på er at en bistandsadvokat fremmer barnets sak. Ellers vil man dessverre i noen tilfeller få høre det ferdig manipulerte barnets svar. Barnet må få denne rettigheten og tildelt personen den dagen det er brudd før det er rukket å bli manipulert.

Ellers synes jeg at barnets mening ofte kan tvinge barn til å ta stilling når de ikke er i stand til det. De blir tvunget til å velge - la dem slippe det.

[lulle]

Jeg er delt i min mening egentlig. Jeg har venner og bekjente som praktiserer 50/50 med stort hell, og jeg har venner og bekjente som ikke har klart det.

Jeg har sett barn som har blitt stresset av denne løsningen, men også sett at barn blir stresset av en løsning med annenhver helg og en overnatting i uka.

Barn er like forkjellige som oss voksne, de er små individer som trenger en løsning tilpasset seg enkelt og greit.

For mine barn hadde nok løsningen fungert, men far valgte bort barna når vi ble skilt. Han valgte å flytte langt unna, han valgte et samvær som ikke er det barna ønsker seg. Men far her vil ikke høre på barna. Selvfølgelig vil jeg helst ha barna hos meg hele tiden, men vil de på et tidspunkt mer til far så skal ikke jeg stå i veien for det. Vi er tross alt to foreldre, uansett hva jeg mener om ham

Et søskenpar som er venner med mine barn hadde 50/50 lenge og foreldrene bodde i gåavstand til hverandre. De samarbeidet bra helt til far fikk ny partner og nytt barn. Da ville hans nye flytte lenger unna pga nærheten til eksen hans. Denne faren fikk et stort dilemma, og det skjønner jeg godt. Han løste det på den måten at han nå bor 50 % i sin gamle leilighet sammen med ungene sine fra første ekteskap og 50 % et annet sted sammen med sin nye familie. Det fungerer jo selvfølgelig, men det som skjer er at søsken frarøves kontakt. Og dette er noe de sier klart i fra om.

Må bare si at dette hørtes ut som en fantastisk far. Skulle vært flere av dem!! Ikke bare holder han bostedet for barnas skyld, men han får også masse alene og kvalitetstid sammen med dem:-)

[lulle]

Hva er du forventer når ts spør: "Hva syned DU om 50/50" ??

Jeg har svart hva JEG synes (slik ts spør om).

Og jeg begrunner årsaken ti hvorfor jeg mener det fordi mine egne foreldre pratiserte det med hell ovenfor min søster og meg. Samtidig forteller jeg at min søster har praktisert dette fra første dag etter sitt samlivsbrudd, mens mine barn og jeg måtte vente litt lengre.

Samtidig bekrefter jeg at mine barndomsvenner (som også opplevde samlivsbrudd med foreldrene) ønsker seg 50/50 slik min søster og jeg hadde, og at mine tidligere venner derfor praktiserer 50/50 idag.

Dessuten bekrefter jeg at stadig flere foreldre på barnas skole velger 50/50 med hell.

Jeg sier imidlertid ikke at det er den eneste riktige løsningen for 100% av alle barn, men jeg insinuerer at de aller fleste barn med oppegående foreldre vil ha glede av det (de fleste mødre og fedre er "oppegående" på tross av konfliktene under og tiden etter bruddet), og SOM ET MINIMUM BLI TILBUDT EN MULIGHET FOR DETTE. Det skaper tillit til foreldrene på sikt.

Hva forventer DU at jeg skal svare når ts spør om min mening ?

Og hvor mye samarbeid mener så du er "naturlig" ???

Når det gjelder det du beskriver som "felles grensesetting, forldremøter, oppfølging på skolen, samsvar for regler for innetider, dataspilling osv osv" så er dette faktisk MYE lettere bl.a de foreldrene som praktiserer felles omsorg. Dette bekreftes til og med av ex'en min og av våre felles venner som ser at samarbeidet er mye lettere nå med felles omsorg og at vi ikke lenger slkenger så mye med leppa om hverandre. Om du bruker den form argumentasjonen du gjør virker det som om du vil at foreldrene IKKE skal samarbeide. I så tilfelle er det kansje ikke rart samarbeidet er dårlig blandt de foreldrene som ikke praktiserer felles omsorg.

Og som en liten ekstra info. Det er enklere for begge foreldrene OG deres partenere om de har en ordning med f.eks. 1 uke hver å forholde seg til. Det gir mer tid for mor og hennes nye samboer sammen, og mindre konflikt med Ex. Det gir barnet mer harmoniske foreldre og begge foreldrene får mulighet til bedre økonomi.

utifra dette kan vi si med stor sikkerhet at:

a) Barnet tjener på det pga mer samvær og bedre samarbeid mellom foreldrene.

b) Begge foreldrene tjener på det pga mer fritid, bedre økonomi, mindre konflikt og bedre samarbeid.

c) Samboere/nye ektefeller tjener på det pga mindre konflikter og mer forutsigbarhet/stabilitet mht samværet.

d) Venner/omgivelser tjener på det fordi de opplever mer harmoniske foreldre/ex'er, og de behøver ikke ta standpunkt til mase kritikk slik de måtte tidligere.

Det er ikke et krav men en klar fordel. Vi har som sagt en trygg gang-/sykkelvei mellom oss og barna. Barna beveget seg "fritt" mellom oss fra de var ganske små.

Hvis f.eks. mor får 3 kvelder/netter mer uten barn, noe som tilsier at hun kan jobbe overtid minst 1 av disse kveldene, vil hun tjene vesentlig mer enn hva hun taper i bidrag iløpet av 3 kvelder. Om mor tjener 320.000,-/år vil 1 kveld overtid pr uke tilsi 4.500,-/mnd brutto. Det er det ingen bostedsforeldre som får i støtte tror jeg.

Men hvis mor IKKE ØNSKER Å JOBBE denne ene kvelden i uka men isteden ønsker å sitte i sofaen å se på TV slik hun kan gjøre de andre 2 kvelden også, så blir det anderledes.

Men muligheten til bedre økonomi får hun i det minste.

Jeg er så uenig med deg som det går ann å få bli. Jeg tror de fleste som praktiskerer 50/50 gjør det for de voksne sin del ikke barna. Jeg har alltid ment at om det skal praktiseres 50/50 løsning bør barna ha en permanent base og foreldrene bo sammen med barna sine annenhver uke.

Helt utrolig at du bruker argument med økonomi at den ene parten skal være nødt å jobbe 120 % (en ekstra dag i uken). Når man er alene med barn faller alt av husarbeid /vedlikehold på den ene (håper du vet dette), om man ikke skulle være nødt å jobbe ekstra for å holde fortet i tillegg. Tviler på at mor (eller far for den saks skyld) har tid å sitte foran tven flere kvelder i uka.

[Gjest Gjest]

Jeg er så uenig med deg som det går ann å få bli. Jeg tror de fleste som praktiskerer 50/50 gjør det for de voksne sin del ikke barna. Jeg har alltid ment at om det skal praktiseres 50/50 løsning bør barna ha en permanent base og foreldrene bo sammen med barna sine annenhver uke.

Hvorfor mener du det ?

Har du selv opplevd en slik løsning ?

har deres barn opplevd en slik løsning ?

Har du hørt om noen som har opplevd en slik løsning ?

Helt utrolig at du bruker argument med økonomi at den ene parten skal være nødt å jobbe 120 % (en ekstra dag i uken). Når man er alene med barn faller alt av husarbeid /vedlikehold på den ene (håper du vet dette), om man ikke skulle være nødt å jobbe ekstra for å holde fortet i tillegg. Tviler på at mor (eller far for den saks skyld) har tid å sitte foran tven flere kvelder i uka.

Du må huske på at dette med bedre økonomi bare gjelder de foreldre som praktiserer felles omsorg eller noe som er i nærheten av 50/50.

Det er utrolig at du mener bostedsforelder bare skal kreve større økonomiske overføringer om de klager over "dårlig råd" uten å yte noe selv. For det å kreve mer, enten i barnebidrag, barnetrygd eller redusert skatt, er resultatet om BM skal motta mer penger uten å gjøre noe for det. Hvis ditt forslag skulle bli realitetet presser du altså BY til å jobbe mer fordi "han" kan gjøre det når "han" likevel ikke har barnet mer enn han har. Alternativt presser du resten av den norske befolkningen til å jobbe mer slik at det kan utbetales mer i barnetrygd.

Jeg mener at BM må ta en del av det økonomiske ansvaret selv. Det medfører bl.a. at det må arbeides mer om det er det som må gjøres, og det er det mulighet til ved 50/50. Alternativt kan en velge å benytte ekstra "fritid" ved 50/50 til å ta utdannelse for å tjene mer senere. Men ikke forvent større økonomiske overføringer.

[Gjest Chickpea]

Må bare si at dette hørtes ut som en fantastisk far. Skulle vært flere av dem!! Ikke bare holder han bostedet for barnas skyld, men han får også masse alene og kvalitetstid sammen med dem:-)

Og jeg synes det blir helt feil med en løsning som gjør at barna blir hverken inkludert i nyfamilien eller kjent med sitt halvsøsken...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes likevel at denne løsningen vitner om stor kreativitet for å få til det beste for barna. Og jeg er ganske sikker på at de etterhvert finner løsninger som gjør dette enda bedre.

Det er mye verre når partene står steilt mot hverandre og saboterer og vil ha ting på sin måte.

Å tenke litt utenfor boksen er ofte det som skal til.

Det er absolutt bra å tenke utenfor de gitte normer innimellom. Men i denne saken så tar de jo ikke hensyn til barnas beste, det er barna som klager. Her er det foreldrenes krav til samvær som teller.

[Gjest AnonymBruker]

Og jeg synes det blir helt feil med en løsning som gjør at barna blir hverken inkludert i nyfamilien eller kjent med sitt halvsøsken...

Enig. Dessuten er det vel ikke riktig at de "nye" barna skal være uten pappa annenhver uke. Dette hørtes ut som en særdeles dårlig løsning. Den optimale løsninger sånn jeg ser det er at barnet bor hos en av foreldrene, men får lov til å reise frem og tilbake som det har lyst uten at man må tenke på "min og din helg", Når det gjelder store barn bør de få bestemme selv, da blir det noe helt annet.

[Wildrose]

Jeg mener at 50/50 er for dem som bor i gangavstand fra hverandre, kan samarbeide utmerket og lever godt med sitt eget og eks'ens nye liv.

I det øyeblikket man legger inn transportetapper mellom hjemmene blir det problemer. Da skal man kjøres til skole og aktiviteter, må ha to vennesett etc.

Dersom man ikke greier å samarbeide bør man ikke ha 50/50 ordning på samværet. Jeg mener likevel at man kan ha felles omsorg selv om barnet bor mer en plass enn den andre.

Jeg mener også at den som flytter ut av nærområdet til barnet etter at 50/50 er praktisert er den som egentlig sier opp sin 50% andel og må finne seg i mindre samvær.

Dette er jeg helt ening i.

[Wildrose]

barn skal slippe å velge mellom foreldrene

barn skal ha trygge rammer

barn skal ha det forutsigbart

barn skal bli hørt

barn skal slippe å ta hensyn til foreldrenes rett til å ha omsorg

la foreldrene flytte frem og tilbake... og se hvor lenge de holder ut!!?

Ja det skulle jeg likt å se. Jeg synes det altfor ofte menes at barn tilpasser seg så lett at. Det er ikke alltid sånn. Jeg synes vi forventer for mye av barna våre i slike situasjoner. En løsning som er mest lik den barnet er vant til fra før, synes jeg er best. Jeg har hovedomsorgen for vår datter, men vi har begge likt foreldreansvar.