Hvordan si til foreldre

[Gjest AnonymBruker]

Ja, det lurer jeg på.

Jeg har et barn som går siste året i barnehagen. Han har mange gode venner i barnehagen og er en rolig gutt.

I barnehagen er det noen gutter som jeg vil kalle den "bråkete" og "frekke" sorten.

Dette har jeg fått bekreftet av barnehagepersonalet flere ganger, og de lager mye bråk i barnehagen.

Men min sønn får mange spørsmål om han vil leke med disse på fritiden og vi har forsøkt på dette flere ganger. Både ha disse guttene med hjem og la sønnen være hos dem.

Men hver gang, ender det i en SINT, lei seg og frekk gutt som kommer hjem. Når de er hos oss merker jeg at det er erting, "jeg har bedre enn deg"- tendenser og HØYT støynivå av den negative sorten.

Jeg sier ikke at min sønn er perfekt, aldri gjør noe feil eller alltid er høflig. Men jeg merker at han tar til seg negative ting av disse guttene, og det ønsker jeg ikke. Han har mange andre kompiser som er på hans "nivå", og med disse går leken som en drøm.

Så til spørsmålet mitt; Hvordan sier man på en måte som ikke er støtende at man ikke ønsker sønnen er med disse barna?

[Gjest AnonymBruker]

Så til spørsmålet mitt; Hvordan sier man på en måte som ikke er støtende at man ikke ønsker sønnen er med disse barna?

Det blir veldig vanskelig. Du får bare være ærlig å si at du ikke vil at sønnen din skal være under dårlig innflytelse.

[Gjest AnonymBruker]

Det blir veldig vanskelig. Du får bare være ærlig å si at du ikke vil at sønnen din skal være under dårlig innflytelse.

Høres så brutalt ut når du sier dårlig innflytelse, men det er jo det jeg merker på sønnen min

[Gjest AnonymBruker]

Du kan si at sønnen din blir veldig såret av kommentarene og at du ikke vil sette han i en sånn situasjon unødig. Eller så kan du heller la han ha kontakt med de som er på hans bølgelengde og etter hvert kutte kontakten med de som han ikke passer så godt sammen med.

Jeg er voksen, men jeg holder meg bare sammen med de som jeg er på bølgelengde med. Jeg kan godt prate med de som ikke er på bølgelengde med meg og fine på ting, men eter et par timer blir vi gaske lei hverandre. Hun syns f.eks jeg er for følsom og for sjenert, mens jeg syns hun er for skravlete og tar stor plass.

[Gjest AnonymBruker]

Min datter var også sånn, hun ble sint, lei seg og var frekk og spydig etter at hun var med jentene som var sånn. De hadde nok kommet med forskjellige kommentarer, og hun var ikke tøff nok til å ta igjen. Så når hun kom hjem til meg gikk det utover meg siden hun turte å ta igjen på meg og sin søster. Det var et sant mareritt å få henne hjem, og hun var så følsom så hun tok det veldig innover seg. Hun ville egentlig ikke være med disse jentene, siden de fikk henne til å føle seg utilpass. Så da ble det naturlig at de kuttet kontakt, så hadde hun heller kontakt med de på hennes bølgelengde.

[Gjest AnonymBruker]

Min datter var også sånn, hun ble sint, lei seg og var frekk og spydig etter at hun var med jentene som var sånn. De hadde nok kommet med forskjellige kommentarer, og hun var ikke tøff nok til å ta igjen. Så når hun kom hjem til meg gikk det utover meg siden hun turte å ta igjen på meg og sin søster. Det var et sant mareritt å få henne hjem, og hun var så følsom så hun tok det veldig innover seg. Hun ville egentlig ikke være med disse jentene, siden de fikk henne til å føle seg utilpass. Så da ble det naturlig at de kuttet kontakt, så hadde hun heller kontakt med de på hennes bølgelengde.

Ja, det er akkurat slik min sønn også er. Det kommer etterpå, og da virker det som han nesten er lei seg...

[Gjest Jane E]

Mine barn har også venner som de blir veldig gira og agressive av å være sammen med. Da prøver jeg å tone ned kontakten og gi dem råd om hvordan man skal oppføre seg.

Jeg syns ikke du skal si det direkte til foreldrene, ts. Tenk hvor såret du selv hadde blitt! Hva med at de møtes hjemme hos dere? Da kan du selv ha litt mer kontroll på hva de gjør og korrigere adferd underveis.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt noe, og bare latt være å ha gutten hos desse mennesken. Om de spør så kan du bare si at det ikke passer lengre, og så unngår du dem, eller du føler for det kan du jo være litt mere ærlig og si at barnet brukte å bli trist og sinna av seg når han kom hjem etter besøk hos dem. Personlig hadde jeg ikke turt å være ærlig om en slik sak i frykt for å såre. JA jeg er en pyse

[Gjest AnonymBruker]

Er det egentlig riktig å skåne barna fra å henge med barn som er forskjellige fra seg selv? I barnehagen kan de jo leke med hvem de vil og samme på skolen. I tillegg er det utrolig dumt å hindre barnet i å utvide nettverket sitt, så jeg ville heller prøvd å gjøre noe med problemet enn å nekte de kontakt med hverandre. (bortsett fra hvis gutten tydelig ikke har lyst selv da, da skal han ikke tvinges til å leke med disse guttene). Det kan vel være en idé at dere foreldrene er til stede når guttene leker sammen, både du og foreldrene til det andre barnet kanskje?

[Gjest imli]

Eg ville aldri ha sendt barnet mitt på besøk til nokon han ikkje ville vere saman med. Alle kan ikkje vere vener, slik er det med både ungar og vaksne. Det må då gå an å seie på ein høfleg og pen måte til desse andre gutanes foreldre at sonen din ikkje har lyst til å vere med dei heim?

[Gjest Kaos]

Jeg ville ikke sagt noe til foreldrene direkte hvis jeg var deg. Bare si at det ikke passer når de spør, så vil de nok slutte å spørre etter hvert.

[Gjest fireflies]

Jeg syns ikke du skal si det direkte til foreldrene, ts. Tenk hvor såret du selv hadde blitt! Hva med at de møtes hjemme hos dere? Da kan du selv ha litt mer kontroll på hva de gjør og korrigere adferd underveis.

Et godt råd, som jeg er helt enig i.

Å nekte sønnen din å leke med barn som ikke oppfører seg like bra som din sønn, vil sannsynligvis ikke funke i lengden, da det er "slike" barn overalt.

Gir han selv uttrykk for at han ikke liker å leke med de? I såfall blir jo saken selvfølgelig anderledes.

[ViljaH]

Kan du ikke bare si at du ikke synes de leker så godt sammen? Om de forfølger det videre, så si at han blir lei seg og aggressiv etterpå fordi de har forskjellig volum og uttrykksnivå. Da sier du ikke noe vondt om ungene deres, noen unger er aktive bajaser mens andre er rolige tenkere. Det det faller på er om de leker godt sammen og har gjensidig glede av hverandre, eller ikke.

[Frk Johansen]

Barn som går i barnehage kan ikke selv bestemme hva de skal på ettermiddagen. Min sønn som alltid har vært av den "rolige" typen var en ettertraktet gutt for foreldrene til et par urokråker i barnehagen. Det er så deilig nå NN er hos oss for da blir sønnen min mye roligere sa en mor en gang. Jeg lot han være med de hjem noen få ganger men så ble det stopp. Disse guttene har ved et par anledninger vært hos oss men da kjører jeg på med mine regler, ikke noe grising med maten ved bordet, når vi voksne snakker er de stille til det blir deres tur osv. De kom ikke så mange gangene og sønnen min synes egentlig det var deilig å slippe denne støyete gutten. Nå går de i samme klasse på skolen men sønnen min holder seg unna, han er fortsatt et uromoment og moren hans sier fortsatt med beundring i stemmen "hvordan har du fått en så veloppdragen gutt?" Og jeg svarer som sant er "Jeg har satt grenser for han fra han var liten", og da blir det stille. Det er jo det som er synd, mange barn får alt for frie tøyler og er ikke vant til å innordne seg andre mennesker. Styr gutten din unna og si på en pen måte at du synes han er litt giret når han kommer fra disse nevnte kompisene, la han være sammen med de han trives med, de som er på hans nivå i lek og utvikling. Når de blir større styrer de jo dette selv.