er jeg eller far vanskelig når det gjelder samvær....?

[Gjest stoltmamma]

jeg er alene med verdens skjønneste lille krabat. barnefaren har ikke truffet barnet mer enn en gang (for noen mnd siden)

vi har hatt en trøblete "fortid" for å kalle det noe... han ville ikke vedkjenne seg farskapet og ble til slutt "dømt" til å være far..

Men jeg ønsker av hele mitt hjerte at mitt barn skal ha samvær med far. noe far også ønsker nå. Men han vil absolutt ikke ha noe kontakt med meg, bortsett fra hei/hade ved henting/levering.

han kjenner absolutt ikke barnet, men han vil ikke treffe meg. så han krever at vi ikke har noe med hverandre å gjøre. hvorfor aner jeg ikke, han vil ikke si hvorfor (til info er dette en godt voksen mann)

Så det å bli kjent med barnet kan jo bli vanskelig i mine øyne.. Han kjenner jo ikke barnet, og kan ikke forvente at jeg bare overleverer barnet til han!! (barnet er 4 år)Mens han vil ha barnet 2.hver helg. jeg tror dette blir for tøft for barnet i starten. jeg mener de heller bør treffes på kjente steder i starten, med meg til stede og bli kjent. for deretter og utvide til å være noen timer alene osv osv.. men det er tydeligvis helt uaktuelt!

jeg vil ikke på noe vis at mitt barn skal få det tøft, bli lei seg osv.. jeg mener at vi som foreldre må kunne samarbeide på ett visst plan. vi trenger da ikke omgås!! men bør da kunne ha en normal tone oss i mellom. nettopp pga barnets beste. men det mener ikke han.

er jeg helt urimelig her?

han truer så klart med å ta det videre i "systemet" om jeg ikke går med på hans krav. Men fremdeles mener jeg at jeg ikke krever så veldig mye, er jo tross alt jeg som kjenner barnet.. vil nav/barnevernet eller hvem det måtte være som skulle avgjøre dette kunne "dømme meg" til å gi fra meg barnet til noen som ikke kjenner det??? jeg på min side mener jeg har små "krav"...

uff er så fortvilet her. aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Mixelite]

Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt, men av hensyn til barnet; går det an å få til et kompromiss? At "bli-kjent-samværet" kan gjennomføres med en annen barnet er fortrolig med, og som far aksepterer, til stede?

[Gjest Gjest]

jeg er alene med verdens skjønneste lille krabat. barnefaren har ikke truffet barnet mer enn en gang (for noen mnd siden)

vi har hatt en trøblete "fortid" for å kalle det noe... han ville ikke vedkjenne seg farskapet og ble til slutt "dømt" til å være far..

Men jeg ønsker av hele mitt hjerte at mitt barn skal ha samvær med far. noe far også ønsker nå. Men han vil absolutt ikke ha noe kontakt med meg, bortsett fra hei/hade ved henting/levering.

han kjenner absolutt ikke barnet, men han vil ikke treffe meg. så han krever at vi ikke har noe med hverandre å gjøre. hvorfor aner jeg ikke, han vil ikke si hvorfor (til info er dette en godt voksen mann)

Så det å bli kjent med barnet kan jo bli vanskelig i mine øyne.. Han kjenner jo ikke barnet, og kan ikke forvente at jeg bare overleverer barnet til han!! (barnet er 4 år)Mens han vil ha barnet 2.hver helg. jeg tror dette blir for tøft for barnet i starten. jeg mener de heller bør treffes på kjente steder i starten, med meg til stede og bli kjent. for deretter og utvide til å være noen timer alene osv osv.. men det er tydeligvis helt uaktuelt!

jeg vil ikke på noe vis at mitt barn skal få det tøft, bli lei seg osv.. jeg mener at vi som foreldre må kunne samarbeide på ett visst plan. vi trenger da ikke omgås!! men bør da kunne ha en normal tone oss i mellom. nettopp pga barnets beste. men det mener ikke han.

er jeg helt urimelig her?

han truer så klart med å ta det videre i "systemet" om jeg ikke går med på hans krav. Men fremdeles mener jeg at jeg ikke krever så veldig mye, er jo tross alt jeg som kjenner barnet.. vil nav/barnevernet eller hvem det måtte være som skulle avgjøre dette kunne "dømme meg" til å gi fra meg barnet til noen som ikke kjenner det??? jeg på min side mener jeg har små "krav"...

uff er så fortvilet her. aner ikke hva jeg skal gjøre.

Du krever absolut ikke for mye.

Det er klart en 4-åring må få mulighet til å bli kjent med sin far og bli trygg på han før han sendes avgårde med faren.

Nå sier du ikke hva du legger i dette med "å bli kjent", hvor mange ganger de skal treffes og hvor ofte det skal skje. Men det er ingen tvil om at barnet har rett til å kreve et minimum i dette tilfellet. I en rettsal vil far ikke få fullmakt til å hente barnet for overnatting annehver helg. Han derfor "ta saken videre" så mye han vil uten at dette vil skape endringer mht kravet om å bli kjent først.

Jeg er sikker på at faren også forstår dette, men han vil ikke innse det, eller han er for stolt til å innrømme det. Stoltheten er menns værste fiende. Blir stoltheten tråkket på har du sansynligvis mistet mulighetn til å samarbeide med guttens far i mange år fremover. Forsøk derfor å snu dete og bruk hans stolthet på en positiv måte for å oppnå det du ønsker. Kommunikasjonsproblemer etter et brudd er ikke uvanlig. Noen menn ønsker imidlertid ikke prate om det heller "Vi menn" er noen ganger sånn.

Jeg foreslår at dere treffes på et kjøpesenter eller tilsvarene til å begynne med. Kansje du etter 30 minutter ??? kan sitte på kafe mens far har med seg sønnen i en leketøysbutikk. Etter noen få møter kan kansje far hente sønnen og sammen kan de gjøre noe morsomt sammen. Etter noen månder kan sønnen kansje overnatte hos faren sin (hvis ikke sønnen begynner å mase om dette tidligere).

Forsøk med litt overtalelse. Avtal noen møter som nevnt ovenfor. Faren forstår det sikkert, men ikke om DU sier det (kansje ikke du heller er så glad for å bli fortalt hva du skal gjøre av HAN ). Hvis du kjenner noen av hans venner kan du kansje få de til å fortelle han viktigheten av å bli kjent.

Dette tror jeg ordner seg om begge virkelig ønsker å tilby gutten samvær kombinert med trygghet. Men bruk litt tid og kvinnelig list.

En far

[Gjest stoltmamma]

tusen takk for svarene!

jeg håper så inderlig på en løsning, jeg snakket med både barnevernet og familievernkontoret idag. og jeg er nok ikke så urimelig som han skal ha det til, heldigvis.

når ett barn begynner i barnehage så har man jo tilvenningsdager... så hvordan kan han tro at han bare skal kunne hente barnet og ha barnet hos seg en hel helg uten å kjenne han?? Jeg prøver virekelig å få til dette, men når far ikke har villet ha noe kontakt tidligere så synes jeg det er rart han kan være så "hard" i sine krav nå. Jeg forstår at det kan være vanskelig at vi skal ha kontakt, men ett minimum må han forvente i starten. det er ganske mange ting han må få vite om barnet før ett samvær!

men vi får se hva som skjer; jeg har nå funnet ut at vi gjerne kan la nav innblandes om han ikke skjønner mine argumenter. jeg gjør dette for barnets beste! barnefaren har vist mang en gang at han ikke er intr, men jeg liker ikke at vi skal krangle over dette. håper det løser seg...

han må bare innse at slik må det bli; nettopp for barnets beste! hva for en mor ville jeg vært da, om jeg bare overlot mitt barn til en person barnet ikke kjenner?? og sier at her skal du være til søndag! sees da!! nei det skjer ikke!!

tusen takk for svar nok en gang!