Beholde barnet eller ikke?

[Gjest Jente18]

hei alle på kvinneguiden. jeg trenger hjelp som jeg håper dere kan gi. jeg er ei jente på 18 år som går på VGS og har ett år igjen av VGS. for en uke siden fant jeg ut at jeg er gravid. jeg er sammen med barnefaren, har ikke sagt det til han enda, men jeg vet han hadde blitt overlykkelig. vi har vært sammen siden vi var veldig unge, ca. 4 år nå. han har fast jobb, og vi bor i et stort hus på sørlandet. har til og med hund (boxer). saken er at jeg ikke aner om jeg skal ta abort eller ikke... beholder jeg barnet vil dette barnet vokse opp med begge sine foreldre som tar godt vare på det og elsker det. men jeg er jo på langt nær ferdig med utdanningen min, og vil det være idiotisk da å få barn midt under VGS? jeg vet mange der ute er frivillig barnløse og jeg burde være glad jeg ikke er det. at jeg er i stand til å få barn. dette er på en måte min sjanse. vi visste jo det kunne skje, selv om at vi var beskyttet, og det gjorde det. men uansett, hjelp? jeg blir selvsagt ikke å ta en avgjørelse på bakgrunn av bare hva folk her svarer, men det hadde vært veldig greit med litt synspunkter, tips og råd.

- jorunn

[Gjest AnonymBruker]

Dette blir hva du gjør det til tror jeg.

Du kan fint klare å ha et barn og gjøre deg ferdig med utdanningen din. Det handler om viljestyrke mener jeg.

Jeg klarte det, selv om det ikke alltid var like lett.

Faren har vel også rett på litt permisjon og du får ofte tilrettelagt studieløpet når du har barn.

Det er din avgjørelse, tenk deg godt om. Men jeg tror du klarer det helt fint.

[Gjest AnonymBruker]

Det høres ut som du allerede har bestemt deg og at alt ligger til rette for å få et barn nå! Vel er det tidlig, og ikke det lureste økonomisk, men hvilket valg har du egentlig? Du blir jo ikke så mye forsinket i utdannelsen din at det gjør noe? Du er ung og har fortsatt livet foran deg. Tar du abort, risikerer du å angre til dauan dag... Tror aldri du kommer til å angre på barnet du velger å beholde:)

[Chiyo]

Jeg mener at du kan fint beholde det. Jeg kjenner en som ble gravid da hun var 14. Hun har en nydelig dønn på 4 år og er i gang med lærer utdannelsen sin. Og hun er ikke en gang sammen med barne faren. Hvis du vil at det skal gå, så går det. ; )

[Gjest AnonymBruker]

Gjør det du føler sterkest for, det virker som du har veldig lyst på barnet dere har jo hus og han har fast jobb. Det blir sikkert ikke bare lett siden dere er så unge, men man kærer på veien. Bare vær sikker på at relasjonen til deg og kjæresten er sterk, for det ville vel ikke vært spesielt morsomt å sitte alene med et barn i en alder av 18/19 og ikke være ferdig utdannet? Jeg bare sier det, fordi det er mange single unge mødre rundt omkring.

På den annen side tror jeg det å ta abort når man helst vil beholde barnet kan være veldig vondt for jenta og hun kan få kvaler og depresjon som følge av aborten, derfor må man være ganske sikker hvis man skal ta abort, at det er det en virkelig vil, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Åh jeg syns det blir vanskelig å si en mening på det. På en siden vil jeg at dere skal beholde det, men på den andre siden, spesielt det at du sier at du er LANGT i fra ferdig med utdanningen, så ser jeg abort inn i bildet.

Men jeg tenker sånn: Hvis du skulle nå ta abort, kanskje i nær fremtid så vil det vise seg at du og kjæresten ikke er ment for hverandre allikevel. Dere kommer kanskje GARANTERT til å skille dere en gang i fremtiden. Vi er ikke skapt for å leve sammen evig. Og spesielt i din alder, så vil dere en gang kanskje vokse i fra hverandre. Du tror det ikke nå, men den er veldig stor, prosent messig.

Med barn blir det enda tyngre å studere, det går an så klart ( ), men hvis du kjenner det at du enda har behov for alenetid, at du ikke kan gjøre tre ting på en gang, at du er et menneske som trenger mye søvn, at du har dårlig temperament eller om du lett blir stresset, så er ikke det tegn på, siden et et barn som trenger omsorg 24t i døgnet (+ at du ikke skal plage eller forstyrre andre studenter), at du er helt klar enda.

Så har vi det at det er så herlig med barn da! Abort er ikke bare bare, det kan faktisk gjøre en steril også. Men får du et nå, får du sikkert flere. Det er bare det at man bør være "voksen" i hode og kropp. Håp om at barnefaren faktisk ikke klikker og går fra deg (at hele deres liv blir forandret) i de 9månedene, for det skjer så mye da. Om dere faktisk er klar over hvor mye han og du må ofre. Tur med gutta blir det ikke noe av på en stund, er han villig til å hjelpe deg. Hjelper han deg uten barn i tillegg?

Det er egentlig uheldig av deg å få barn nå for så å utsette utdanningen, kanskje du faktisk aldri klarer å starte på igjen? Men videregående er det hardeste året, man skulle helst ha blitt ferdig med det først.

Min mor fikk barn da hun var 16 år, hun ble bare ferdig med ungdomskolen... Men hun har 4 herlige unger, og har heller valgt husmor rollen. MEN dette er "nåtiden" Ting skal være likestilt. Kvinnen skal også ha en jobb og forsørge, ikke bare mannen. Sånn var det ikke før.

UANSETT!:

Jeg klarte ikke å finne på like mye på det å beholde barnet, men jeg føler at det er bra det også. Uansett, hvis jeg skal høre på fornuften, fordi vi lever i en ny tid, så er det det at du skulle nok ha levd litt lenger med deg selv før du lar mennesker glemme deg, og lar barnet få hovedrollen i livet.

Det krever mye krefter hvis man skal ha barn, og samtidig bli en karrierekvinne, men andre valget er jo å bli som alle andre. En som står opp, går på jobb, har barn og mann.

Det du velger, må være så godt ned tenkt at du ikke ser tilbake på det du tok og angret på det.

Hilsen en på 19 som ikke har barn enda, men som har tenkt på tanken, men har både fått positive og negative svar på begge sidene.

Dette har fått meg til å tenke på hva som er lurest. Det er helst ikke det man føler akkurat der og da, men det som er det fornuftige på det langsiktige. Kvinner er menn nå, vi kan ikke bare få barn når vi vil, spesielt ikke hvis vi ønsker å oppnå noe

"Handle ikke ut i fra kjærlighet, men ut i fra fornuften for deg og dine i fremtiden"

Lykke til! <3

[Littlebird]

Klart du må beholde barnet! Her høres det ut som barnet vil bli velkommen til verden, og få et godt og trygt liv. Kanskje går det fint å fullføre utdanningen din, eller kanskje må du bruke et ekstra år. Men er ikke et barn vel verdt det? Det er jeg 100% sikker på at det er! Senere kan det være andre ting som gjør at det ikke passer helt perfekt også, så når dere nå er i den situasjonen, så ta i mot barnet deres og gled dere over det! Gratulerer!

[LetThemEatCake]

Det låter ju som att du välkomnar ett barn och allt runtomkring (utom utdanning) verkar ju vara klart. Det är många som går färdigt skolan med ett barn, även om det självklart blir krångligare. Det är ju bara att komma fram till en studieplan som du kan följa hemma (det blir svårt att ta med ett spädbarn till skolan). Visst kommer det att vara stressigt, men det fungerar. Dessutom så finns ju alltid chansen att bli färdig med utdanning i efterhand. Kan du inte gå om ett år?

Det finns lösningar på allt, och det är onödigt att göra abort om barnet är välkommet. Jag personligen har väldigt svårt att förstå mig på människor som gör abort bara för att det inte är det ultimata tillfället i livet att skaffa barn. Jag hade förstått om man var knarkare, blev gravid p.g.a våldtäkt, alldeles för ung eller kanske har en dödlig sjukdom. Men jag tycker inte att utdanningen ska hindra dig från att skaffa barn! Dessutom skulle ju pojkvännen bli överlycklig, så där har du ju all stötta du behöver. Då är ni ju två om ansvaret och det underlättar ju verkligen om du vill fortsätta med din utdanning.

[Gjest AnonymBruker]

ingen skal fortelle deg hvorvidt du bør beholde barnet eller ikke.

det må du sammen med din samboer bestemme.

jeg har venninner som har tatt abort, og jeg har ei venninne som fikk barn tidlig(siste år vgs, men hun fikk akkurat fullført før fødsel).

jeg tror sånn ca dette er de viktigste tingene du må tenke på ifht ditt valg:

ABORT

- du vil få fullført innen normert tid, og kan begynne rett på utdannelse uten å tenke på barnehage/hjemmetid med sykt barn/omsorg og ansvar generelt av barn.

- du vil kunne delta på alle aktiviteter i studietiden, og få en større vennekrets enn det du har tid og mulighet til å få med barn.

- du kan rett og slett leve et helt annerledes liv enn med barn

- dere kan velge å få barn senere, når all utdannelse er ferdig.

BEHOLDE

- du kan ta utdannelsen i etterkant, med resterende av vgs som privatist

- hvis du vil ta en utdannelse som krever endel praksis(sykepleie eks) kan dette blir svært vanskelig å få fullført hvis du ikke har mulighet for mye barnevakt, henting i barnehage etc. (altså hvis du og samboer går fra hverandre etterhvert og/eller hans arbeidstider kolliderer med turnuslister). det er vanskelig å få noen til å sitte barnevakt kl 6.30 om morgenen før sfo/barnehage når de selv skal på jobb, samt å få hentet barnet når ingen er ferdige på jobb.

- du må forberedt på å føle deg ensom til tider, siden mange andre på din alder kan gå ut på byen/få mange nye bekjente/delta i studieaktiviteter mens du må prioritere barnet.

for all del, du kan delta på enkelte ting avogtil, men du vil ikke føle deg like "inkludert" som de andre siden du jo treffer dem sjeldnere.

- du vil nok ta studiene mer på alvor når du først starter, fordi du har et barn å forsørge og ta vare på.

- du må være forberedt på at eksamensoppkjøringen kan være ekstra tøff siden du ikke får lest når du vil. dette må du gjøre på kveldstid etter barnet har lagt seg, og du må kanksje bruke endel av kvelden/natten avogtil på å få barnt til å sove/legge seg etc.

nå virker det kanksje som jeg bare nevner de "negative" tingene, men slik er det jo med barn. man kan ha veldig positive følelser for den livssituasjonen, men jeg tror alle er enige om at det krever helt andre prioriteringer.

Med abort vil du jo utsette denne hektiske fasen til senere når dere/du med annen partner tar valget om å få barn, og med barn så tar du rett og slett bleieskiftarbeiderlivet samtidig som du skal ta utdannelse.

[LetThemEatCake]

Tänk bara på att abort kan ha så otroligt mycket större konsekvenser än man någonsin hade kunnat ana. Min bästa väninna gjorde abort och det är definitivt det värsta valet hon gjort i hela sitt liv. Nu (4 år senare) ligger hon inlagd på psykvården och vill bara dö för att hon känner sig som en så dålig människa. Självklart är det inte bara aborten som gjort henne sådan, men hon pratar mycket om det själv och ångrar sig så innerligt. OM valet faller på abort så bör du vara beredd på ångesten som kommer efteråt och skaffa kontakt med kurator och så vidare. Många tror att det bara är en operation och sedan är det över, men så är det inte (inte för de flesta i alla fall).

Valet är självklart ditt och jag är inte emot abort egentligen, men det är så lätt att en abort ödelägger det egna livet.

[Neala]

Jeg er selv 18 og har et år igjen på vgs. Fant ut at jeg er gravid rett før ferien, og det er ikke tvil om at jeg skal beholde barnet. Jeg var litt i tvil i begynnelsen, rett og slett fordi jeg ikke var sikker på om jeg var i stand til å oppdra og ta vare på et barn i så ung alder, spesielt siden jeg er alene - uten barnefar.

Du må tenke på det du vil, men du må også tenke på hva som er det beste for barnet. Husk at adopsjon også kan være et alternativ, med mindre du allerede har valgt det bort.

Det er bare å ta personlig kontakt om du vil!

Lykke til, og husk at det er bare du som kan ta dette valget

[ViljaH]

Følg magefølelsen din. Innerst inne vet du svaret, du må bare tørre å lytte til deg selv. Utdanning trenger ikke å bli lagt på hylla, det er snakk om prioritering og viljestyrke. Samme med økonomi. Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Følg magefølelsen din. Innerst inne vet du svaret, du må bare tørre å lytte til deg selv. Utdanning trenger ikke å bli lagt på hylla, det er snakk om prioritering og viljestyrke. Samme med økonomi. Lykke til

Gjør det du føler for! selv om du er ung, betyr ikke det at du ikke får ferdig utdannelsen din. Jeg er 24 og jeg er nettopp ferdig med vgs nå i vår, pga mange feilvalg, men jeg syns likevel jeg fremdeles er ung, å stresser ikke med å tenke på at jeg ikke er ferdig med studiene for om 3 år. Så om du vil beholde det, gjør det, utdanning har du mange år på å ta enda

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener at du kan fint beholde det. Jeg kjenner en som ble gravid da hun var 14. Hun har en nydelig dønn på 4 år og er i gang med lærer utdannelsen sin. Og hun er ikke en gang sammen med barne faren. Hvis du vil at det skal gå, så går det. ; )

Så fint at ett barn fikk ett barn da..men du glemmer alle de det IKKE gikk bra for

[LetThemEatCake]

Så fint at ett barn fikk ett barn da..men du glemmer alle de det IKKE gikk bra for

Det handlar inte om ett barn här, det handlar om en myndig person! Det är skillnad på att vara 14 och på att vara 18. 18 är ungt, men man är faktiskt vuxen enligt lagen.

Jag tror att det är jätteviktigt att TS får höra både solskenshistorier och rena mardrömmar innan hon kan göra ett beslut baserat på sunt förnuft. Man måste få veta alla sidor innan man vet vad man ger sig in i, och den här historien var bara en sida. Du kan ju berätta om alla det inte gick bra för, så får någon annan stå för solskenshistorierna. Ett inlägg kan ju inte innehålla allt.

[Frøysa]

Er også ung, og tror det er flere her inne du kan få råd og støtte av dersom du ønsker å beholde Tror det handler masse om viljestyrke og prioriteringer. Det blir vanskeligere med barn - så klart, men man får til det man vil.

Håper du velger det som er best for deg Du har jo ikke noe dårlig utgangspunkt for å lykkes dersom dere skal beholde.

[O'hara]

Ring Amathea og snakk med noen der. De har lang erfaring og kan gi deg råd og veiledning

Gjør det som føles riktig for deg, uansett hvilket valg du gjør så er det viktig at det er ditt.

Masse lykke til!!

[Gjest regine]

Uten at jeg skal råde per se, så sier min magefølelse at du er altfor ung til å få barn.

Jada - de færreste angrer på BARNA de har, men mange (også her inne) som har fått barn veldig tidlig, sier at de med fordel kunne ventet noen år.

Du er ikke ferdig med vgs, og det året hvor alle dine venner er russ skal du gå gravid. Det betyr at du - selv om festing ikke er det viktigste - går glipp av mye moro og sosialt.

Du vil antakeligvis ikke greie å avslutte vgs på vanlig tid, men måtte ta en del eksamner ol. etterpå. Selvsagt er det mulig, men det blir mye tyngre for deg.

Så er det utdannelse. Jeg vet jo ikke hvor du bor - men mange plasser i Norge så er det faktisk sånn at det er begrenset hva slags utdannelse man kan få akkurat der. Er du villig til å evt. utdanne deg til noe du egventlig ikke har lyst til - bare fordi det er det eneste som finnes der du er? Eller er du villig itl å reise fra barnet for å ta en utdannelse? Eller er mannen faktisk villig til å bli med?

Selv om dere har vært sammen i 4 år er det usannsynlig at dere holder sammen på sikt. Du må derfor regne med å bli alenemor, med de begrensninger og utfordringe rdet medfører. Du vet ikke at dere fortsetter å være venner etter et brudd - og er dere ikke det får ikke barnet noen god oppvekst.

Valget må selvsagt være ditt/deres, men det er ikke sånn at man automatisk får livslange traumer om man tar abort. Jeg blir sikkert lynsjet for å si det - men jeg vet om flere som syns det tyngste har vært samfunnets mer eller mindre åpenlyse fordømmelse, dvs. at man liksom SKAL føle seg råtten etter å ha tatt abort. Selv om avgjørelsen for den det gjaldt var soleklar og føltes rikti. Og de senere har fått barn og ser at valget som en gang ble tatt fortsatt var det beste.

Klart det er stas med barn, men det er ikke bare det, og det gjør ingentint om du både blir ferdig med vgs og en utdannelse før dere får barn.