når du er på ferie med familien?

[makkapakka]

Nå har jeg gjennomført 2 ferier 2 år på rad på hotell i nærheten av fornøyelsespark. Slipper ungen løs til å leke både på lekerom, badeland, osv.

Selv om vi ikke kaster oss over folk når vi er på tur, eller kjemper hardt for å få kontakt, så har jeg merket meg at det jammen er vanskelig å snakke til andre, bare enkle kommentarer eller spørsmål blir møtt med et "mokk" eller ikke svar i heletatt.

Barna blir "reddet" bort hvis de begynner å leke sammen.

Er det slike sosiale normer det er i barnefamilier?

vi er helt normalt kledd, normal oppførsel, stikker oss ikke ut på noen måte, men begynner å lure på hvorfor det er sånn..

[Tussilago_2]

Hmmm, ikke sånn at jeg ville blitt med de ut og spist middag kanskje (kommer jo ann på tonen man får og eventuelle barn om man kanskje tok en felleskveld).

men litt snakking på bassengkanten eller stranden, absolutt... Barna har da også bare godt av å få leke sammen litt jevnaldrende...

[Gjest .]

Kommer litt ann på situasjonen; hvis vi er et sted jeg vet at barna er trygge og klarer seg selv uten no særlig tilsyn kan jeg slappe av og skravle med andre, men hvis jeg må passe på de, kanskje løpe etter de innimellom og se til at de ikke skader seg, har jeg egentlig mer enn nok med oss...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg husker jeg nesten druknet i et bølgebasseng fordi mine foreldre skulle stå å skravle uttafor. Andre mennesker er forsiktige med å hjelpe andres unger.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg opplever noe av det samme som deg, dog ikke med barna.

Reiser på ferie hvert år med barna alene, og opplever at jeg blir sett på som en trussel. Ikke skjønner jeg hvorfor. Er sosial av meg, og skulle gjerne snakket med de andre foreldrene mer enn det jeg gjør. Mine barn er store, og får gå mye fritt rundt omkring. Derfor opplever jeg stort sett at jeg blir sittene alene hele dagen og kvelden.

Nå er vi på campingtur, og jeg har faktisk hatt sosialt samvær Mine barn traff et annet søskenpar som de har lekt med fra frokost til sengetid, og disse foreldrene ba meg over på kaffe. Dette var kjempehyggelig og overraskende.

[Rosalie]

Vi har ikke barn, så vi er to voksne som reiser på ferie alene. Når vi er på ferie, er vi ikke ute etter å treffe nye mennesker, men for å tilbringe tid sammen uten hverdagens mas og jag. Så vi er nok ganske vanskelig å komme i kontakt med for andre.

[FangeLiv]

Jeg er ganske usosial og føler meg klønete når jeg skal snakke om løst og fast med fremmede mennesker. Kan nok oppfattes som avvisende selv om jeg ikke mener å være det, får det bare ikke til. Hvis det derimot kommer en unge som viser interesse for min unge, er jeg positiv og imøtekommende og oppfordrer min til å bli med og leke. Har merket det samme som deg, at foreldre kommer og avbryter slik kontakt: "Nils, ikke plag den lille jenta, ikke ta på henne, Nei, den leken er jenta sin". Til meg: "Beklager, han er så sosial." Ja, så la ungene få snakke på sin måte da, hvorfor skal mor og far styre så fælt?

[Gjest Gjest]

Nå er våre barn så store at de egentlig bare henger med oss og ikke leker så mye med andre barn, og vi vil nok være den utilnærmelige familien på bassengkanten. Vi er ikke uhøflige, men vi tar heller ikke initiativ til middag og drinks. Vi har veldig behov for å bare være oss når vi kan holde ferie sammen, men vi har da aldri avvist noen

Mannen er nok litt mer sosial enn jeg, og han er en alle barn faller for og dermed får han en høy stjerne hos mødrene også, hehe. Det passer meg fint for da kan han ha kontakt med andre og jeg kan sitte under parasollen og lese bok eller nyte synet av mine kjære som koser seg på ferie.

[Gjest navnelapp]

Ein opplever iallfall mykje meir dersom ein vågar å/vil snakke med andre, særleg viss ein kjem i kontakt med familiar som ikkje er norske. Eg prøver å oppmuntre mine barn (11 og 14) til å prate med andre, dei blir tryggare, dei får praktisert språk og dei lærer om andre land og kulturar.

[Gjest AnonymBruker]

Nå er våre barn så store at de egentlig bare henger med oss og ikke leker så mye med andre barn, og vi vil nok være den utilnærmelige familien på bassengkanten. Vi er ikke uhøflige, men vi tar heller ikke initiativ til middag og drinks. Vi har veldig behov for å bare være oss når vi kan holde ferie sammen, men vi har da aldri avvist noen

Mannen er nok litt mer sosial enn jeg, og han er en alle barn faller for og dermed får han en høy stjerne hos mødrene også, hehe. Det passer meg fint for da kan han ha kontakt med andre og jeg kan sitte under parasollen og lese bok eller nyte synet av mine kjære som koser seg på ferie.

Det har vel ikke så mye med alder å gjøre det. Både 5, 12, 15 og 21 åringer synes jo det er hyggelig å komme i kontakt med jevnaldrene.

[Gjest Gjest]

Det har vel ikke så mye med alder å gjøre det. Både 5, 12, 15 og 21 åringer synes jo det er hyggelig å komme i kontakt med jevnaldrene.

Da har jeg åpenbart sære barn, som liker å være sammen med hverandre og oss foreldre i ferien

[Gjest AnonymBruker]

Da har jeg åpenbart sære barn, som liker å være sammen med hverandre og oss foreldre i ferien

Barn kommer i alle utgaver og varianter, så det trenger ikke å være så veldig sært. Selv er jeg voksen men jeg synes det er superhyggelig å komme i kontakt med andre dersom jeg er med familien på ferie. En helt uke med kun kjernefamilien kan bli litt i overkant.

[Meridian]

Da har du nok vært uheldig og møtt på mennesker som er sjenerte eller som ikke orker å snakke med andre og kanskje ikke liker det. Noen er veldig usikre og sjenerte og blir da avvisende. Så det er ikke noe vondt ment mot deg.

Vet om mange som elsker å prate med andre mennesker på ferie, så kanskje du møter på noen om du skal på ferie iår?

[litle_my]

Jeg er ikke spesielt sosial mot andre når jeg er på ferie. Vi er en stor familie, og har egentlig nok med hverandre.

[Monica1968]

Jeg har ikke barn, men når jeg reiser på ferie, er jeg ute efter å få et avbrekk fra hverdagen sammen med venner/kjæresten min, så å få kontakt med meg når jeg ligger ved bassengkanten, vil som oftest være vanskelig. Det er selvsagt noe helt annet på kveldstid(når man er på barer e.l.).