Nettdating og de raske avgjørelsene

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjente samboeren min på et vennskapelig plan i flere år før det ble oss - først som en fjern bekjent, deretter som en bekjent som jeg ikke hadde mye intim kontakt med men som jeg beundret enormt på flere plan, og etter å ha beundret ham fordi han var en utrolig flott mann på så mange måter (personlighetsmessig - vi kjente hverandre kun over internett og jeg hadde aldri sett ham) i et par år, våknet jeg plutselig opp en dag og innså at jeg var blitt utrolig glad i ham og at jeg burde prøve å gjøre noe for å fange denne vidundelige mannen. Så det gjorde jeg.

Ikke for å ødlegge tråden, men ble bare litt nysgjerrig. Hvordan var det å møtes første gangen, var det slik du trodde det ville bli? Hadde du høye forventninger eller var du realistisk?

Er i samme situasjon og er så spent :rødme:

[Steinar40]

Noen av dere forstår jo åpenbart ikke hva som menes med "bra nok". Typen deres var vel ikke "perfekt" fra starten av, var han vel? Men han ble det etter at følelsene kom. Jeg er heller ikke fan av å kalle noen perfekt, men perfekt for DEG eller MEG kan jeg være veldig enig i.

Men kanskje passer begrepet bedre på eks. menn som sitter å scanner datingsider og finner noe galt med absolutt alle damene. Da bør han vel stoppe opp og se om det ikke kan være han det er noe galt med. Å være for kresen og finne noe galt med alle sammen risikerer jo at han aldri vil få seg dame, at han burde jekke litt på kravene for de er rett og slett for urealistiske. Da kan det hjelpe å stoppe opp, finne ei som er "bra nok" og se om det kan komme noen følelser, altså gi det en sjanse. Og kanskje er han heldig å finner den "perfekte" for SEG.

Det er iallefall det jeg tenker om "bra nok". I et forhold f.eks hadde jeg heller aldri godtatt at jeg bare var "bra nok" for ham. For HAM vil jeg være "perfekt"!

Nå er det sikkert diverse tolkninger av uttrykket "perfekt" her også. Akkurat det tviler jeg ikke ett sekund på!

Men problemet med å ha forventninger om at noen skal være perfekt, er altså at forventningene kommer til å gå i grus. INGEN er perfekt!

Og INGEN kan leve opp til å skulle måtte være perfekt i en annens øyne.

Sikkert derfor en del trenger krisepsykiatri når bryllupet er over.

[Steinar40]

Ikke for å ødlegge tråden, men ble bare litt nysgjerrig. Hvordan var det å møtes første gangen, var det slik du trodde det ville bli? Hadde du høye forventninger eller var du realistisk?

Er i samme situasjon og er så spent :rødme:

Mitt råd til deg er at du er realistisk og har lave forventinger. Da kan du tilogmed bli positivt overrasket.

Har du høye forventninger så må du regne med at du blir mer eller mindre skuffet.

[Gjest Prøvekandidat]

Mannen min var ikke perfekt men han var perfekt for meg.

Tror nesten jeg må sitere meg selv her, som man ser av sitatet, og nå tolker jeg fritt, så ser man altså at jeg var klar over at mannen ikke var perfekt, men likevel var han perfekt som partner for meg. Men perfekte som mennesker var verken han eller jeg.

[Steinar40]

Tror nesten jeg må sitere meg selv her, som man ser av sitatet, og nå tolker jeg fritt, så ser man altså at jeg var klar over at mannen ikke var perfekt, men likevel var han perfekt som partner for meg. Men perfekte som mennesker var verken han eller jeg.

Du sier altså at han var perfekt for deg, og at du var perfekt for ham.

Jeg ville like godt sagt at han var bra nok for deg, og at du var bra nok for ham.

Disse to setningene er faktisk ekvivalente. Den eneste forskjellen er psykologien i bruken av språket.

Dette er tydeligvis viktigere for noen enn for andre. Det betyr altså mye for noen å bli sett på som perfekt fremfor bra nok. Tegn på dårlig selvfølelse?

Hvorfor er det ellers så viktig at det er perfekt?

[Gjest AnonymBruker]

Mitt råd til deg er at du er realistisk og har lave forventinger. Da kan du tilogmed bli positivt overrasket.

Har du høye forventninger så må du regne med at du blir mer eller mindre skuffet.

Ja, jeg er veldig bevisst på det å være realistisk og ikke ha de høye forventningene. Men gjennom en 2.5 års periode så bygger forventningene seg opp alikevell. Så hvordan skru forventningene ned igjen?

Jeg har virkelig lyst til at dette skal bli en suksess , så vil helst ikke kludre det til på noen måte.

[Steinar40]

Ja, jeg er veldig bevisst på det å være realistisk og ikke ha de høye forventningene. Men gjennom en 2.5 års periode så bygger forventningene seg opp alikevell. Så hvordan skru forventningene ned igjen?

Jeg har virkelig lyst til at dette skal bli en suksess , så vil helst ikke kludre det til på noen måte.

Ja, det er jo naturlig at det blir forventninger da.

Og noen forventninger skal man ha også. Ellers blir det feil.

Du må nok nesten bare ta det som det kommer. Ikke mye annet å gjøre - lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Ja, det er jo naturlig at det blir forventninger da.

Og noen forventninger skal man ha også. Ellers blir det feil.

Du må nok nesten bare ta det som det kommer. Ikke mye annet å gjøre - lykke til

Ja jeg får vel det, men spent det er jeg :rødme:

Takker forresten!

[Krill]

Jeg blander meg litt inn igjen jeg. Det er litt moro å lese innlegene på rad og rekke for det samme sier om og omigjen og alle snakker og ingen lytter.

Slik jeg forstår Steinar40 så mener han bra nok til Å BLI KJENT MED.

Altså han slipper opp litt de sperrene han har for å gå et hakk lenger og gi dama en sjanse.

Må innrømme at jeg har akkurat samme forhold til tatoveringer. Tatoveringer sier noe om et menneske, og jeg tror ikke det mennesket passer til meg. Jeg sier ikke noe negativt, men da er vi nok ikke på samme spor hvis typen har en ørn på ryggen eller en slange oppover halsen. MEN:....Kanskje jeg bør lette litt på kravene mine.

Kanskje jeg møter en som har en liten tatovering - som jeg egentlig har tenkt i alle år at: NIKS! Også tenker jeg; Jo... han virker jo hyggelig... kanskje jeg skal gi han en sjanse - kanskje jeg må bryte litt med normene og bli kjent med mennesket og ikke henge meg opp i tatoveringene. Kanskje han er verdens mest omsorgsfulle. Kanskje han er perfekt i mine øyne når vi blir kjent og følelsene kommer.

Tror det er dette Steinar40 mener. Bra nok til å slippe igjennom kravsmurene og til å BLI KJENT MED!

Det er ingen som forventer at dere skal være sammen med en som dere bare synes er grei nok, men kanskje gi noen flere en sjanse...

[Gjest KateW]

Sinna nå, Krill?

Etter å ha lest opp og ned hva Steinar har skrevet i diverse tråder, så er hans krav til "bra nok" langt over mitt krav til perfekt FOR MEG. Jeg har presisert gang på gang at ingen er perfekte, men de skal være det for meg. På samme måte som at jeg har mange menn i mitt liv, men bare EN kan være MANNEN i mitt liv.

Jeg kommer aldri til å bruke begrepet "bra nok" eller "grei nok" om en mann, samme hvor vi er i fasen av forholdet. Igjen, det er jo som å si at ja ja, jeg får ikke bedre enn medium.

Jeg snakker da ikke om å lete etter et perfekt menneske, og dette har ikke med romantiske forestillinger å gjøre. Det har med å vite hvem en passer med, hva en kan og ikke kan leve med og uten. Dersom man skal inngå kompromiss med alle sine verdier og ønsker (Som jeg legger i bra nok) så er ikke forholdet liv laga.

[Gjest Prøvekandidat]

Du sier altså at han var perfekt for deg, og at du var perfekt for ham.

Jeg ville like godt sagt at han var bra nok for deg, og at du var bra nok for ham.

Disse to setningene er faktisk ekvivalente. Den eneste forskjellen er psykologien i bruken av språket.

Dette er tydeligvis viktigere for noen enn for andre. Det betyr altså mye for noen å bli sett på som perfekt fremfor bra nok. Tegn på dårlig selvfølelse?

Hvorfor er det ellers så viktig at det er perfekt?

Det hadde vært veldig fint om du hadde tatt deg bryet med å lese hva jeg virkelig skriver.

Som du ser av det jeg skrev så var ingen av oss perfekte, men jeg syntes han var perfekt for meg og det var ikke fordi han ønsket at jeg skulle kalle han perfekt eller at noen av oss hadde behov for å bli sett på som perfekt - ligger ikke noe dårlig selvfølelse her. Sammen var vi en perfekt match, i våre øyne - trenger ikke være det i andres øyne. Vi prøvde ikke å fremstå som det perfekte paret overfor andre, men vi følte oss som perfekte for hverandre og det er noe helt annet. Og bare for å ha sagt det, jeg har aldri lett etter den mest perfekte mannen i verden, det er ikke det dette handler om - men den jeg anser som perfekt for meg og den personen trenger ikke være feilfri og perfekt verken utseendemessig eller i oppførsel (så lenge han oppfører seg ordentlig - kan gjerne fise og rape). At han var perfekt for meg betyr at jeg fant noe jeg gjenkjente i ham og som gjorde at han - og akkurat han var den rette for meg. Jeg kunne godt sagt den rette for meg, hvis det føles bedre for dere andre?

Du kaller det bra nok, noe som for meg med bakgrunn i hvordan uttrykket brukes der jeg kommer fra - syns virker som noe negativt, sånn tja, helt sikkert greit nok det. Jeg kjente jo fyren fra før, lenge før vi begynte å se på hverandre som kjæresteemne og plutselig var det noe der, men før det likte vi bare hverandre uten at det var noe annet involvert.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det noe mer, så nå er det absolutt siste gang jeg forklarer meg. Og så får vi alle kalle det hva vi vil, som sagt kjært barn har mange navn.

Endret 23. juli 2010 av Prøvekandidat

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg blander meg litt inn igjen jeg. Det er litt moro å lese innlegene på rad og rekke for det samme sier om og omigjen og alle snakker og ingen lytter.

Det er ingen som forventer at dere skal være sammen med en som dere bare synes er grei nok, men kanskje gi noen flere en sjanse...

Bare bland deg du, det er helt greit det, er det ikke derfor vi har KG for å få diskutert ting.

Det er vel ingen som har sagt at de er ute etter den mest perfekte mannen i verden, men at vi er ute etter Mannen i vårt liv og han må ikke være perfekt av utseende, økonomisk eller den mest dannede - men han må være det som gir oss DEN følelsen av at han vil vi leve med resten av livet (selv om ingen ikke kan garantere at det blir for resten av livet) og da velger jeg å kalle han perfekt for meg.

Det er mange som har fått sjansen hos meg, før jeg etablerte meg og de var bra nok men ikke perfekt eller den rette for meg å etablere et stabilt forhold med.

Det er bare snakk om definisjoner, ikke noe som handler om at vi ønsker å fremstå som perfekte, er ute etter det perfekte livet eller at vi tror at noen er perfekte - det vet vi, men den uperfekte mannen kan godt være den perfekte for meg. Kallehvaduvil, det er resultatet som teller.

Jeg syns vel det er litt rart å bli beskyldt for å ha dårlig selvbilde (ikke av deg) når jeg sier at mannen er perfekt for meg, især når jeg sier at jeg utmerket godt vet at han ikke var perfekt og jeg selv er vitterlig ikke perfekt.

[Steinar40]

Jeg blander meg litt inn igjen jeg. Det er litt moro å lese innlegene på rad og rekke for det samme sier om og omigjen og alle snakker og ingen lytter.

Slik jeg forstår Steinar40 så mener han bra nok til Å BLI KJENT MED.

Altså han slipper opp litt de sperrene han har for å gå et hakk lenger og gi dama en sjanse.

Må innrømme at jeg har akkurat samme forhold til tatoveringer. Tatoveringer sier noe om et menneske, og jeg tror ikke det mennesket passer til meg. Jeg sier ikke noe negativt, men da er vi nok ikke på samme spor hvis typen har en ørn på ryggen eller en slange oppover halsen. MEN:....Kanskje jeg bør lette litt på kravene mine.

Kanskje jeg møter en som har en liten tatovering - som jeg egentlig har tenkt i alle år at: NIKS! Også tenker jeg; Jo... han virker jo hyggelig... kanskje jeg skal gi han en sjanse - kanskje jeg må bryte litt med normene og bli kjent med mennesket og ikke henge meg opp i tatoveringene. Kanskje han er verdens mest omsorgsfulle. Kanskje han er perfekt i mine øyne når vi blir kjent og følelsene kommer.

Tror det er dette Steinar40 mener. Bra nok til å slippe igjennom kravsmurene og til å BLI KJENT MED!

Det er ingen som forventer at dere skal være sammen med en som dere bare synes er grei nok, men kanskje gi noen flere en sjanse...

Hyggelig at det finnes noen kvinner her som faktisk klarer å forstå meg også

Jeg begynte nesten å lure gitt

Men ellers så vil jo hvilke krav man har, være helt subjektive og individuelle. Det spørs altså bare på hvor ens egen smertegrense egentlig går. Og det vil IKKE være fornuftig å fire FOR mye på ett eller flere krav.

[Gjest AnonymBruker]

Hyggelig at det finnes noen kvinner her som faktisk klarer å forstå meg også

Jeg begynte nesten å lure gitt

Men ellers så vil jo hvilke krav man har, være helt subjektive og individuelle. Det spørs altså bare på hvor ens egen smertegrense egentlig går. Og det vil IKKE være fornuftig å fire FOR mye på ett eller flere krav.

Jeg er enig, og mener også at man burde gi de som er "bra nok" en sjanse. Mn tilbake der denne diskusjonen startet. På nettdatingsider finner jeg veldig få som er bra nok. De jeg synes er bra nok de skriver jeg til og prøver å få til en møte. Men som sagt. Det er veldig få av dem.

[Steinar40]

Jeg kommer aldri til å bruke begrepet "bra nok" eller "grei nok" om en mann, samme hvor vi er i fasen av forholdet. Igjen, det er jo som å si at ja ja, jeg får ikke bedre enn medium.

Du kaller det bra nok, noe som for meg med bakgrunn i hvordan uttrykket brukes der jeg kommer fra - syns virker som noe negativt, sånn tja, helt sikkert greit nok det. Jeg kjente jo fyren fra før, lenge før vi begynte å se på hverandre som kjæresteemne og plutselig var det noe der, men før det likte vi bare hverandre uten at det var noe annet involvert.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det noe mer, så nå er det absolutt siste gang jeg forklarer meg. Og så får vi alle kalle det hva vi vil, som sagt kjært barn har mange navn.

Interessant diskusjon Selv om det forekommer visse misforståelser.

Egentlig blir det omtrent like feil å bruke både "bra nok" og "perfekt", tenker jeg. Altså når man snakker om partneren sin. Jeg syns heller "den rette" vil være å foretrekke da.

Jeg syns vel det er litt rart å bli beskyldt for å ha dårlig selvbilde (ikke av deg) når jeg sier at mannen er perfekt for meg, især når jeg sier at jeg utmerket godt vet at han ikke var perfekt og jeg selv er vitterlig ikke perfekt.

Jeg beskyldte ikke noe som helst. Jeg bare stilte et spørsmål.

Men du må huske det at selv om du har et sunt forhold til hva "perfekt" betyr for deg, så er det ikke sikkert at alle andre har et helt sunt syn på dette av den grunn.

[Steinar40]

Jeg er enig, og mener også at man burde gi de som er "bra nok" en sjanse. Mn tilbake der denne diskusjonen startet. På nettdatingsider finner jeg veldig få som er bra nok. De jeg synes er bra nok de skriver jeg til og prøver å få til en møte. Men som sagt. Det er veldig få av dem.

Og dine kriterier for å være bra nok er da?

[Gjest AnonymBruker]

Og dine kriterier for å være bra nok er da?

Jeg har møtt en fyr som er bra nok nå. En normal, søt og morsom gutt. Det finnes noen på nettet også, men veldig få. Kanskje 5 av 100 eller noe.

[Steinar40]

Jeg har møtt en fyr som er bra nok nå. En normal, søt og morsom gutt. Det finnes noen på nettet også, men veldig få. Kanskje 5 av 100 eller noe.

Ja, det er nok ikke så mange av oss

[Suzy]

Ja, det er nok ikke så mange av oss

Rettelse: Av DEM

Det er viktig å bruke rett personlig pronomen

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har aldri satt bevisste kriterier selv, men jeg har alltid automatisk fallt for menn som har vært mest mulig lik meg selv på de viktigste områdene. Jeg vet selv, rent logisk, at jeg personlig ikke ville blitt lykkelig med noen som er for ulik meg selv. Verste scenario ville vært å ende i et forhold hvor noen forsøkte å forandre meg. Så det måtte isåfall bli en person med samme ønsker, verdisyn osv.

Selvsagt kan visse ulikheter være bra, sålenge de ikke er av en slik art at det kan skape enorme konflikter.

Med disse tankene i bakhodet forsøkte jeg meg på nettdating. Jeg eksperimenterte litt med dette.. Jeg skrev først en profiltekst som var litt kortere og med en lettere tone. Responsen var enorm, jeg fikk så ekstremt mye post at det var ikke gøy en gang.

Deretter skrev jeg Om profilteksten og lagde en ganske ærlig, realistisk tekst, hvor jeg la ekstra vekt på det som er viktigst for meg.

Det som var morsomt å se, sånn rent bortsett fra at responsen sank med ca 80%, var at mange av de som tidl hadde satt "hjerter" på meg, fjernet disse.

Selvsagt silte dette ut alle de som ikke var seriøse, og jeg snakket faktisk litt med et par stk som var av samme matriale som meg da. Men jeg var allerede da veldig lite fan av nettdating og alle skryteprofilene, og kuttet ut hele nettdatinga for godt!

Det er nok ikke et konsept som passer for min del.