Hvordan tør folk?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir så oppgitt over hvor lett folk tar på ting. Har opplevd flere tilfeller i det siste der folk kjøper noe av meg og ikke har penger der og da, lover å betale, men ikke gjør det. Der man må mase flere ganger, og jeg føler meg dum. Eller der de ikke leverer tilbake ting de låner. Eller ikke hjelper deg med en ting de har lovet, og som de skal få penger for. Og ikke svarer de på meldinger heller etterhvert...

Jada, jeg vet hva det sies, ikke lån bort noe du ikke har råd til å tape. Jeg har råd til å tape disse tingene, men jeg fatter ikke at folk kan sette en så liten pris på vennskap. Og jeg synes også det er vanskelig å ta med seg tingen du har kjørt for å levere, fordi personen har glemt å ta ut penger til deg. Det virker ganske spesielt. Og jeg ønsker ikke å være så sær.

Er det flere som opplever dette? Og hvordan håndterer dere det? Selv ville jeg ALDRI gjort noe slikt! Og jeg skjønner ikke hvordan de kan rettferdiggjøre det ovenfor seg selv.

[lille_lam]

Ikke lån ut til folk du vet ikke betaler tilbake, er det eneste som hjelper. Er greit at du har råd til å "tape" pengene, men ikke lån ut til folk som ikke setter pris på det.. Det er uansett sårt å føle gjentatte ganger at mennesker ikke setter pris på vennskapet og er villig til å risikerer det pga. penger..

[Katana]

Er det venner av deg som oppfører seg slik?

Det er en uting å ikke betale tilbake, eller levere tilbake en gjenstand man har lånt. Når det heller ikke virker som om de bryr seg når du minner dem på det, hadde i alle fall vennskapet for min del vært nokså tynnslitt.

[Gjest AnonymBruker]

Låner ikkje vekk penger eller ting til hvem som helst, bare til gode venner eg stoler på/nærmeste familiemedlemmer.

Hadde eg havna i ein situasjon hvor eg hadde lånt vekk eller solgt noe, så hadde eg faen med mast noe jævlig og gjerne troppet opp på døra hver dag fram til eg hadde fått pengene/tingen tilbake om eg ikkje hadde hørt noe innen ei viss tid. Og deretter aldri lånt noe til den personen igjen, ei heller solgt noe uten å få pengene i hånden med ein gang.

Hadde de begynte å unngå meg hadde eg ganske enkelt først sendt melding om at eg ville ha pengene/tingen tilbake ASAP. Om eg ikkje hadde fått verken svar eller det som var mitt hadde eg troppe opp på døra. Hadde ikkje det gitt noe utslag hadde eg vært så vennlig at eg hadde ødelagt litt for den/de, ved å f.eks fortelle folk at de tydeligvis aldri burde låne vekk ting til personen eller selge noe uten å få pengene med ein gang..

Før eller siden hadde eg uansett fått tilbake det som var mitt, eg gir ikkje opp og eg gir faen i om de oppfatter meg som masete.

[lille_lam]

Låner ikkje vekk penger eller ting til hvem som helst, bare til gode venner eg stoler på/nærmeste familiemedlemmer.

Hadde eg havna i ein situasjon hvor eg hadde lånt vekk eller solgt noe, så hadde eg faen med mast noe jævlig og gjerne troppet opp på døra hver dag fram til eg hadde fått pengene/tingen tilbake om eg ikkje hadde hørt noe innen ei viss tid. Og deretter aldri lånt noe til den personen igjen, ei heller solgt noe uten å få pengene i hånden med ein gang.

Hadde de begynte å unngå meg hadde eg ganske enkelt først sendt melding om at eg ville ha pengene/tingen tilbake ASAP. Om eg ikkje hadde fått verken svar eller det som var mitt hadde eg troppe opp på døra. Hadde ikkje det gitt noe utslag hadde eg vært så vennlig at eg hadde ødelagt litt for den/de, ved å f.eks fortelle folk at de tydeligvis aldri burde låne vekk ting til personen eller selge noe uten å få pengene med ein gang..

Før eller siden hadde eg uansett fått tilbake det som var mitt, eg gir ikkje opp og eg gir faen i om de oppfatter meg som masete.

He he

Endret 14. juli 2010 av lille_lam

[Gjest AnonymBruker]

TS her

Jeg vil jo være skeptisk til disse menneskene fremover, men til nå har jeg ansett dem for å være folk som gjør opp for seg. Hadde ikke trodd det skulle være noe problem. Sendte en litt krass melding til hun ene i dag, og hun sa at hun skulle gi meg pengene nå, men vi får se

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lurer ofte på hva som er galt med folk. Jeg har generelt veldig stor respekt for andre menneskers ting, men det har ikke alle andre.

Jeg hadde en gjeng på hyttetur hos meg, der ei god venninne av ei venninne klarte å ødelegge buksen sin. Hun lurte på om hun kunne låne en joggebukse av meg. Jeg har bare én joggebukse, men sa at hun kunne få låne den på hytteturen siden jeg foretrakk påkledde gjester. Det var ikke noe som helst som indiserte at hun skulle FÅ buksen min. Dette er flere måneder siden og jeg har ikke hørt noe som helst. Hun må jo ha pakket ut av vesken sin siden da, og evt. vasket buksen/hengt den opp/lagt den et sted. Den har jo ikke forduftet mellom hendene hennes. Jeg har ingen planer om å bruke den igjen egentlig, men jeg synes det er irriterende-fascinerende at folk klarer å la være å gi tilbake ting de har fått låne av en hyggelig, raus person. Personlig hadde jeg ringt venninnen min med en gang jeg var hjemme og bedt om telefonnummeret til personen jeg lånte buksen av og sendt en melding og sagt 'har vasket buksen, skal jeg komme bort med den i kveld?' samme dag.

Prinsipper og normal høflighet 4 life!

[Gjest AnneShirley]

Dette er sikkert litt på siden av det opprinnelige temaet, men jeg har fundert litt på folk som runder NED når de betaler tilbake.

Jeg har i sommer flere ganger gått på butikken og ordnet andre ting for en som har vært syk og hatt behov for ekstra hjelp. Jeg har også vasket, vasket opp og vannet blomster når jeg har kommet med varene.

Når h*n skulle gjøre opp for det jeg har lagt ut, så rundet h*n ned til nærmeste 100 lapp selv om det ut i fra summens størrelse ville vært mer naturlig å runde opp.

Det synes jeg er merkelig. Det gjør jo ikke noe, og jeg forventet jo ikke betaling for tjenestene jeg har gjort. Men jeg synes bare det er snodig å "takke for hjelpen" med å runde ned summen slik at jeg ender opp med å betale litt av varene hver gang i tillegg til tjenesten jeg har gjort.