Frustert over forholdet...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som jeg har vært sammen med i 2 år nå. Vi har det kjempe flott sammen når vi er sammen. Saken er at han er borte heletiden på jobb, flere uker i strekk. Og de ukene når han er hjemme er han borte også, fordi da er han ute på puben med venner, og på ting jeg ikke er med på. Han elsker meg over alt i verden, det vet jeg, og jeg elsker han også. Men jeg er lei av at han heletiden er borte. Jeg tør ikke si til han det, fordi jeg vet at han kommer til å slutte i jobben hvis jeg sier det.

Jeg føler at alt vi vil gjøre heletiden er satt på vent, siden han alltid er borte. Vi skal kjøpe hus sammen, men det skjer jo aldri siden alt må planlegges så det passer med jobben hans. Jeg befinner meg i en følelsesmessig krise akkurat nå, og trenger han for støtten han gir meg. Den følelsen å alltid ha noen der er så utrolig god, men hver gang han drar ut å drikker blir jeg nervøs igjen. Er redd for at noe skal skje han, eller at han er utro, selv om jeg vet at han aldri har vært det og sannsynligvis ikke kommer til å være det. Men jeg er jo ikke naiv og vet at ting kan skje. Noen ganger håper jeg til og med at han skal være utro så jeg kan få en pause. Jeg vil ikke det skal bli helt slutt, men vil ha en pause. Men hvis jeg nevner det for han, blir han garantert å bli totalt deprimert og føle at det er slutt mellom oss. Å det kan jeg ikke risikere. Han har den beste jobben i verden, og hvis han blir lei seg ødelegger det for jobben også.

Jeg vet ikke helt hvilke svar jeg er ute etter å få... eller hva jeg vil oppnå. Jeg vil bare vite hvordan jeg skal bearbeide saken egentlig, hvordan jeg skal takle situasjonen uten å ødelegge forholdet vårt....

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor er ikke du med på ting han gjør når han er hjemme? Fordi du ikke vil, eller fordi han ikke vil ha deg med?

Du har en mann som du vet elsker deg, men likevel mistenker du at han kan være utro? Han vil til og med slutte i jobben sin for din skyld om du fortalte han hva du føler. Så hvorfor tvile sånn på han?

Jeg tror rett og slett at DU skal prøve å slappe av litt. Dere har visst et bra forhold, men det virker som du finner opp ting å klage på. Du får si fra om at du vil ha mer tid med han. Ellers skjønner han det ikke, og tror at alt er bra mellom dere.

Eller så får du si fra om at du vil ha pause (hvorfor det egentlig?), og ta det som det kommer, om du mener det er bedre.

[Becka]

Det virker på meg som om du gjør ting mer komplisert enn det trenger å være.

At du ikke kan be ham bruke litt mer tid sammen med deg, fordi da slutter han jobben er vel litt drøyt? Uansett, det er jo ikke bare jobben det er snakk om her. Men det går jo an å be ham om, når han først har fri, at han bruker mer tid på deg, og ikke bare kompisene. Klart, det er viktig med venner, og kunne gjøre ting fra hverandre, men å be om dette, er likvel ikke for mye forlangt! Og han som din kjæreste skal vel ønske å være med deg også?

Når det kommer til frykt for utroskap, eller annet, så er det noe du bare må slå fra deg. Det er utenfor din kontroll likevel. Velg å stol på ham, det er det beste. Så slipper du plage deg selv. Elsker han deg, som du vet, så må du nesten bare velge å tro at han ikke gjør noe sånt mot deg. Selvom jeg også er av den oppfatning som deg, at man vet faktisk aldri...... Men som sagt, du kan velge å bekymre deg ( og det hjelper ingen, og gjør ikke han mindre utro, ) eller du kan velge å la vær. Vet det enklere sagt enn gjort, men litt kan man styre selv, faktisk!

Syntes også du skal slappe av litt her, og ta deg en god prat med ham. Snakk ut.

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en mann som jeg har vært sammen med i 2 år nå. Vi har det kjempe flott sammen når vi er sammen. Saken er at han er borte heletiden på jobb, flere uker i strekk. Og de ukene når han er hjemme er han borte også, fordi da er han ute på puben med venner, og på ting jeg ikke er med på. Han elsker meg over alt i verden, det vet jeg, og jeg elsker han også. Men jeg er lei av at han heletiden er borte. Jeg tør ikke si til han det, fordi jeg vet at han kommer til å slutte i jobben hvis jeg sier det.

Jeg føler at alt vi vil gjøre heletiden er satt på vent, siden han alltid er borte. Vi skal kjøpe hus sammen, men det skjer jo aldri siden alt må planlegges så det passer med jobben hans. Jeg befinner meg i en følelsesmessig krise akkurat nå, og trenger han for støtten han gir meg. Den følelsen å alltid ha noen der er så utrolig god, men hver gang han drar ut å drikker blir jeg nervøs igjen. Er redd for at noe skal skje han, eller at han er utro, selv om jeg vet at han aldri har vært det og sannsynligvis ikke kommer til å være det. Men jeg er jo ikke naiv og vet at ting kan skje. Noen ganger håper jeg til og med at han skal være utro så jeg kan få en pause. Jeg vil ikke det skal bli helt slutt, men vil ha en pause. Men hvis jeg nevner det for han, blir han garantert å bli totalt deprimert og føle at det er slutt mellom oss. Å det kan jeg ikke risikere. Han har den beste jobben i verden, og hvis han blir lei seg ødelegger det for jobben også.

Jeg vet ikke helt hvilke svar jeg er ute etter å få... eller hva jeg vil oppnå. Jeg vil bare vite hvordan jeg skal bearbeide saken egentlig, hvordan jeg skal takle situasjonen uten å ødelegge forholdet vårt....

du vil ikke ta det opp med han?

vel, om du ikke kan kommunisere i forholdet ditt da er det et dødsdømt forhold i utgangspunktet