Gått ut av langvarig forhold

[pusleline]

Jeg har valgt å gå ut av forholdet med min mann etter snart ti år som gift. For meg har det skjedd gradvis at jeg har følt gradvis mindre og mindre for min mann. Jeg er ei jente som pleier å holde ting for meg selv fremfor å få det ut for å "unngå problemer"...er klar over at det fungerer dårlig...

Etter at jeg gikk ut av forholdet har jeg gradvis innledet et nytt forhold, jeg føler dyp kjærlighet for denne mannen, og føler en trygghet og en god følelse i hjertet jeg tror jeg aldri har følt før. Med bakgrunn i dette har jeg også blitt mer "engasjert" i livet og oppmerksom på alt vondt og fælt som skjer rundt i verden. Jeg tolker dette som en reaksjon på det sterke jeg føler for fremtiden.

Samtidig har det naturlig nok vært mye uavklart og stress ift eks, felles bo, følelser, reaksjoner fra omverden etc. Jeg visste hva jeg gjorde da jeg gikk ut av forholdet, og var forberedt på reaksjoner. Disse reaksjonene kom aldri fordi folk sladret i stedet for å spørre direkte, det er forsåvidt også greit nok..

Nå går jeg rundt lykkelig og mer aktiv enn noensinne, men samtidig blir jeg veldig lett rastløs og sliten, og humøret kan variere fort (spesielt når jeg sitter for meg selv). Jeg vil så gjerne "bare" tenke fremover og være lykkelig, men blir fryktelig sliten av alt som skjer ift eks, hans familie, følelser etc... I denne perioden har jeg også vært mer syk enn noen gang tidligere, samt har gått ned i vekt, så det er tydelig at det har tatt på.

Er det noen der ute som har erfaringer eller tanker om hvordan jeg bedre kan nyte forelskelsen og den lykken jeg faktisk føler..?

[tantegrusom]

Jeg har valgt å gå ut av forholdet med min mann etter snart ti år som gift. For meg har det skjedd gradvis at jeg har følt gradvis mindre og mindre for min mann. Jeg er ei jente som pleier å holde ting for meg selv fremfor å få det ut for å "unngå problemer"...er klar over at det fungerer dårlig...

Etter at jeg gikk ut av forholdet har jeg gradvis innledet et nytt forhold, jeg føler dyp kjærlighet for denne mannen, og føler en trygghet og en god følelse i hjertet jeg tror jeg aldri har følt før. Med bakgrunn i dette har jeg også blitt mer "engasjert" i livet og oppmerksom på alt vondt og fælt som skjer rundt i verden. Jeg tolker dette som en reaksjon på det sterke jeg føler for fremtiden.

Samtidig har det naturlig nok vært mye uavklart og stress ift eks, felles bo, følelser, reaksjoner fra omverden etc. Jeg visste hva jeg gjorde da jeg gikk ut av forholdet, og var forberedt på reaksjoner. Disse reaksjonene kom aldri fordi folk sladret i stedet for å spørre direkte, det er forsåvidt også greit nok..

Nå går jeg rundt lykkelig og mer aktiv enn noensinne, men samtidig blir jeg veldig lett rastløs og sliten, og humøret kan variere fort (spesielt når jeg sitter for meg selv). Jeg vil så gjerne "bare" tenke fremover og være lykkelig, men blir fryktelig sliten av alt som skjer ift eks, hans familie, følelser etc... I denne perioden har jeg også vært mer syk enn noen gang tidligere, samt har gått ned i vekt, så det er tydelig at det har tatt på.

Er det noen der ute som har erfaringer eller tanker om hvordan jeg bedre kan nyte forelskelsen og den lykken jeg faktisk føler..?

Tja... er du sikker på at du har god samvittighet for bruddet og måten det skjedde på? Når du skriver at du er typen som pleier å holde ting for deg selv istedet for å få det ut, for å unngå problemer?

Hvis du har ditt på det tørre ifht egen oppførsel rundt bruddet, bofordeling og etc. er det vel ingen grunn til at du ikke skulle kunne slappe av og nyte tilværelsen?

[Kahlua]

Det kan høres ut som om du ikke er helt ferdig med ditt forrige forhold, som tross alt varte lenge, og du har kanskje ikke fått sørget ferdig der før du fikk ny kjæreste.

[Gjest AnonymBruker]

Høres ut som meg etter bruddet med min eksmann. Har slitt med sykdom og vært mye deppa 1 helt år. Man får ofte en reaksjon etter et brudd uten man vil det eller ikke.

[pusleline]

Jeg har vært ærlig og føler ikke jeg har noen grunn til å ha dårlig samvittighet, men det er jo alltid så mange involvert i et brudd. En ting er paret, men det er mye familie som en også har fått mer eller mindre nære bånd til opp gjennom årene. Det er litt ekstra vanskelig at min eks har hele sin familie i et annet land, og dermed tror jeg det tar litt tid før familien hans får informasjon om hva som har skjedd og kan takle tingene på sin måte. Jeg tror det hadde vært liettere for meg å gå videre hvis vi hadde hatt familien fysisk nærmere.

Noe som faktisk er en lettelse er at min eks tidlig visste om mitt nye forhold og dermed slapp å høre det av noen andre enn meg. Men det er rart med det, det er vel en sorgreaksjon samme hva som ligger bak et brudd. Og det er ikke slik at jeg går og tenker på bruddet og alt det dette medfører hele tiden, faktisk ganske lite, men det er nok i tankene allikevel. Håper at det skal gå litt lettere nå som vi har gjort opp boligbiten, det er snart litt ferie etc.

[-milla j-]

Jeg har vært ærlig og føler ikke jeg har noen grunn til å ha dårlig samvittighet, men det er jo alltid så mange involvert i et brudd. En ting er paret, men det er mye familie som en også har fått mer eller mindre nære bånd til opp gjennom årene. Det er litt ekstra vanskelig at min eks har hele sin familie i et annet land, og dermed tror jeg det tar litt tid før familien hans får informasjon om hva som har skjedd og kan takle tingene på sin måte. Jeg tror det hadde vært liettere for meg å gå videre hvis vi hadde hatt familien fysisk nærmere.

Noe som faktisk er en lettelse er at min eks tidlig visste om mitt nye forhold og dermed slapp å høre det av noen andre enn meg. Men det er rart med det, det er vel en sorgreaksjon samme hva som ligger bak et brudd. Og det er ikke slik at jeg går og tenker på bruddet og alt det dette medfører hele tiden, faktisk ganske lite, men det er nok i tankene allikevel. Håper at det skal gå litt lettere nå som vi har gjort opp boligbiten, det er snart litt ferie etc.

Det å ha et "rent" brudd og ingen svin på skogen er det beste uansett og det ser det ut til at du har klart Da har du det beste grunnlaget til å gå videre. Du er nok ikke helt ferdig med å bearbeide bruddet, det tar alltid tid å finne seg selv og lage din egen hverdag uten mannen du har levd sammen med - og det er det viktig at du gjør selv om du har truffet en ny. Hvis du ikke tar deg tid til deg selv og hopper rett inn i noe nytt kan det være du lager mer vanskeligheter for deg selv. Jeg tror at hvis du tar det sakte med den nye kjærligheten og lar deg selv få finne ut av livet også uten ham vil det være en måte du kan få det lettere på. Uansett vil det være vanskelige tider hvor du er usikker, jeg tror ikke det egentlig finnes "lykkelige brudd" rett og slett fordi folk bare fornekter at de har reaksjoner. Og reaksjoner er sunne og skal komme uansett om det ikke er behagelig - eller som du beskriver, ikke nødvendigvis kan relateres direkte til bruddet men mer som en usikkerhet eller vansker med å la seg selv være lykkelig.

Finn deg selv - det høres blærete ut men det er sånn jeg ser det. Du må sikkert bruke litt tid, men det skylder du både deg selv og din nye kjærlighet

[pusleline]

Takk for svar alle sammen! Jeg kjenner jeg har behov og godt av å ha tid for meg selv, kjenner dette gjør meg godt, selv om jeg føler jeg bare vil være sammen med kjæresten. Det fine er at kjæresten min er veldig klar over at jeg nylig har gått ut av et langt forhold, og har forståelse for at noen dager er vanskeligere enn andre. Samtidig har han sitt barn hos seg annenhver uke, og er mye i aktivitet, så da får vi begge litt tid hver for oss. Det gjør også at tiden vi har sammen blir bedre;)