BUP

[Gjest Caylee]

Jeg har endelig tørt å snakke med mamma om problemene mine, som så har sagt det til legen så jeg skal snart på BUP. Hvordan er det der? Spørr di deg om problemene sine? eller snakker man bare om hverdagen? Har noen her noen barn/ungdom som hår gått ditt? Hjalp det dem?

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Jeg har jobbet på BUP og har i tillegg en sønn som har vært til samtale der. BUP er en barne og ungdomspsykiatrisk avdeling hvor barn og ungdom kan komme for å få hjelp med sine problemer. Hvordan det arter seg er avhengig av hvilke problemer du sliter med. De jeg jobber med, og har møtt, er veldig hyggelige, og mitt intrykk er at de er flinke til å få barnet/ungdommen til å føle seg velkommen. Jeg vil tro at de vil høre med deg om problemene dine ( det er jo det du trenger hjelp til) men i tilleg vil dere nok snakke om hverdagslige ting også.

Du trenger ikke grue deg. Dette er mennesksker som har tatt en utdannelse fordi de like å hjelpe andre. Lykke til:-)

[Gjest Gjest]

Hei Jeg gikk dit for ett år siden. Jeg fikk snakke med en psykolog som jeg først ble litt kjent med, hun spurte meg om interessene mine og sånn, etterpå satt hun seg inn i hva som var problemet mitt. Og hjalp meg og takle det Jeg har hatt det veldig bra siden Lykke til

[Gjest Caylee]

Hei. Jeg har jobbet på BUP og har i tillegg en sønn som har vært til samtale der. BUP er en barne og ungdomspsykiatrisk avdeling hvor barn og ungdom kan komme for å få hjelp med sine problemer. Hvordan det arter seg er avhengig av hvilke problemer du sliter med. De jeg jobber med, og har møtt, er veldig hyggelige, og mitt intrykk er at de er flinke til å få barnet/ungdommen til å føle seg velkommen. Jeg vil tro at de vil høre med deg om problemene dine ( det er jo det du trenger hjelp til) men i tilleg vil dere nok snakke om hverdagslige ting også.

Du trenger ikke grue deg. Dette er mennesksker som har tatt en utdannelse fordi de like å hjelpe andre. Lykke til:-)

Tusen takk for svaqr :D Det hørtes ikke så ille ut som jeg trodde

Men bare kom med flere svar, dere andre som har hatt noe med BUP å gjøre.

[Gjest Caylee]

Hei Jeg gikk dit for ett år siden. Jeg fikk snakke med en psykolog som jeg først ble litt kjent med, hun spurte meg om interessene mine og sånn, etterpå satt hun seg inn i hva som var problemet mitt. Og hjalp meg og takle det Jeg har hatt det veldig bra siden Lykke til

Så bra at det har hjulpet deg Takk for svar forresten

[Gjest Gjest]

Bare hyggelig bare spørr om du lurer på noe:)

[Gjest AnonymBruker]

Hei

Først jeg vil si at det er flott du har klart å fortelle det til mammaen din at du sliter, det er det mange som ikke klarer. Og av den grunn blir ofte problemene større enn de må.

Her jeg bor har vi et annet tilbud enn BUP, men det er psykologer der også. Mitt barn har gått der en stund nå, og vi har kun positive opplevelser.

Min erfaring som mor er at psykologen tar seg tid til å bli kjent med barnet, høre på ham og snakke om problemene litt etter litt. Mitt barn har store problemer med å snakke om det som er vanskelig, og har derfor brukt lang tid. Men psykologen er tålmodig og sier det tar den tiden det tar.

Selv har barnet også hatt positive erfaringer. Fra å grue seg og ikke en gang ville gå inn på kontoret, så går barnet nå selv inn og jeg venter bare ute på gangen. Barnet er så lite at det ikke kan komme seg dit seg.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv kun negativ erfaring med de og vurderer gå til sak mot hele systemet om jeg noen gang orker. Men, det var pga at det var knyttet opp mot at jeg ikke ble tatt med på råd om hva som skulle skje, informasjonen i min retning var ikkeeksisterende, barnevernet ble brukt som aktiv trussel, og ble kort og greit overkjørt. Kombinert med de problemene jeg hadde i utgangspunktet (før det kommer spekuasjoner her. Det var utelukkende mobbing fra andre elever + lærere. Ikke noe av de klassiske tingene som SF, selvsakding osv hvor det tradisjonelt sett blir sett på som en nødvendighet å ta kontroll over personen.) Kom meg utav det når jeg var 16 når jeg hadde en periode hvor jeg dels satte meg inn i mine egne rettigheter, og dels gjorde det meget klart at om jeg ikke fikk fred så kom det til å ta relativt kort tid før jeg gikk i dekning i utlandet eller i utmarka. Etter det klarte heldigvis å ta meg inn igjen på egenhånd. Skal jeg se det positive i dette, jeg lærte tidlig å bli selvstendig mentalt sett

Når det gjelder andre jeg kjenner som har vært i kontakt med de har jeg et generelt inntrykk at av for de som velger det selv har jeg inntrykk av at det som regel er et ganske greit tiltak. Du kan ha uflaks med kjemien med de du treffer på, men jevnt over går det bra

[Gjest Gjest]

Min personlige erfaring for over 15 år siden er ikke mye å skryte av. Maks uflaks med 2 forskjellige personer i 2 forskjellige kommuner som stilte meg i bås knapt før jeg fikk åpnet munnen.

Som mor til ett barn i systemet har jeg derimot bare skryt å komme med. Synes de har vært flinke til å snakke MED gutten i stedenfor oss foreldre over hans hode.

Den eneste tingen jeg kan klage på er ett problem som er velkjent, de er alt for få ansatte og jeg måtte mase i nærmere ett år før jeg fikk nødvendige papirer fra dem. Men det var kun papirer, ingen krise, alt annet som samtaler, veiledning til både oss og skolen og oppfølgingen har jeg vært kjempefornøyd med.

Vil ønske deg lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvordan det blir avhenger av hvilken psykolog du skal snakke med, altså hvordan den personen er, men inntrykket mitt er at BUP hjelper mange til å få det bedre. Det du må huske på er at dersom du føler at psykologen din er feil for deg, så må du si i fra, sånn at du får byttet. Selv fikk jeg en fantastisk psykolog på første "forsøk" og er nå kvitt med de tingene jeg slet med. Lykke til, det går nok bra skal du se.

[Gjest Huffsa]

Gått til bupa i 5 år jeg. Har mye positive opplevelser, men også negative. Når jeg ble innlagt var det VELDIG negativt, makan til frekke kvinnfolk har jeg ikke vært borti.

Måtte også bytte psykolog 4-5 ganger før jeg fant den "rette" for meg, og når hu sluttet, tok det meg vel 7stk og finne en ålreit en.

Men det er veldig greit å gå der, snakker for det meste om dagligdagse ting, og innimellom, når det passer MEG, om problemene mine. Veldig deilig å ha noen å prate med om alt og ingenting.