Å komme seg ut av en spiseforstyrrelse

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er på vei ut av en spiseforstyrrelse, en spiseforstyrrelse som vekselvis har vært overspising og anoreksi. Problemet mitt er hvordan jeg skal spise nå mens jeg jobber med dette. Jeg har ikke noe problemer med å innta nok kalorier, da jeg egentlig er i en overspisingsperiode uansett. Men jeg vil at det jeg spiser skal være sunt, og det er her det krøller seg. Jeg vet så inderlig godt hva som er sunt, men jeg tror ikke det er bra for meg å gå fra en ekstrem til en annen, dvs passe på at alt jeg spiser er etter boka. Jeg trenger å være normal. Men så tenker jeg at "grovt" brød ikke er grovt nok (og ikke holder det meg mett), rugbrød etc liker jeg ikke osv. Hvordan forholder jeg meg til dette? Er normalt kosthold bra nok? Man skal jo ikke få i seg verken mel, sukker, meieriprodukter, mettet fett eller noe som helst, men å tenke sånn gjør bare vondt verre for meg nå. Noen som skjønner hva jeg mener? Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest AnonymBruker]

Velger å poste dette som anonym.

Jeg kom inn i en periode der jeg begynte å få bulimi pga at jeg ble veldig opphengt i kosthold. Kom ikke "lengre" enn at jeg spydde opp igjen dessert eller godteri. Jeg tok meg selv kraftig i nakkeskinnet og spiser brød, meieriprodukter og det meste, men velger grovt og lett (det har jeg alltid gjort), men det største problemet mitt har vært å unne meg noe godt uten å gå opp i vekt. Nå greier jeg meg igjen å unne meg litt godt på lørdager, og vekta blir ikke påvirket av dette. Spiser vanlige og varierte middager, 4 - 5 måltider om dagen, mye frukt og grønt, og trener ca. 4 dager i uken og vekten går sakte, men sikkert nedover

Men du bør søke hjelp, jeg kom som sagt ikke langt inni spiseforstyrrelsen og min samboer hjalp meg. Det er virkelig ikke noe å tulle med, kroppen trenger energi.

[Gjest AnonymBruker]

Velger å poste dette som anonym.

Jeg kom inn i en periode der jeg begynte å få bulimi pga at jeg ble veldig opphengt i kosthold. Kom ikke "lengre" enn at jeg spydde opp igjen dessert eller godteri. Jeg tok meg selv kraftig i nakkeskinnet og spiser brød, meieriprodukter og det meste, men velger grovt og lett (det har jeg alltid gjort), men det største problemet mitt har vært å unne meg noe godt uten å gå opp i vekt. Nå greier jeg meg igjen å unne meg litt godt på lørdager, og vekta blir ikke påvirket av dette. Spiser vanlige og varierte middager, 4 - 5 måltider om dagen, mye frukt og grønt, og trener ca. 4 dager i uken og vekten går sakte, men sikkert nedover

Men du bør søke hjelp, jeg kom som sagt ikke langt inni spiseforstyrrelsen og min samboer hjalp meg. Det er virkelig ikke noe å tulle med, kroppen trenger energi.

Når du skriver grovt, hvor grovt mener du? Kan du gi meg konkrete eksempler på brød?

Problemet mitt er at hvis jeg ikke føler at jeg spiser sunt nok så driter jeg i det og stapper i meg alt mulig drit isteden. Det finnes ingen gråsoner. Perfekt eller ødelagt.

[Teriyaki]

Når du skriver grovt, hvor grovt mener du? Kan du gi meg konkrete eksempler på brød?

Problemet mitt er at hvis jeg ikke føler at jeg spiser sunt nok så driter jeg i det og stapper i meg alt mulig drit isteden. Det finnes ingen gråsoner. Perfekt eller ødelagt.

Har du sett "kaketabellen" som er bak på brødposene? Når den fyller tre av fire kaker, er den ganske grov, og når den fyller fire av fire kaker så er den veldig grov. Er det bare to kaker, så er den vel grov, men egentlig ikke grov nok til å kalles grov. Blir kanskje litt som kneip-brød.

Hvis det er det at du ikke liker hele korn, så har du både josefinebrødet som jeg tror fyller tre kaker, også har du et brød som heter "alt for ongan". Og det er et hundre% fullverdig grovbrød hvor kornene er helt finmalt. Smaker kjempegodt og hjemmelaget faktisk! Det er det brødet jeg selv spiser for det meste.

[tineline]

Hvis du ikke har en behandler, må du skaffe deg det med en gang. Dersom du ikke evner å skille mellom "perfekt" eller "gi faen" nå - mens du mener deg på vei ut av spiseforstyrrelsen - er du i realiteten ikke på vei ut av den.

1. Behandler! Skaff deg en psykolog, det er de som har peiling på dette.

Mens du venter på behandling:

2. Ja, normalt kosthold funker bra. Men det tar LANG tid å slutte å forholde seg til all mat som negativ (minus stangselleri og epler da).

3. Lytt til kroppen, ikke hjernen! Hjernen din er ikke til å stole på mht mat og spising. Kjenn etter i magen. Er du sulten, så spis. Er du ikke sulten, men har lyst til å overspise, forsøk å distrahere deg selv. Forsøk å forholde deg minst mulig til tanker om mat (jada, jeg vet det ikke er mulig å unngå å tenke på mat 24/7 - men om du tenker på mat, kan du øve deg på å "slippe taket" i tankene. Ikke gi deg selv tyn selvom du overspiser eller sulter deg. Gi deg selv en sjanse til å starte på nytt til neste måltid.

4. Ikke gi opp - det ER mulig å komme ut av det. Men du må forvente at det tar tid, og at det blir svært tungt å gjøre det på egenhånd. Du kan også forvente at du livet ut vil ha et snodig forhold til mat.

5. Ikke se deg i speilet annet enn når du skal sminke deg eller ordne håret. Ikke dra opp genseren for å se på sideflesket eller rompa.

6. Kjøp gjerne en selvhjelpsbok mens du venter på å få behandling også.

Hvis du føler deg mismodig av å lese tipsene mine, er det bare en god bekreftelse på at du gjør lurt i å finne en behandler.

Hilsen eks-spiseforstyrret, nå snart på femte året!

[Gjest AnonymBruker]

Det er kjempebra at du vil ut av spiseforstyrrelsen! Selv har jeg kommet ganske langt ut av den (har egentlig vært innom både anoreksi, overspising og bulimi). Denne siden kan kanskje hjelpe når det gjelder normalkost? http://www.legeforeningen.no/id/146018.0

Lykke til!!

[Gjest AnonymBruker]

Det er kjempebra at du vil ut av spiseforstyrrelsen! Selv har jeg kommet ganske langt ut av den (har egentlig vært innom både anoreksi, overspising og bulimi). Denne siden kan kanskje hjelpe når det gjelder normalkost? http://www.legeforeningen.no/id/146018.0

Lykke til!!

har ei venninne som har hatt sf i mange år, og blnt annet vært på modum bad hvor det er et spesialopplegg for dette.

de fulgte en slik kostholdsplan, hvor litt av poenget var å huske på at man ikke nødvendigvis skulle følge den slavisk. altså, man skal være nøye på å få i seg nok, men ikke overføre trangen til kontroll på den nye matplanen.

poenget er å slippe kontrollen.

i tillegg til dette hadde de også regler for maks treningstimer i uken. det innebar(hvis jeg husker riktig) maksimalt 4 timer med trening i uken, og det inkluderer sykling til jobb etc - all aktivitet som man blir varm av.

jeg synes denne linken ser kjempebra ut, og hører godt inn i den såkalte kostholdspyramiden som fouserer på å få et godt og sammensatt kosthold ifht vitaminer/mineraler/fett/protein/karbohydrat.

[Gjest AnonymBruker]

jeg ser forresten at den planen setter opp juice/frukt som mellommåltid, og jeg hadde vel tatt sikte på å spise frukt da juice inneholder syrer som kan gjør mer skade på tenner som allrede er ødelagt for de som har hatt bulimi.

det finnes jo en lavsyre eplejuice hos nora som sikkert er snillere for tennene:)

[tineline]

Neineinei, dere må slutte å gi spisetips til en som er spiseforstyrret!!! Poenget er jo at man skal komme seg ut av et regelsett.

Jeg tror du kan begynne å bevisstgjøre deg fram til du får tak i en psykolog, men at du ikke må innføre noe særlig med nye regler for deg selv (iallefall ikke før du har fått grønt lys fra helsepersonell med peiling).

Hvis du sliter med å vite hva som er normalt kosthold, kan du for eksempel ta en uke hjemme hos en av foreldrene dine, og spise det de byr på? La andre ha kontrollen litt, det kan være nyttig. Men jeg syns fortsatt du ikke skal gjøre for store endringer uten behandler. Det kan sende deg i helt feil retning - for eksempel kan du lett få treningsmani, ortoreksi eller andre spiseforstyrrelser når du allerede er inne i denne slags mentalitet.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du sliter med å vite hva som er normalt kosthold, kan du for eksempel ta en uke hjemme hos en av foreldrene dine, og spise det de byr på? La andre ha kontrollen litt, det kan være nyttig. Men jeg syns fortsatt du ikke skal gjøre for store endringer uten behandler. Det kan sende deg i helt feil retning - for eksempel kan du lett få treningsmani, ortoreksi eller andre spiseforstyrrelser når du allerede er inne i denne slags mentalitet.

TS her.

Jeg vet hva som er normalt kosthold, problemet slik jeg føler det er normalt vs sunt. Normalt kosthold er brød og knekkebrød, frukt og grønnsaker, kjøttkaker og kylling, melk og juice, ost og leverpostei, tror du skjønner hva jeg skal frem til.

Men så har du de som sier at mel, melk, juice etc. ikke er bra og det er da jeg får problemer. Hvis jeg skal utelukke alt som liksom ikke er bra for meg ender jeg opp med å måtte leve svært restriktivt og da er jeg tilbake i et regelsett jeg ikke vil være i

[tineline]

Ja, men da skjønner du ikke helt hva jeg mener. Normalt kosthold betyr at du ikke skal henge deg opp i hva det inneholder, ikke at det består av kneippbrød og servelat. Normalt kosthold er å ikke vurdere hver eneste bit du tar. Jeg klarer det nesten ikke heller, men jeg slipper tak i det når jeg skal spise. Og når jeg blir ekstra opphengt (som når jeg stresser), og det er vanskelig å ikke tenke om det er sunt eller ikke - da prøver jeg også å slippe taket i tankene.

Det er du som styrer hjernen din, men det er ikke så lett uten videre. Kom deg til behandling.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, men da skjønner du ikke helt hva jeg mener. Normalt kosthold betyr at du ikke skal henge deg opp i hva det inneholder, ikke at det består av kneippbrød og servelat. Normalt kosthold er å ikke vurdere hver eneste bit du tar. Jeg klarer det nesten ikke heller, men jeg slipper tak i det når jeg skal spise. Og når jeg blir ekstra opphengt (som når jeg stresser), og det er vanskelig å ikke tenke om det er sunt eller ikke - da prøver jeg også å slippe taket i tankene.

Det er du som styrer hjernen din, men det er ikke så lett uten videre. Kom deg til behandling.

Joda jeg forstår hva du mener, og vi har samme definisjon av normalt kosthold. Men så vil jeg jo gjerne også gjøre godt for kroppen min, og det er ikke til å stikke under en stol at kneippbrød har svært liten nytteverdi. Hvordan balansere dette?

TS

[Angelfalls]

Ja, men da skjønner du ikke helt hva jeg mener. Normalt kosthold betyr at du ikke skal henge deg opp i hva det inneholder, ikke at det består av kneippbrød og servelat. Normalt kosthold er å ikke vurdere hver eneste bit du tar. Jeg klarer det nesten ikke heller, men jeg slipper tak i det når jeg skal spise. Og når jeg blir ekstra opphengt (som når jeg stresser), og det er vanskelig å ikke tenke om det er sunt eller ikke - da prøver jeg også å slippe taket i tankene.

Det er du som styrer hjernen din, men det er ikke så lett uten videre. Kom deg til behandling.

TS:

Hva med ernæringsfysiolog eller noen som hjelper deg med en kostliste laget til akkurat deg? Lege?

Jeg alt for godt hva du mener. Hatt spf selv i 14 år over halve livet.Og først nå er jeg friskere enn noensinne! Maten føles enda som en jobb hver eneste dag/måltid, men spiser man jevnt heletiden, mat som gjør at blodsukkeret ikke svinger for mye, så blir suget etter maten mindre annet enn at man blir sulten etter 3-4 timer. Dessuten er kroppen laget slik at den vantrives under normalvekten. Akkurat dette vet jeg ikke, er 14 år siden jeg var normalvektig.., men de sier så og jeg akter å teste det ut!!

Kroppen er sulten og sugen for at du enten veier for lite, spiser for uregelmessig, spiser for lite fiber/for mye, at maten er for lett og kcalfattig. Mangel på fett i kostholdet gjør at hjernen ikke blir mett, magen blir bare full, men man er enda sulten. Eller en kombinasjon av dette. Ja, og forlite karbo og proteiner. Det skal være en fordeling av karbo, fett og proteiner i alle skikkelige måltid. Da blir kroppen glad

Grovt brød: selv kjører jeg 3/4 grovt i den sirkelen på brødene. 1/1 blir for grovt, da får jeg bare uggen og vond gravid-mage...

Jeg kan enda ikke spise noe uten å tenke over det. Men det bedrer seg. Spiser etter en plan og etterhvert slippe tak på den.

Lykke til! Men behandling!! Viktig! det er mulig å bli frisk uten, men ganske sjedent. Risikoen er da at du ikke får jobbe deg igjennom hvorfor du ble syk etc og du lettere vil få tilbakefall. Det er trygt med sikkerhetsnett rundt seg.

[Gjest AnonymBruker]

Takker så mye for alle svar altså

Jeg må bare poengtere at jeg for tiden ikke sulter meg, men overspiser. Altså får i meg altfor mye kcal og fra helt feil kilder. Ikke bra det heller.

Men hvordan i alle dager skal jeg få i meg nok fett, proteiner, fiber etc. uten å gå i kalorioverskudd? Blir helt matt jeg :dåne:

[Gjest AnonymBruker]

Ingen?

[Dancer]

Jeg er ingen kostholdsekspert, men tror det er lurt å kjenne på kroppen. Spis når du er sulten, slutt å spise når du er mett. Ikke tell kalorier. Jeg tror du burde ha et normalt og variert kosthold - spis brød, drikk juice, og kos deg med litt godteri av og til.

Håper virkelig du blir bra igjen! <3

[Angelfalls]

Takker så mye for alle svar altså

Jeg må bare poengtere at jeg for tiden ikke sulter meg, men overspiser. Altså får i meg altfor mye kcal og fra helt feil kilder. Ikke bra det heller.

Men hvordan i alle dager skal jeg få i meg nok fett, proteiner, fiber etc. uten å gå i kalorioverskudd? Blir helt matt jeg :dåne:

Hva med å spise etter en kostliste en periode til du og kroppen vender seg til et normalisert kosthold?

Ikke lett å vite hva som er normalt alltid...

Og så er det slik at har du et normalt kosthold med alt kroppen trenger så forsvinner trangen til å overspise.

[Angelfalls]

Hva med å spise etter en kostliste en periode til du og kroppen vender seg til et normalisert kosthold?

Ikke lett å vite hva som er normalt alltid...

Og så er det slik at har du et normalt kosthold med alt kroppen trenger så forsvinner trangen til å overspise.

Hovedregel:

3 måltid, 2 mellommåltid, spis hver 3-4 time og pass på at alle måltid inneholder båre karbo, fett og proteiner. Med trening så må det jo bli mer mat før og etter.

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Så bra at du har tatt fatt i dette og vil komme deg ut av spiseforstyrrelsen!

Jeg har slitt med et forvrrengt forhold til mat og eget kroppsbilde i mange herrens år nå, siden jeg var 15, er idag 33 år. Eneste gangene jeg har vært "normal" har vært under svangerskap, for da var barnet i magen det som veide tyngst. Likedan etter fødselen var jeg opptatt av at jeg skulle ha nok næring til å amme barnet.

Utover det så har jeg alltid sett på meg selv som kraftig, selv om jeg har en BMI som viser ganske så undervektig. Jeg kan gå i evigheter uten å kjenne noe sultfølelse. Tok meg selv i nakken i fjor, da jeg er livredd for å overføre dette til min datter. Jeg er innmari opptatt av et sunt og nøye kosthold i hjemmet, lager alt selv fra skratsj, baker brødmat selv, bruker bare fullkornsris/pasta...vann til drikke og melk til brødmat.....lørdagsgodt på lørdager, kjøper aldri brus osv osv. Er og nøye på at barnet mitt spiser 4 måltider om dagen, med mellommåltid.

Jeg begynte i høst til psykolog, noe som har hjulpet meg veldig. Likedan fikk jeg henvisning til dietetiker. Problemet mitt er at jeg kan alt om kost og ernæring, men jeg unner ikke meg selv maten. Og når jeg ikke kjenner sult så går det greit.... Det gikk så langt at jeg fikk mensforstyrrelser, hyperventilering, frøs hele tiden... Dog; jeg var aldri så tynn som de jentene som lider av langtkommende anoreksi.

Hos dietetikeren fikk jeg satt opp ei kostholdsplan over hva jeg skal spise, og når. Jeg må rett og slett spise etter klokka. Fire faste måltider om dagen (frokost, lunsj, middag og kvelds), i tillegg til to mellommåltider (som kan være frukt, smoothie, nøtter, yoghurt med musli). En annen bruker over har skrevet 3 faste måltider om dagen, det medfører ikke riktighet.

Likedan er fett viktig å få i seg, da det sunne fettet. Hjernen trenger fett for å fungere!

Jeg går fortsatt til psykolog og har jevnig oppfølging av dietetiker. Vekta har gått oppover på en sunn måte, og kroppen min får de kaloriene den trenger. Jeg trener ganske mye, og er generelt aktiv, så kostplana mi er lagt opp etter dette.

Men det er lang vei å gå! Jeg har fortsatt ganske mange stunder der jeg føler meg tjukk og ikke fortrolig med egen kropp. Jeg syntes IKKE det var stas å kjøpe større klær (i str small..). Etter jeg har dusjet må jeg ta med sammen for å ikke klipe i "sideflesket" for å se om jeg har lagt på meg mye..

Så søk profesjonell hjelp, det er for stort og vanskelig til å klare dette alene. Og gratulerer med å ha tatt det første steget til en sunn kropp og sunn mental helse! Lykke til på veien videre, det er mange av oss som har det sånn,

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Jeg vet hva som er normalt kosthold, problemet slik jeg føler det er normalt vs sunt. Normalt kosthold er brød og knekkebrød, frukt og grønnsaker, kjøttkaker og kylling, melk og juice, ost og leverpostei, tror du skjønner hva jeg skal frem til.

Men så har du de som sier at mel, melk, juice etc. ikke er bra og det er da jeg får problemer. Hvis jeg skal utelukke alt som liksom ikke er bra for meg ender jeg opp med å måtte leve svært restriktivt og da er jeg tilbake i et regelsett jeg ikke vil være i

Du bør nok få profesjonell hjelp

Jeg spiser hellet ikke matvarer med melk eller hvete, så da er det viktig å spise proteiner og fett istedenfor.

Du kan jo heller velge den sunnere varianten av hvitt mel, som er spelt? Nå spiser jeg ikke noe mel fordi jeg ikke tåler det.

Det er mye kalsium i alle grønne grønnsaker, og i nøtter. Lag en salat og spis brokkoli - wok eller damp grønnsaker. Spis avokado, nøtter og fisk - mye gode proteiner og sunt fett. Lag smoothie.

Og søk hjelp hos noen, så de kan hjelpe deg med kostholdet.