Truffet en kar jeg liker godt

[Gjest AnonymBruker]

Så skjedde det.

Etter lang tid som singel treffer jeg en kar som gir meg sommerfugler i magen. Og til alt overmål - han er også singel. Fritt frem for å bli bedre kjent. Hvis han vil. Hvis jeg vil.

Hjelp. Hvordan gjør jeg dette?

Har ikke sjekket opp noen før, og den ene gangen i femte klasse jeg mannet (kvinnet) meg skikkelig opp og fikk en venninne til å spørre den utkårede fra meg, gikk det fem dager, og så fikk jeg nei. Nedtur.

Ikke at èn dårlig (og litt urelevant, egentlig, når jeg tenker over det) erfaring skal ha noe å si. Men merkelig nok dukket minnet opp nå.

Vi bor ikke i samme område, jobber ikke sammen og treffes ikke naturlig på fritiden (men nei, jeg har ikke møtt ham på nett), så den eneste måten å treffe ham igjen vil være å ta kontakt "kun" fordi jeg liker ham. Og da må jeg jo nesten si det som det er, at jeg kan tenke meg å bli bedre kjent. Hvis han vil.

Denne følelsen er ukjent. Jeg har ikke lett for å falle for fyrer. Har nok ikke falt for denne karen (ennå), men han pirrer nysgjerrigheten min, virker snill, kul, avslappet OG han er kjekk å se på. Og han har barn. Akkurat som jeg.

Nå trenger jeg noen gode råd! Tror jeg kommer til å angre hvis jeg bare lar livet gå videre uten å i alle fall tilkjennegi meg som gryende fan av fyren. Hva tror dere?

[Gjest Trolletrine]

Så skjedde det.

Etter lang tid som singel treffer jeg en kar som gir meg sommerfugler i magen. Og til alt overmål - han er også singel. Fritt frem for å bli bedre kjent. Hvis han vil. Hvis jeg vil.

Hjelp. Hvordan gjør jeg dette?

Har ikke sjekket opp noen før, og den ene gangen i femte klasse jeg mannet (kvinnet) meg skikkelig opp og fikk en venninne til å spørre den utkårede fra meg, gikk det fem dager, og så fikk jeg nei. Nedtur.

Ikke at èn dårlig (og litt urelevant, egentlig, når jeg tenker over det) erfaring skal ha noe å si. Men merkelig nok dukket minnet opp nå.

Vi bor ikke i samme område, jobber ikke sammen og treffes ikke naturlig på fritiden (men nei, jeg har ikke møtt ham på nett), så den eneste måten å treffe ham igjen vil være å ta kontakt "kun" fordi jeg liker ham. Og da må jeg jo nesten si det som det er, at jeg kan tenke meg å bli bedre kjent. Hvis han vil.

Denne følelsen er ukjent. Jeg har ikke lett for å falle for fyrer. Har nok ikke falt for denne karen (ennå), men han pirrer nysgjerrigheten min, virker snill, kul, avslappet OG han er kjekk å se på. Og han har barn. Akkurat som jeg.

Nå trenger jeg noen gode råd! Tror jeg kommer til å angre hvis jeg bare lar livet gå videre uten å i alle fall tilkjennegi meg som gryende fan av fyren. Hva tror dere?

KJØR PÅ!!! Hva har du å tape? Hvis du får avslag, er du bare ved status quo....og svarer han positivt har du ALT å vinne! og du? ifølge mine mannlige kollegaer er det visst veldig sjarmerende når jenter tar initiativ....

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar!

Ja, hva har jeg egentlig å tape?

Møtte ham i forbindelse med jobb, men jeg er ikke fast ansatt - og synes jo dermed ikke at jeg mister profesjonalitet ved å be ham med ut på en kopp eller et glass for å bli bedre kjent. Han jobber dessuten ikke for firmaet jeg er tilknyttet, det er bare noe samarbeid innimellom, en sjelden gang.

Men hvordan tar jeg kontakt? Ringer? Sender sms? Mail? Facebook-melding? Kanskje noen menn her kan svare på hva de ville syntes var best? Tenker at det kanskje er vanskeligere å avvise noen muntlig enn skriftlig, og vil jo gi ham sjansen til å være helt ærlig.

[Gjest AnonymBruker]

Møter du han i jobbsammenheng? Hvordan møttes dere egentlig?

Kjenner du han så godt at du vet etternavnet hans og hvor han bor?

[Gjest AnonymBruker]

Ta sjansen om det er hva du vil, men bruk tid til å bli kjent med denne vidunderlige karen. Er det han du skal være hos, så har du tid, ikke sant? Bedre å ta det rolig (også med unger involvert) enn å bare kjøre på som noen anbefaler her?

Lykke til med sommerfugler og sånn.

[For the ladies]

Hvis han vet at du har nummeret hans eller noe slikt, så blir han nok bare imponert over at du tar kontakt. Men hvis du har sporet han opp, så kan noen menn bli litt skremt. Hvis du har en måte å kontakte han på som han vet at du har,s å er det safe å kjøre på. Bare det ikke er på jobb mailen

Hvis ikke, så bør du starte samtalen med at typisk "hei, fikk nummeret ditt av en jeg jobber med. Synes du virket som en spennende person, så jeg lurte bare på om du har lyst å finne på noe en dag". Tror det skal litt til å skremme eller fornærme noen på denne måten. Vet ihvertfall at jeg hadde blitt sjarmert da. Håper bare han da har en anelse om hvem du er/hvordan du ser ut fra før av. Da er alt mye lettere.

Hadde noen ringt meg som bare hadde vært innom arbeidsplassen min, uten noen opplagt måte å finne tak i meg, da hadde jeg begynt å tenke at dama var desperat etter meg, å vi menn liker ikke når vi har dere så mye rundt lillefingeren.

Lykke til og håper du får tak i han

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tok mot til meg, og om ikke altfor lenge skal vi treffes. Heldigvis hadde han også lyst til å bli bedre kjent.

Gleder meg til å se ham igjen. (Da jeg fikk positivt svar ble jeg på samme tid spent, glad og litt nervøs. Hva nå? Hehe.)