Dårlig far

[Gjest komplisert]

Det finnes sikkert en tråd om noe lignende allerede, men jeg fant ingen.

Trenger bare å få ut litt frustrasjon angående min egen far!!!

Jeg er så lei av den negative holdningen hans til absolutt ALT !!

Alt jeg sier og gjør er i hans øyne feil.

Foreldrene mine er idag skillt, så hver gang jeg er innom han på besøk, og skal fortelle om noe jeg har gjort med min mor, så kommer det gloser om "den hora" osv.

Det er så fælt å sitte å høre på. At jeg må gå inn der med en følelse om at jeg går på eggeskall.

Han er heller ikke fornøyd med min bror.

Så om jeg snakker om han, eller at han der på likt med meg, så er det så mye uhøfligheter som kommer ut!

Jeg blir så sint!!! Ikke minst veldig lei meg.

At jeg føler jeg ikke får støtte fra min egen far, at han tapper meg for energi, og jeg vil helst ikke fortelle han ting før sisste sekund, for det er alltid ett eller annet negativt som kommer i retur!

Så nå vurderer jeg rett og slett om jeg skal kutte kontakten med han! Jeg orker det bare ikke mer!!!!

Ikke har jeg noe særlig kontakt med hans side av familien heller.

Jeg tror rett og slett jeg vil få det bedre uten han.

Vet ikke hvor mye jeg tørr og skrive her, dersom det er noen her som kan finne ut hvem jeg er.

Er noen her inne i samme situasjon? Eller har vært?

Takker for alle svar og synspunkt.

[Gjest AnonymBruker]

Barnslig av han å pøse ut frustrasjonen sin til deg. Helt greit at man er sint etter en skillsmisse, men det går an å holde kjeft overfor barna selv om de er voksne. Det kunne ikke falle meg inn å si noe stygt om moren til min manns barn så de hører det. Det har hun gjort om oss og vi ser hva det gjør med barna. Foreldre og steforeldre må være såpass oppegående i hodet at de ikke plager barne med sånt. Det har man venner til.

Si det rett til han. Hvis han ikke kan roe seg ned så holder du deg borte til han klarer det.

[Kahlua]

Har du satt deg rolig ned og snakket med din far om dette ?Fortalt han at det er fryktelig vanskelig for deg når han kaller din mor for en hore, snakker stygt om broren din og ellers stort sett bare har negative ting å komme med ?

Si at du helst vil holdes utenfor konflikten mellom han og din mor, og at du er glad i alle tre og håper at dere i fremtiden kan unngå å snakke nedsettende om personer som ikke er der ?

[Gjest komplisert]

Barnslig av han å pøse ut frustrasjonen sin til deg. Helt greit at man er sint etter en skillsmisse, men det går an å holde kjeft overfor barna selv om de er voksne. Det kunne ikke falle meg inn å si noe stygt om moren til min manns barn så de hører det. Det har hun gjort om oss og vi ser hva det gjør med barna. Foreldre og steforeldre må være såpass oppegående i hodet at de ikke plager barne med sånt. Det har man venner til.

Si det rett til han. Hvis han ikke kan roe seg ned så holder du deg borte til han klarer det.

Han har ikke mange venner. Han holder seg mye til seg selv.

Foreldrene mine har vært skillt i 5år, men alikevel så kommer det all slags unødvendige komentarer om alt og alle. Alt er ALLTID negativt, og han snur ting rundt og rette det som om jeg "angriper" han. Ting er alltid min feil.

Har du satt deg rolig ned og snakket med din far om dette ?Fortalt han at det er fryktelig vanskelig for deg når han kaller din mor for en hore, snakker stygt om broren din og ellers stort sett bare har negative ting å komme med ?

Si at du helst vil holdes utenfor konflikten mellom han og din mor, og at du er glad i alle tre og håper at dere i fremtiden kan unngå å snakke nedsettende om personer som ikke er der ?

Har prøvd dette, men til ingen nytte.

Som sagt, han snur alt rundt - som om jeg prøver og angripe han.

Jeg vet han ikke er fornøyd med seg selv, sitt eget liv. Ikke har han mange venner, og han vil nå "miste" mer og mer kontakt med sine barn, hvis han fortsetter som han gjør..

Jeg blir bare så utrolig sint, frustrert og lei meg !!

[O'hara]

Kanskje det er en idé å ikke ha så mye kontakt med han en stund? Det trenger jo ikke være for alltid?

Forklar han hvorfor du ønsker å ikke ha så mye kontakt, så kanskje han endrer seg?

Lykke til!

[Gjest komplisert]

Kanskje det er en idé å ikke ha så mye kontakt med han en stund? Det trenger jo ikke være for alltid?

Forklar han hvorfor du ønsker å ikke ha så mye kontakt, så kanskje han endrer seg?

Lykke til!

Ja jeg skal gi det litt avstand

Så får vi se.. Han har til nå alltid vært som han er, er vel bare jeg som endelig begynner og innse det å får egne synspunkt om hvordan ting SKAL vær

Takk for det og takk for svar!

[Gjest AnonymBruker]

Høres ut som det kan være en ide å kutte kontakten for en stund - og jeg er enig med o'hara i at du bør forklare hvorfor du ikke orker. Det kan gi ham motivasjon for å endre seg litt, og om ikke annet slipper du å forholde deg til drittslengingen hans. Du kan også bruke den tiden til å lære å distansere deg fra det han sier. Jeg merker i hvert fall at jeg gjennom årene har lært å ikke ta alt foreldrene mine sier innover meg - det hjelper når de ikke klarer å forandre seg selv...

[Gjest komplisert]

Høres ut som det kan være en ide å kutte kontakten for en stund - og jeg er enig med o'hara i at du bør forklare hvorfor du ikke orker. Det kan gi ham motivasjon for å endre seg litt, og om ikke annet slipper du å forholde deg til drittslengingen hans. Du kan også bruke den tiden til å lære å distansere deg fra det han sier. Jeg merker i hvert fall at jeg gjennom årene har lært å ikke ta alt foreldrene mine sier innover meg - det hjelper når de ikke klarer å forandre seg selv...

Takk for svar

Skal si ifra til han, og gi det avstand for en periode.

Er desverre redd for at han aldri vil forandre seg..

Han skyver seg mer og mer bort ifra alle de som står han nærmest.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke skrive et brev til ham som han kan lese i ro og fred uten å ha noen rundt seg han må rakke ned på, og så håpe på at noe av budskapet siger inn når den første frustrasjon har lagt seg?

Skriv veldig hyggelig om deg selv og dine verdier, hvor mye både han, din mor og bror betyr for deg, og hva det gjør med deg som hans datter å få lesset av all det negative om deg og folk du er glad i. Skriv at du veldig gjerne vil ha et godt og varmt forhold til ham, din far, men at ballen faktisk per i dag ligger hos ham. Forklar ham at han ikke skal øse ut til deg av sin bitterhet over din mor, og at du innerlig håper at han kan gjøre seg ferdig med din mor, så dere alle en vakker dag kan være i samme rom til f.eks. bursdager, bryllup, dåp, eksamensfester o.s.v. Skriv ganske tydelig hvor mye han kommer til å gå glipp av i fremtiden dersom han ikke skjerper seg, fordi han gjør seg så vanskelig å omgås.

Lykke til! Det er ikke bestandig så enkelt med foreldre. Noen ganger må man begynne å oppdra på dem og vise at dårlig oppførsel har kjedelige konsekvenser.

[Gjest komplisert]

Kan du ikke skrive et brev til ham som han kan lese i ro og fred uten å ha noen rundt seg han må rakke ned på, og så håpe på at noe av budskapet siger inn når den første frustrasjon har lagt seg?

Skriv veldig hyggelig om deg selv og dine verdier, hvor mye både han, din mor og bror betyr for deg, og hva det gjør med deg som hans datter å få lesset av all det negative om deg og folk du er glad i. Skriv at du veldig gjerne vil ha et godt og varmt forhold til ham, din far, men at ballen faktisk per i dag ligger hos ham. Forklar ham at han ikke skal øse ut til deg av sin bitterhet over din mor, og at du innerlig håper at han kan gjøre seg ferdig med din mor, så dere alle en vakker dag kan være i samme rom til f.eks. bursdager, bryllup, dåp, eksamensfester o.s.v. Skriv ganske tydelig hvor mye han kommer til å gå glipp av i fremtiden dersom han ikke skjerper seg, fordi han gjør seg så vanskelig å omgås.

Lykke til! Det er ikke bestandig så enkelt med foreldre. Noen ganger må man begynne å oppdra på dem og vise at dårlig oppførsel har kjedelige konsekvenser.

Tusen takk for godt råd!!

Jeg skal følge dette og se om ikke han kan, for en gang skyld, åpne øynene å se hvilken skade han gjør! Å hvilke konsekvenser som vil følge dersom han ikke skjerper seg.