To år er gått

[Charm]

Jeg er ny her i forumet og trenger å lufte tankene mine.

Min samboer og jeg har vært sammen i over to og ett halvt år nå, og har det veldig fint og har vært klar for å stifte familie en stund nå. Juli for to år siden sluttet jeg på pillen, og vi bestemte vi bare skulle se det an. Jeg var til undersøkelse pga av kjønnsvorter, og fikk fjernet de. Men samtidig testet jeg positiv klamydia:( Både jeg og min samboer ble behandlet og testet negativt tre uker senere. Noen mnd senere gikk jeg til en spesialist for å se til at jeg ikke var "tett" men alt var bare fint. Nå begynner jeg å kjenne at jeg blir urolig for at jeg kanskje ikke kan bli gravid. Det er ett stort ønske hos oss begge, og hver gang tante rød kommer blir jeg lei og deprimert. Noen som har vært i samme situasjon eller har noen oppmuntrende råd å komme med er jeg takknemlig for det

[kvn84]

Skjønner frustrasjonen! man må lissom hente seg opp igjen mnd etter mnd.. Selv har vi prøvd i et år, og har nettopp vært hos legen for å få henvisning til fertilitetsklinikken. Kanskje du burde ta kontakt med legen din for å få satt i gang en utredning? Det kan jo hende det ikke er deg det er noe i veien med, men mannen din. Håper det klaffer for dere snart, og lykke til med videre prøving!

[Charm]

Jeg har bestillt time hos lege, men lang ventetid så det er ikke før i september. Så det er vell ikke annet å gjøre enn å prøve videre...

[pinselilje]

Hei,

jeg er i samme situasjon, vi har forsøkt i to år uten å lykkes...jeg ble veldig trist i vår, begynte å tvile på at gode ting skjer meg osv., og sliter fortsatt...hadde vært fint å ha noen å snakke med her inne som vet hvordan det er...klem

[sonjamor]

Har prøvd i 4 år:(( uten å få det til. Både jeg og mannen min har blitt undersøkt for alle nødvendige undersøkelser. Alt viste seg til å være fint både hos meg og hos han. Legene har ikke noe svar for oss hvorfor vi ikke får det til. Vi gjør vårt beste for å få det til men bare nedturer:(( måneder etter måneder.. Vi er veldig slitene av det hele.. I mellomtiden ser vi både familie, bekjente og venner får barn. Er selfølgelig glad for dem men ingen vet hvor hardt det er for oss begge:( Nå venter vi på svar fra riksen.. blir IVF..

Stå på og tenk positivt. Ikke miste håpet. Selvom det tar tid men alt ordner seg tilslutt, vet jeg. Vær tålmodig for det er mange som har prøvd lenge her men fortsatt håper på det beste.

Masse lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

Vi var også slitere. Prøvde i fire år. Hadde mange mange runder med pergo, men ikke noe skjedde. Vi ble sjekket opp og ned og de fant ikke noe gale. Til slutt ble det prøverør også dette uten resultat. Satt igjen med et IVF forsøk igjen og bestemte oss for å vente litt med dette. Snakket masse om neste skritt npr siste forsøk var brukt og jeg hadde slått meg til ro med at dette ikke kom til å gå. Plutselig, 4 år og 2 mnd etter vi begynte å prøve kom ikke mensen. Tok en test og fikk et nydelig kryss. Så ikke gi opp. Plutselig kommer det. Vi sitter nå med en nydelig gutt på 2 mnd. Tro meg når jeg sier at jeg var lei av å høre slapp av, ikke stress, men det funket for meg.

[Charm]

Samboer sier det samme, vi må ikke stresse og tenke så mye på det, det kommer til å skje. Så jeg prøver å slappe av å tenke at det kommer til å skje en dag. Blir jo litt overfølsom på kroppens signaler og når jeg kjenner murringen i magen og vet at mensen kommer er det ikke alltid lett å holde det gode humøret.

Men nå får vi se hva legen sier og ta det derfra.

[pinselilje]

Å så godt å høre solskinnshistorier - det gir håp! Uansett er det jo viktig å nyte dagen og øyeblikket Kanskje er det da det skjer? Når man "gir opp" og har det fint likevel?