Den vanskelige samtalen

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skriver dette innlegget for å få noen gode råd.

Jeg er 29 år og har en kompis på samme alder som jeg henger litt med innimellom.

Sånn cirka en gang imnd treffes vi - som venner.

Da lager vi god mat og ser en film eller lignende.

Stemningen er alltid god og han er uten tvil den mest oppegående mannen

jeg har møtt noensinne. Han har peilig på alt innen alt som rører seg, det være seg politikk, kultur, musikk, etc. Humoren vår er helt lik. Vi chatter på msn hver dag

og jeg ser på ham som en venninne som gir meg enormt mye input i hverdagen. Det er ikke et gen inni meg som er tiltrukketav ham på noen som helst måte. Det er veldig dumt, for den som får ham, vil bli en veldig lykkelig jente. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Føler det blir mer og mer tydelig at han tror vi dater, og det gjør vi ikke.

Vi gir hverandre ikke klemmer engang når vi treffes. Jeg har flere lange forhold bak meg,

og han har, etter det jeg vet, ikke hatt kjæreste før. Tror han er typen som faller

i "vennefellen" hver gang. Altfor sympatisk. Og, selv om et er dumt, merker jeg at det

IRRITERER meg at han ikke kan bare være en venn. Hvorfor må han hele tiden prøve å

"utvide" vennskapet: invitere med på teater kun han og jeg, presse på at vi treffes oftere, osv. Det irriterer meg grenseløst. Skal det virkelig være nødvendig at jeg

SIER "Det kommer aldri til å skje noe mellom oss". Merker jeg blir mer og mer kvalm

av hele situasjonen. Jeg har ikke lyst til å miste vennskapet, men det er vel ikke

riktig å oppta hans tid hvis han er ute etter en kjæreste. Jeg tror at en mann på 30 som

har vært med på datingspillet, ville skjønt tegningen rimelig kjapt, men han her

tar ikke hint. Jeg har noen venninner som er sinte på meg nå som mener at jeg

må si det rett ut og ikke kaste bort tiden hans. Herregud som jeg gruer meg til den samtalen.

Noen gode innspill?

[Daniel84]

Finnes nok ikke så mange fine måter å si det der på.. mange som ikke tar et hint! (både mannfolk og damer) . Enkleste er bare å si det rett ut, men ikke på en frekk måte selvfølgelig.. hva med å si akkurat det du skreiv? at du syns han er en kjempe bra fyr, men liker han ikke på den måten.. og at den som får han er heldig? something like that? ..

[kristijane_1979]

Finnes nok ikke så mange fine måter å si det der på.. mange som ikke tar et hint! (både mannfolk og damer) . Enkleste er bare å si det rett ut, men ikke på en frekk måte selvfølgelig.. hva med å si akkurat det du skreiv? at du syns han er en kjempe bra fyr, men liker han ikke på den måten.. og at den som får han er heldig? something like that? ..

Ja, men både han og jeg skjønner jo hva den samtalen egentlig betyr!

Kjenner jeg blir rød i kinnene bare jeg tenker på det.

[Daniel84]

Ja, men både han og jeg skjønner jo hva den samtalen egentlig betyr!

Kjenner jeg blir rød i kinnene bare jeg tenker på det.

haha, hva betyr den egentlig da? du må jo si det på en eller annen måte uansett.. er iallefall slitsomt når han tror det er noe mellom dere, og du ikke føler det på samme måte.. både for deg og han

[kirsebæret]

Ja, men både han og jeg skjønner jo hva den samtalen egentlig betyr!

Kjenner jeg blir rød i kinnene bare jeg tenker på det.

hehe, noen samtaler er og forblir mer vanskelige og flaue enn andre. aksepter det, og tørr å drite deg ut. noe du ikke gjør om du sier dette direkte til han, det er bare TØFT gjort. dessuten er det å være ærlig med sine indre tanker én veldig fin ting. så si det du har på hjertet før du skaper et problem ut av det. many people can think theirself out of happiness...

[MissStiles]

Jeg hadde en venn hvor jeg lurte på det samme. Vi var sammen flere ganger i løpet av en mnd og gjorde mye gøy sammen. Når vi ble kjent, var jeg nylig blitt singel og følte ikke at jeg burde si til han at jeg ikke var ute etter kjæreste. Men etter 3 mnd så sa han at han likte meg mer enn en venn. Da visste jeg ikke hva jeg skulle si. Men jeg visste svaret med en gang. Jeg likte han bare som en venn. Og det sa jeg til han. Det var ikke gøy å si til han. Ting var litt rart mellom oss en stund men så ble alt som vanlig igjen.

[Steinar40]

Jeg skriver dette innlegget for å få noen gode råd.

Jeg er 29 år og har en kompis på samme alder som jeg henger litt med innimellom.

Sånn cirka en gang imnd treffes vi - som venner.

Da lager vi god mat og ser en film eller lignende.

Stemningen er alltid god og han er uten tvil den mest oppegående mannen

jeg har møtt noensinne. Han har peilig på alt innen alt som rører seg, det være seg politikk, kultur, musikk, etc. Humoren vår er helt lik. Vi chatter på msn hver dag

og jeg ser på ham som en venninne som gir meg enormt mye input i hverdagen. Det er ikke et gen inni meg som er tiltrukketav ham på noen som helst måte. Det er veldig dumt, for den som får ham, vil bli en veldig lykkelig jente. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Føler det blir mer og mer tydelig at han tror vi dater, og det gjør vi ikke.

Hvor teit går det an å bli!? Og da mener jeg altså deg.

Vi gir hverandre ikke klemmer engang når vi treffes. Jeg har flere lange forhold bak meg,

og han har, etter det jeg vet, ikke hatt kjæreste før. Tror han er typen som faller

i "vennefellen" hver gang. Altfor sympatisk. Og, selv om et er dumt, merker jeg at det

IRRITERER meg at han ikke kan bare være en venn. Hvorfor må han hele tiden prøve å

"utvide" vennskapet: invitere med på teater kun han og jeg, presse på at vi treffes oftere, osv. Det irriterer meg grenseløst. Skal det virkelig være nødvendig at jeg

SIER "Det kommer aldri til å skje noe mellom oss". Merker jeg blir mer og mer kvalm

av hele situasjonen. Jeg har ikke lyst til å miste vennskapet, men det er vel ikke

riktig å oppta hans tid hvis han er ute etter en kjæreste. Jeg tror at en mann på 30 som

har vært med på datingspillet, ville skjønt tegningen rimelig kjapt, men han her

tar ikke hint. Jeg har noen venninner som er sinte på meg nå som mener at jeg

må si det rett ut og ikke kaste bort tiden hans. Herregud som jeg gruer meg til den samtalen.

Noen gode innspill?

Se til å bli ferdig med det. Det er helt korrekt at du ikke skal kaste bort hans tid på noen som helst måte.

[Nuith]

Tja, tror kanskje at istedenfor å si noe, ville jeg trappet det ned for en stund - møtt ham like ofte, men ikke alene. Type vennemiddag med ham og flere andre, invitere ham på arrangementer der flere personer du kjenner vil være tilstede, etc.

Selvfølgelig er muligheten tilstede for at ALT han er interessert i er et forhold med deg, men jeg tror sjansen er stor for at han bare liker deg og ønsker å være i nærheten - helst som kjæreste, men om ikke det går så vil han gjerne være venner - er rimelig stor. Og da blir det mindre pinlig å bare holde ham på avstand en stund, enn å si det rett ut.

Enkelte gutter ser potensielle kjærester i alt med 2 bein og pupper, og bruker den samme energien på å bli kjent med alle kvinner de møter. Om dere møtes ca en gang i måneden, har han tross alt 29 dager i måneden å bruke på andre jenter, så det er ikke akkurat slik at du legger mye beslag på tiden hans...

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg hadde sagt fra. Hadde samme situasjon med en kompis for noen måneder siden. Han drev hele tiden og ville spise middag bare oss to, gå tur, kino etc. Siden jeg ikke var interessert så sa jeg det som det var. Han ble sur og snakker ikke med meg lenger. Patetiske mannfolk.

[Gjest Vitaminbjørn]

Patetiske mannfolk.

nei, nei... Patetiske mann.

Mannfolk generelt er faktisk ikke så ille..

Uansett, Si det rett ut, riv av plasteret og bli ferdig med det. Forhåpentligvis kan dere fortsatt være venner =)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns du kan prøve å hjelpe han litt med å finne seg en dame jeg, da skjønner han samtidig at du ikke er interessert

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er gutten i eksakt din situasjon (For alt jeg vet kan det være meg du prater om) Jeg har det fantastisk med jenten i midt tilfelle. Vi er ekstremt gode venner.

Mitt problem er at jeg ikke klarer å tolke om hun vil mer. For meg er det perfekt slik vi har det, men jeg tror også vi kunne fått det fantastisk hvis vi hadde tatt det et skritt videre.

Det beste i midt tilfelle hadde vært at hun tok praten hvis hun følte det gikk for langt. Gjerne spurt meg hva jeg ville. - Da ville jeg svart som sant er: Jeg vil ikke miste det fantastiske vi har, men jeg tror vi kunne fått det fint sammen også om vi gikk videre. Jeg har ikke noen direkte "Jeg elsker deg følelser" men vi måtte se hvor det gikk om vi løsnet opp begge to.

Om hun hadde sagt at hun ikke følte noe mer enn vennskap hadde ikke jeg kjørt på videre, men fortsatt på det planen vi var og heller kanskje bremset hakket opp.

Det er ikke et gen inni meg som er tiltrukketav ham på noen som helst måte. Det er veldig dumt, for den som får ham, vil bli en veldig lykkelig jente.

Utvidet sitat har jeg fått høre hele livet. Hva gjør jeg galt? Hvorfor under alle oss til andre jenter, men ikke seg selv. Noe må da være veldig galt med oss.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er bruker over: Jeg kan også ta denne praten. Men jeg vil vente litt til for å prøve å lese personen litt mer først.

[Steinar40]

Utvidet sitat har jeg fått høre hele livet. Hva gjør jeg galt? Hvorfor under alle oss til andre jenter, men ikke seg selv. Noe må da være veldig galt med oss.

Det som er galt med deg det er at du ikke har forstått at kvinner og menn ikke skal være venner. Enten blir det et seriøst parforhold (inklusive vennskapet selvfølgelig), eller så går man videre på hver sin vei i livet.

Du er ikke avhengig av henne, akkurat som hun ikke er avhengig av deg.

Endret 18. juli 2010 av Steinar40

[Gjest Carleigh-Ann]

Det som er galt med deg det er at du ikke har forstått at kvinner og menn ikke skal være venner. Enten blir det et seriøst parforhold (inklusive vennskapet selvfølgelig), eller så går man videre på hver sin vei i livet.

Du er ikke avhengig av henne, akkurat som hun ikke er avhengig av deg.

Selvfølgelig kan menn og kvinner være venner... dette har vært diskutert før. Uansett er det best å være ærlig, så ingen føler seg lurt!

[Ethereal]

Si det som er det, det er mitt godt tips. Eneste som funker.