Bygd og by

[mousepad]

Inspirert av denne tråden om bygda http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=499975&pid=8225655&st=0&#entry8225655 lurer jeg på hvor grensen går for når et sted kalles en bygd med alt det det fører med seg av probelemen som beskrives i den nevnte tråden , og når et sted er en by ?

Vurderer å flytte til et mindre sted . Har alltid bodd i by og bare hørt rykter om bygdesladder før .

Endret 11. juli 2010 av mousepad

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kommer egentlig fra en middels norsk by, men bor nå i utkanten av et tettsted (bor kanskje 6-7000 tusen der). Og vi har ikke merket til noe negativt. Heller det at det er godt å komme seg bort fra poengløse nattklubber, barer, forbrukermentalitet og overflatiske mennesker. Vi elsker å våkne opp til sauer som bræker og ikke en eneste designerveske i sikte.

Har også lest tråden du lenker til, og husk at frk Snasen ser på bogstadveien og omegn, med designerbutikker, Starbucks, deli de luca og hårreisende forbruk, som "normalen". Er du ung, rik, bortskjemt og selvsentrert, så kommer du ikke til å trives i noe annet enn en stor by. Og måten du blir mottatt på i en bygd avhenger utrolig mye av hvilke signaler du gir og hvilken holdning. Er du ydmyk og forsiktig, så får du en helt annen mottakelse. Du kan kritisere folk så mye du vil for at de ikke reiser bort og besøker Asia i feriene, men de som har odel på gårder, bedrifter som må overtaes og dyr som må passes på 24-7-365, har ikke den luksusen som alternativ.

Og verdigrunnlaget blir noe helt annet enn den som gråter fordi Bagatelle legges ned. Har du ikke jobba med akkurat dette selv (jobba på gård i to år selv), så har du null forståelsesgrunnlag.

Ja, bygdeverden blir kanskje sett på som litt mer baklengs av de som bruker tusenvis på sminke, kafebesøk og kino i året, men jeg vet hvilke mennesker jeg ville ha foretrukket, uten tvil. Og du finner flere ødelagte menneskeskjebner og vridde hoder i en by enn bygd, selv om unntakene finnes på bygda også, selvsagt. Du kan spørre deg selv hva som er verst; unge jenter som ikke burde ha fått barn som unge og en viss viten om alle, eller gjenger, våpenoppgjør, narkotika, prostitusjon, ran og innvandrerproblematikk til tusen.

Det vi savner er tilgjengeligheten til butikker og varer. Det er matbutikker her, men de er ikke store og utvalget er begrenset. Må også planlegge hvis vi må ha nye klær eller større ting til hus. Det samme gjelder tannlegebesøk eller en kino i ny og ne. Det mest negative er hvor aggressive folk kjører faktisk. Det er helt utrolig hvor fort og farlig folk kjører, og det er skremmende.

Men, det kommer jo helt an på hva du synes er viktig, og hva du får igjen. Vi har frisk luft, alltid stille og rolig her (har veldig greie naboer), joggeturer foregår alltid på jorder, traktorstier, ved vann og i skog, og vi har tilgang på mye gode, lokale matvarer. Kan sole deg uten at noen har innsyn, kort vei til fjell, stort sett blide mennesker, mye dyr overalt, bærplukking og aldri bruk for ørepropper

[Gjest AnonymBruker]

Samboern min har vokst opp i den "bygda" vi har bodd i de siste årene, og han sier mentaliteten har forandret seg mye på 20-30 år: Da han var liten var det fortsatt en liten bygd med ca 500 innbyggere, alle kjente alle og var ofte knyttet til de samme arbeidsplassene. Nå er denne bygda blitt ti ganger så stor (drabant"by" til en av de største byene i landet), med mange tilflyttere, en annen demografisk sammensetning etc. Det har blitt mindre hill billy (type folk som kjørte rundt med hagle i bilen, ekstrem hb-konsumering blant "folk flest", bedehus på resten...), mindre sladder og baksnakking (lettere å være anonym og folk bryr seg ikke like mye), mer "normalt" i mine øyne ( kjøper alkohol på polet, klipper plenen, drar på kulturaktiviteter i byen).

Men min oppfatning er ellers at det er STOR forskjell fra bygd til bygd, blant annet utfra hva hovednæringsgrunnlaget er (fiske, jordbruk, større omsorgsinsitusjoner, fabrikk, distriktshøyskole, olje...?), hvor langt det er til en større by, om det er mye arbeidsledighet, kulturelle tradisjoner (inkludert religion og politikk) osv. Jeg tror også at steder som har mer enn kanskje 2-3000 innbyggere ofte blir litt mer avslappede og mindre gjennomsiktige enn de aller minste bygdene, sånn jevnt over. Jeg trives godt på landet jeg, men vet det er mange steder jeg ikke ville trivdes like godt som her. For meg er det viktig å kunne få relevant jobb (høy utdanning) og kunne bli kjent med folk med noenlunde sammenfallende interesser som meg.

[Frk Snasen]

Jeg kommer egentlig fra en middels norsk by, men bor nå i utkanten av et tettsted (bor kanskje 6-7000 tusen der). Og vi har ikke merket til noe negativt. Heller det at det er godt å komme seg bort fra poengløse nattklubber, barer, forbrukermentalitet og overflatiske mennesker. Vi elsker å våkne opp til sauer som bræker og ikke en eneste designerveske i sikte.

Har også lest tråden du lenker til, og husk at frk Snasen ser på bogstadveien og omegn, med designerbutikker, Starbucks, deli de luca og hårreisende forbruk, som "normalen". Er du ung, rik, bortskjemt og selvsentrert, så kommer du ikke til å trives i noe annet enn en stor by. Og måten du blir mottatt på i en bygd avhenger utrolig mye av hvilke signaler du gir og hvilken holdning. Er du ydmyk og forsiktig, så får du en helt annen mottakelse. Du kan kritisere folk så mye du vil for at de ikke reiser bort og besøker Asia i feriene, men de som har odel på gårder, bedrifter som må overtaes og dyr som må passes på 24-7-365, har ikke den luksusen som alternativ.

Og verdigrunnlaget blir noe helt annet enn den som gråter fordi Bagatelle legges ned. Har du ikke jobba med akkurat dette selv (jobba på gård i to år selv), så har du null forståelsesgrunnlag.

Ja, bygdeverden blir kanskje sett på som litt mer baklengs av de som bruker tusenvis på sminke, kafebesøk og kino i året, men jeg vet hvilke mennesker jeg ville ha foretrukket, uten tvil. Og du finner flere ødelagte menneskeskjebner og vridde hoder i en by enn bygd, selv om unntakene finnes på bygda også, selvsagt. Du kan spørre deg selv hva som er verst; unge jenter som ikke burde ha fått barn som unge og en viss viten om alle, eller gjenger, våpenoppgjør, narkotika, prostitusjon, ran og innvandrerproblematikk til tusen.

Det vi savner er tilgjengeligheten til butikker og varer. Det er matbutikker her, men de er ikke store og utvalget er begrenset. Må også planlegge hvis vi må ha nye klær eller større ting til hus. Det samme gjelder tannlegebesøk eller en kino i ny og ne. Det mest negative er hvor aggressive folk kjører faktisk. Det er helt utrolig hvor fort og farlig folk kjører, og det er skremmende.

Men, det kommer jo helt an på hva du synes er viktig, og hva du får igjen. Vi har frisk luft, alltid stille og rolig her (har veldig greie naboer), joggeturer foregår alltid på jorder, traktorstier, ved vann og i skog, og vi har tilgang på mye gode, lokale matvarer. Kan sole deg uten at noen har innsyn, kort vei til fjell, stort sett blide mennesker, mye dyr overalt, bærplukking og aldri bruk for ørepropper

Jeg ser ikke på det som normalen. Jeg ser heller ikke på det som spesielt utviklende i forhold til egen og personlige evolusjon, men jeg ser på det som BEDRE mtp ens egen utvikling, i forhold til bygda.

Sauer er koselig innimellom, det samme er bekken som sildrer utenfor vinduet.

Jeg skal overhode ikke bo midt i oslo den gang jeg får barn. Pga kriminalitet.

Jeg vil bo utenfor Oslo, men ikke i en BYGD (da kan man likeså godt bo på romsås i oslo, de blir de samme idiotene uansett).

Apropo matbutikkene deres. Det eneste man har å gjøre der er å spise. Det er sikkert. Men det verste er at dere har ting som har gått ut på dato, og dette blir strategisk plassert bakerst slik at en eller annen får med seg dritten hjem.

Ofte er også ting ødelagte, og/eller åpnet opp av andre.

Ferdiglagde drueposer og slikt er ihjelplukket pga grådige og frekke folk, som ikke forstår at disse druene skal selges av butikkene.

Apropo sminke. Ser du på bygda så er det der de er ille mtp sminke. Der smører de jo inn seg med gulrotsaft i trynet. Dette forekommer sikkert i oslo og, men der er det heller en som dreit seg ut, og ikke jenter som dekker seg inn i ekle foundations som er totalt kræsj med hudfargen dems.

Dessuten kan det virke som om jentene der mister son jomfrudom før de i det hele tatt får sin menstruasjon. Det er skremmende, og at det skal være så idyllisk på landet. Tull og tøys. Horeri, fanteri og misbruk av rus til de grader.

Ts, jeg råder deg til å undersøke om stedet du skal bo på først. Mtp miljøet, etc.

Og finn deg helst noe med over 10 000 innbyggere (helst en del mer). Trenger ikke være en halv million, men helst litt flere enn det jeg har opplevd.

[Medlem]

Er ikke det ganske enkelt?

Her finner du en liste over norske byer, 96 i tallet - Liste over norske byer - Wikipedia.

For å kalle seg by må en kommune enten ha bystatus fra før eller ha minst 5 000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse

Alt annet er enten bygd (spredd bebeyggelse) eller tettsted (tettere bebyggelse).

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser ikke på det som normalen. Jeg ser heller ikke på det som spesielt utviklende i forhold til egen og personlige evolusjon, men jeg ser på det som BEDRE mtp ens egen utvikling, i forhold til bygda.

Sauer er koselig innimellom, det samme er bekken som sildrer utenfor vinduet.

Jeg skal overhode ikke bo midt i oslo den gang jeg får barn. Pga kriminalitet.

Jeg vil bo utenfor Oslo, men ikke i en BYGD (da kan man likeså godt bo på romsås i oslo, de blir de samme idiotene uansett).

Apropo matbutikkene deres. Det eneste man har å gjøre der er å spise. Det er sikkert. Men det verste er at dere har ting som har gått ut på dato, og dette blir strategisk plassert bakerst slik at en eller annen får med seg dritten hjem.

Ofte er også ting ødelagte, og/eller åpnet opp av andre.

Ferdiglagde drueposer og slikt er ihjelplukket pga grådige og frekke folk, som ikke forstår at disse druene skal selges av butikkene.

Apropo sminke. Ser du på bygda så er det der de er ille mtp sminke. Der smører de jo inn seg med gulrotsaft i trynet. Dette forekommer sikkert i oslo og, men der er det heller en som dreit seg ut, og ikke jenter som dekker seg inn i ekle foundations som er totalt kræsj med hudfargen dems.

Dessuten kan det virke som om jentene der mister son jomfrudom før de i det hele tatt får sin menstruasjon. Det er skremmende, og at det skal være så idyllisk på landet. Tull og tøys. Horeri, fanteri og misbruk av rus til de grader.

Ts, jeg råder deg til å undersøke om stedet du skal bo på først. Mtp miljøet, etc.

Og finn deg helst noe med over 10 000 innbyggere (helst en del mer). Trenger ikke være en halv million, men helst litt flere enn det jeg har opplevd.

Du generaliserer og fordømmer ut fra en enkelt bygd over en kort periode. Bravo.

Enkle søk i vil fortelle deg at Oslo og andre store byer (kr.sand, Drammen, Arendal, Skien, Sarpsborg) kommer verst ut rusproblematikk, fattigdom, medisinbruk, skadeverk og voldskriminalitet, sammenlignet med de fleste andre fylker sør for Dovre. Så hvor du har sett en bygd hvor et flyter rus kontra byenes stolte sosiodemografiske arv lurer jeg virkelig på. Olso er også den byen hvor du har den høyeste andelen av ungdommer og barn under omsorgs- og barnevernstiltak. Denne infoen finnes på SSB (2007).

Og de aller fleste gårdbrukere er fornøyde med tilværelsen, og er sosiale. Men de fortjener så my mer i lønn. Uten dem - ingen mat. Heller ikke i Bogstadveien (som er den mest klysete gata i Norge, og VM i bryr oss ikke pågår der hver dag.....).

Har tatt dette fra SSB.

Fornøyd med livet

Ni av ti gårdbrukere har gode venner i nærheten og over halvparten er ukentlig sammen med naboer. Få mener de har dårlig helse (7 prosent). Nær ni av ti gårdbrukere er alt i alt mer fornøyd enn misfornøyd med livet, uansett alder. Andelen som er svært godt fornøyd med tilværelsen ser riktignok ut til å ha sunket litt siden 1995.

Syns du skal ringe SSB og si at de tar feil

Jeg har møtt endel enebarn i mitt liv, og samtlige av de som er litt velståendde, har vært totalt blåste på empati, perspektiv og evne til å se ting fra andres ståsted. De har vært ekstremt selvsentrerte, kan ikke å dele på ting uten å få igjen noe for det selv, og ser ikke at de sårer andre med sin oppførsel og holdninger. Det betyr ikke at alle enebarn er slik, langt derifra. Og det blir feil av meg å i det hele tatt anta det. See :gjeiper:

[mousepad]

Jeg kommer egentlig fra en middels norsk by, men bor nå i utkanten av et tettsted (bor kanskje 6-7000 tusen der). Og vi har ikke merket til noe negativt. Heller det at det er godt å komme seg bort fra poengløse nattklubber, barer, forbrukermentalitet og overflatiske mennesker. Vi elsker å våkne opp til sauer som bræker og ikke en eneste designerveske i sikte.

Har også lest tråden du lenker til, og husk at frk Snasen ser på bogstadveien og omegn, med designerbutikker, Starbucks, deli de luca og hårreisende forbruk, som "normalen". Er du ung, rik, bortskjemt og selvsentrert, så kommer du ikke til å trives i noe annet enn en stor by. Og måten du blir mottatt på i en bygd avhenger utrolig mye av hvilke signaler du gir og hvilken holdning. Er du ydmyk og forsiktig, så får du en helt annen mottakelse. Du kan kritisere folk så mye du vil for at de ikke reiser bort og besøker Asia i feriene, men de som har odel på gårder, bedrifter som må overtaes og dyr som må passes på 24-7-365, har ikke den luksusen som alternativ.

Og verdigrunnlaget blir noe helt annet enn den som gråter fordi Bagatelle legges ned. Har du ikke jobba med akkurat dette selv (jobba på gård i to år selv), så har du null forståelsesgrunnlag.

Ja, bygdeverden blir kanskje sett på som litt mer baklengs av de som bruker tusenvis på sminke, kafebesøk og kino i året, men jeg vet hvilke mennesker jeg ville ha foretrukket, uten tvil. Og du finner flere ødelagte menneskeskjebner og vridde hoder i en by enn bygd, selv om unntakene finnes på bygda også, selvsagt. Du kan spørre deg selv hva som er verst; unge jenter som ikke burde ha fått barn som unge og en viss viten om alle, eller gjenger, våpenoppgjør, narkotika, prostitusjon, ran og innvandrerproblematikk til tusen.

Det vi savner er tilgjengeligheten til butikker og varer. Det er matbutikker her, men de er ikke store og utvalget er begrenset. Må også planlegge hvis vi må ha nye klær eller større ting til hus. Det samme gjelder tannlegebesøk eller en kino i ny og ne. Det mest negative er hvor aggressive folk kjører faktisk. Det er helt utrolig hvor fort og farlig folk kjører, og det er skremmende.

Men, det kommer jo helt an på hva du synes er viktig, og hva du får igjen. Vi har frisk luft, alltid stille og rolig her (har veldig greie naboer), joggeturer foregår alltid på jorder, traktorstier, ved vann og i skog, og vi har tilgang på mye gode, lokale matvarer. Kan sole deg uten at noen har innsyn, kort vei til fjell, stort sett blide mennesker, mye dyr overalt, bærplukking og aldri bruk for ørepropper

Så det som er galt med Oslo er at det finnes for stort tilbud av butikker og at noen liker det? samtidig som at du gjerne vil ha flere butikker på bydga .

Nå var det egentlig ikke akkurat mangelen på butikker jeg var mest negativ til når det gjelder bygder , men den bygdementaliteten som tildels beskrives av Snasen .

Jeg skjønner jo at det sikkert overdrives noen hakk i tråden jeg har linket til , men samtidig så er endel av det ting en har hørt om før og også kanskje til dels opplevd selv , så jeg lurte bare på når de værste slike problemer blir mindre , i overgangen fra liten bygd til by ?

[Auraya]

Er ikke det ganske enkelt?

Her finner du en liste over norske byer, 96 i tallet - Liste over norske byer - Wikipedia.

Så enkelt er det ikke, jeg har vært i småbyer med 10.000+ innbyggere som har mye mer mobbing, baksnakking og annen negativ bygdementalitet enn feks mange små bygder med under 2000 innbyggere. Alle steder er ulike, og vurderer man å flytte bør man gjøre litt research først, og helst leie ett år eller to før man kjøper, dersom det er ett helt ukjent sted.

Jeg kommer egentlig fra en middels norsk by, men bor nå i utkanten av et tettsted (bor kanskje 6-7000 tusen der). Og vi har ikke merket til noe negativt. Heller det at det er godt å komme seg bort fra poengløse nattklubber, barer, forbrukermentalitet og overflatiske mennesker. Vi elsker å våkne opp til sauer som bræker og ikke en eneste designerveske i sikte.

*snip*

Fordommene mot folk som ikke trives på bygda er visst like store som motsatt.

Jeg ser ikke hvorfor du hopper i forsvar på bøndene, de utgjør en veldig liten del av "bygda" og har faktisk så mye å gjøre med ærlig og underbetalt arbeid at de ikke har tid til å råne rundt i fylla og knulle naboens kone. De få jeg har truffet på bygda som det går an å snakke med er vanligvis bønder. Problemet er alt white-trashet som tror de er bønder, og oppfører seg som de har sett på amerikanske redneck-filmer. Hadde bygda vært bare bønder og fire ansatte i kommuneadministrasjonen, og 2 ansatte i landhandelen, pluss en lensmann og en kommunelege hadde nok jeg også trivdes der.

Jeg bor i utkanten av Oslo, og har gangavstand til marka, og får sånn sett det beste fra to verdener. Her kan jeg tilbringe masse tid i skauen med bikkja, uten å få kjeft for at jeg skremmer vekk elgen, og dersom jeg møter andre byr de meg på kaffe i stedet for å skule rart på meg fordi jeg ikke har rifle eller fiskestang med seg.

Og selvsagt handler jeg ikke på Deli de Luca eller 7/11, akkurat som jeg aldri handlet på Statoil da jeg bodde på bygda, det er jo alt for dyrt.

I forhold til mote bryr jeg meg lite om det, det jeg synes er så komisk på bygda er uniformeringen ved at alle kler seg dønn likt. I Oslo finner man ihvertfall mange ulike stiler og subgrupper å hvile øynene på, og det viktigste for meg er at jeg kan kle med som jeg liker en lørdagskveld, uten at folk slenger med leppa. Man finner selvsagt mye uniformering etter bydel på ungdomsskolene her også, men jeg har inntrykk av at det hører litt til ungdommen, det som slo meg som merkelig på bygda er at dette er en tendens som holder livet ut for så mange.

Når det gjelder rus og kriminalitet synes jeg det er akkurat like håpløst at hjemmebrentfylla er en akseptert ting å gjøre når man har rundet konfirmasjonsalder, som at noen røyker hasj eller speeder i smug for foreldrene. Men det gir jo selvsagt mindre utslag på kriminalstatistikken, når lensmannen er en av heimert-pers største kunder. Man finner også narkotika på de aller fleste små steder, men mer i det skjulte. Vold er det også mye av på bygda, men siden det blir utført av folk man kjenner gjør man opp privat, og anmelder i mindre grad.

Og den største fordelen i større byer er at dersom ungen ens havner i ett dårlig miljø kan man forsøke å styre dem over i andre miljøer uten å måtte endre for mye på livet ellers, mens hvis det samme skjer på bygda kreves det gjerne at man må selge huset, bytte jobb og flytte til en helt annen bygd for å komme seg vekk fra dårlig innflytelse, noe som ofte ikke er helt realistisk og som gjerne kan gå utover velfungerende søsken som ikke har noen garanti for å finne seg til rette på ett nytt sted.

By og bygd har ulike utfordringer, og egentlig kan man ikke si at det ene er verre eller bedre enn andre, bare at det passer for ulike folk. (Får prøve å være litt saklig, til tross for at vi er på skråblikk og generaliseringer.)

Det jeg synes er mest å kritisere med folk på bygda er det at så mange ønsker at flere unge folk skal flytte dit, samtidig som de tydeligvis ikke er villige til å revurdere måten de møter folk på. Enten må man være mer fleksibel, eller så man man nok bare godta at hjemstedet ens blir avfolket.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg bodde i en "by" med rundt 30 000 innbyggere i 7 år. Jeg ville ikke kalt det for en by, men bystatus hadde de hatt lenge. Det tok ikke mer enn ett år elle så for å finne ut at nesten alle som bodde der visste hvem alle var...

En by for meg er et sted du kan bo for evig og alltid uten at "alle vet hvem du er", og du kan være sosial om du vil, eller anonym, uten at folk synes du er rar. Du kan gjøre "hva du vil" uten at en fjær blir til ti høsn dagen etterpå, pga. jungeltelegrafen.

Amerikanerne hadde ledd av oss hvis vi sa at et sted med 30 000 innbyggere var "a city". Jaja!

[Gjest AnonymBruker]

Amerikanerne hadde ledd av oss hvis vi sa at et sted med 30 000 innbyggere var "a city". Jaja!

Nå bryr jeg meg lite om hva amerikanere ler av, men man kunne vel kalt det town?

[mousepad]

Amerikanerne hadde ledd av oss hvis vi sa at et sted med 30 000 innbyggere var "a city". Jaja!

Kanskje litt sidespor , men er det ikke slik at de fleste Amerikanere også bor på landsbygda og i små tettsteder og at bare de færreste bor slik det fremstilles på TV ?

Jeg vil bo på et sted som ikke har typisk bygdeproblemer *sukk .