Er det barnemishandlig...

[Chiyo]

Jeg hadde en heftig diskusjon med min venninne for litt siden. Hun foralte meg om en gutt hun kjente som var helt sosialt ødelagt for de foreldrene hans tvingte han til å sitte inne å arbeide med matte osv 6 timer om dagen etter skoletid. Nå har han drit dårlige karakterer å bryr seg ikke om skole i det hele tatt. Etter ungdomsskolen begynte han på internatskole og da at han endelig var fri.

Så kommer nemmelig diskusjonen inn i bildet. Jeg sa til min venninne at det var barnemishandlig å tvingeet barn til å sitte timevis å arbeide med ting utenom lekser. Jeg sa at etter lekser bør barne få ha mye fritid. Hun mente at det var helt greit å tvinge barnet sitt til ekstra arbeid så lenge en ikke overdrev som denne guttens foreldre. Dette mener jeg er helt feil.

Meg og venninnen min er oppdratt ganske forskjellig. Jeg er en bortskjemt etnisk norsk jente og hun har foreldre fra et land i Afrika hvor skole tas seriøst og foreldre er strenge. Når vi prater om våre fretidige barn sier jeg at jeg ikke vil være kjempe streng, men ha grenser. Jeg sier at jeg vil at mitt barn skal kunne komme til meg med alt osv. Litt slik som mitt forhold med mine foreldre er bortsett fra at jeg ikke kommer til mine foreldre med alt. Min venninne sier at hun skal være kjepme streng og tvinge dem til å gjøre sitt beste i alt osv. Hun sier at barna skal få ha et godt forold til henne, men de skal ha STOR respekt og være litt redd henne. Og for å være helt serriøs så er jeg litt redd for at hun skal ta det litt for langt, fordi hennes egne foreldre er ikke akkurat brae rollemodeller. Hennes barndom har ikke vært en lykkelig en og jeg håper at hun ikke er for hard mot sine egne barn.

Altså alt i alt så mener jeg at det er greit å utvikle et barns hjerne og lære dem nye ting og gi dem en utfordring. Men jeg mener at en skal være fornøyd med et gjennomsnittlig barn. Mitt barn trenger ikke være best. Jeg vil at mitt barn skal ha en barndom. Jeg ville aldri funnet på å tvinge mitt eget barn til å lære vidergående matte når hun/han går i 8'ende klasse.

Hva mener dere? Er det ikke mye å kreve ut av et barn at det skal være flinkest i klassen? Ville du hjulpet barne ditt med lekser og så fortsette med ekstra hjemme undevisning isteden for å la barne leke?

[Gjest Gjest]

En balanse er vel det beste, men jeg ser ikke noe galt i å stille litt krav på dette feltet.

[Tobbi]

Jeg ville nok funnet en balanse ja. Jeg synes det er greit å få barna til å gjøre mer enn bare lekser og litt husarbeid hvis man ser at de har kapasitet til det. Men tvang tror jeg ikke man kommer så langt med. Man kan vel heller motivere barna fra de er små og håpe at de bevarer en interesse for å tilegne seg kunnskap og jobbe hardt for å nå målene sine.

Jeg synes mange norske foreldre er litt i slappeste laget når det kommer til å stille krav til barna sine.

Men selv om jeg synes det er drøyt å tvinge barn til å sitte lenket til skolebøker i timesvis hver dag, så skjønner jeg litt at folk fra mindre heldige land enn Norge gjør det. Som du sier, ts, så er jo vi nordmenn bortskjemte. Vi vet at vi aldri trenger å gå sulten, så da jobber mange av oss mindre hardt enn vi ville gjort om vi bodde i et land der man kun hadde seg selv å stole på.

[Gjest Gjest]

Som andre sier er det en balansegang i dette. Å lære seg å også gjøre ting som ikke nødvendigvis er så veldig morsomt er en del av oppdragelsen. Når en blir eldre vil en oppdage at en også må gjøre oppgaver som ikke er så morsomt, både hjemme og på jobb eller fritid.

Men å tvinge noen til mange timers skolearbeid hver eneste dag synes jeg er litt for strengt. Jeg så f.eks. hvordan noen venner av meg ble påtvunget en kristen tro under oppveksten, og det gikk helt galt. Noe av det samme kan vi oppleve om vi tvinger barn til mange timers skolearbeid som ikke er interesant.

Når barna også gjør oppgaver som ikke er morsomt å gjøre tror jeg ikke vi skal forvente mer av dem. Da er de allerede på rett spor.

[Chiyo]

Jo altså... jeg mener det er greit å lære barnet ting som er litt avangsert for aldergruppen slik at det er godt i gang med utviklingen sin. MEN jeg syns ikke det skal være tvang. En kan gjerne prøve å barnet interessert i det fra ung alder. Finne gøye læremåter osv. Ikke tvinge det til å sitte i ro på kjøkken benken å gjøre matte oppgaver i timevis etter leksene er gjort.

Når jeg får barn kan jeg godt tenke meg å prøve å lære forskjellige språk da jeg kan mange selv. Men jeg ville aldri tvunget mitt barn til å sitte inne med tysk og fransk gloser på barnets fritid.

Jeg vilat mitt barn skal få en barndom som jeg hadde. Der vi fikk være ute å leke flere timer om dagen og ble aktive mennesker med sosial intelligens.

[Frk Johansen]

Mange fra andre kulturer har et helt annet syn på skolegang enn vi nordmenn. Jeg har selv to barn på barneskolen og jeg prøver helt bevisst å legge inn litt ekstra kunnskap her og der. Jeg er nøye med leksene og lar de aldri sluntre unna. Om vi prater om forskjellige steder eller hører om andre land på tv tar jeg frem atlaset og finner ut hvor dette landet eller byen/stedet er. Vi har lesestunder hvor hele familien koser seg med en kopp kakao på vinteren og barna må da sitte stille i 30 min en gang i uka og lese en bok de har kjøpt eller lånt på biblioteket. Vi spiller terninspill og andre spill og lar barna regne sammen som typisk yatzy. Datteren min skal opp i 3. klasse og trenger fortsatt å øve på enkle regnestykker så jeg spiller yatzy til jeg ser mannen med ljåen for at hun skal få disse enkle basistallene inn i hodet så det sitter skikkelig. Vi snakker mye om lengde og mengde hjemme. Barna får alltid måle opp når jeg baker eller lager mat, de lærer forskjell på dl og l og gram versus kilo. Alt dette tenker jeg er nyttig og jeg prøver å forklare også forskjellene så de skal bli bevisst at 10 dl er det samme som en liter.

[attegløyma]

Einig med siste innlegg, ungar har ufattelege læreevner dersom ein underviser dei på ein kjekk måte, og brukar spel og leik for det det er verdt. Ungar viser ofte interesse for å lære også, men blir ikkje alltid stimulert. Niesa mi (stakkaren har tante og besteforeldre som er lærarar, så ho blir undervist så ofte ho viser interesse. Men det er nett poenget, HO viser interesse!) kunne dei fleste bokstavane då ho var 2, kunne tala til ti, kunne telle lenger, og no når ho e 3 kan ho telle på engelsk osv. Ingen har nokonsinne tvunge henne til noko, men ho elskar å bli lest for, og som einaste i yngste generasjon les vi alle for ho så ofte ho vil. Og ho elskar å lære, sug til seg alt av kunnskap, fordi det er lagt opp på hennar premiss.

Ellers må eg jo innrømme at med 7 år som lærar i norsk skule på baken kjem ikkje mitt eventuelle avkom til å gå i norsk offentleg skule. Rett og slett fordi fagfokus er for lågt, noko som ofte er foreldra sin feil, for dei tykkjer det vert for mykje alvor, for mange lekser, for lange timar etc. Og får eg ungar ein gong, så har ikkje eg behov for å vere kul. No vil eg heller ikkje at ungane mine skal vere redd meg, men respekt? Hell, yeah! Dei skal vite at eg er vaksen, og når eg seier nei er det nei. Slik vart eg oppdratt, og den oppdragelsen har berre gjort meg godt som vaksen. Slik vert vesla "vår" også oppdratt. Ho har aldri hatt ein vaksen heve stemmen til seg i heile sitt liv, men ho veit veldig godt kor grensene går. Ingen har nokongong snakka babyspråk til henne heller (i alle fall ikkje av oss næraste), og ho har eit særs godt utvikla språk. Ungar sin lærevilje og evne bør ikkje underestimerast.