Besøke hverandres familie

[september-rain]

Å få mannen min med å besøke mine foreldre går forsåvidt greit, med enkelte protester. Men utover det, mener han at min familie, er min interesse og ikke hans, følgelig vil han ikke dra på besøk utover påkrevde anledninger som bursdagsbesøk, julebesøk o.l.

Mitt siste forslag var å besøke min mormor sammen, altså han, jeg og sønnen vår. I min verden er det en selvfølge at vi drar sammen, og at han holder ut et lite besøk hos en gammel dame som tross er oldemor til sønnen hans. Han mener at sånn er det ingen andre som gjør det, og at jeg har urealistiske forventninger.

(Vi har vært (sammen) hos min mormor én gang hittil i år, kanskje fem-seks ganger i fjor, hun bor ca. 40 minutters kjøretur unna - om mannen min ikke blir med betyr det en times busstur hver vei for meg og gutten på ett år.....)

Ble visst litt langt dette. Det jeg lurer på er hvordan det er i deres familier. Stiller alle opp på besøk hos alles familiemedlemmer, eller er din familie, utover foreldre, ditt "ansvar" alene? Tenker da kanskje spesifikt på besteforeldre.

[Gjest tim]

Her er vi med til hverandres familier, om ikke alltid fordi vi har kjempe lyst, så hvertfall fordi vi vet de vi besøker setter pris på det og fordi det somoftest blir hyggeligere enn man på forhånd har sett for seg at det blir...

[Thunderbat]

Nå er vi bare samboere, men vi treffer hverandres familier uten protester. Jeg synes det er kjempekoslig å bli med nordover å besøke hans familie når jeg har sjansen. Min samboer har også vært med ofte å besøkt min familie. Det er naturlig for oss.

På meg synes jeg mannen din oppfører seg litt pussig. For oss er familie veldig viktig.

[Gjest AnonymBruker]

Vi er MYE mer sammen med hans familie enn med min, enkelt og greit fordi de bor i samme by som oss mens min familie ikke gjørt det. Han er heldigvis aldri vond å be når vi skal reise til mine heller.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns vel tankegangen hans er litt rar når han sier at din familie er din interesse og ikke hans. Det er jo tross alt familien til barnet deres også. Jeg hadde nok blitt veldig skuffet.

Skal innrømme at det er noen i hans familie jeg ikke liker å være sammen med eller ha besøk av. Kjemien er helt feil og det kan bli litt slitsomt noen ganger. Spesiellt hvis det er snakk om overnatting og ikke et kort besøk. Noen ganger må man bare bite tennene sammen og finne seg i det. Jeg kan ikke nekte mannnen min kontakt med familien.

[Gjest Spinell]

Når man velger å leve sammen, få barn sammen, evt gifte seg, så mener jeg at "min familie er din familie og vice versa". Det er helt naturlig at man reiser sammen som familie for å besøke familiemedlemmer. I alle fall barnas oldeforeldre burde være helt innlysende at han skal være med til. Hvor ofte det er vanlig å besøke sine besteforeldre (barnas oldeforeldre) varierer nok mye, men noen få ganger i året burde ikke være uoverkommelig når reiseveien er relativt kort.

Endret 12. juli 2010 av Spinell

[Gjest Pater familias]

Her er vi med til hverandres familier, om ikke alltid fordi vi har kjempe lyst, så hvertfall fordi vi vet de vi besøker setter pris på det og fordi det somoftest blir hyggeligere enn man på forhånd har sett for seg at det blir...

Det samme her, vi er med på besøk hos hverandres familie selv om vi ikke syns det er like morsomt bestandig.

[Auraya]

Når dere er gift og har barn sammen deler dere jo familie, så jeg synes han høres sær ut. Jeg og typen er "bare" samboere og har ingen barn, men besøker familien sammen, og hvor ofte vi drar kommer jo an på hvor nærme vi bor, og hva slags forhold en har til vedkommende. Han har ikke mye nær familie i det hele tatt, og min familie bor langt unna, men vi drar stort sett sammen når det er noe.

Feks var han alltid med da jeg besøkte en gammel tante som bodde ganske nærme mens hun levde, og han deltok like aktivt som meg på besøket, og hjalp henne med huslige ting og pratet med henne. Han er ganske sosial og utadvendt da, og de fleste familiemedlemmene mine er veldig hyggelige, så da blir det kanskje litt enklere enn når man ser det som kjip plikt.

Endret 12. juli 2010 av Auraya