22,5 årig jente..

[Gjest AnonymBruker]

....og med tiden blir det mer og mer slik at jeg ikke vet hvem som skal bli den som gir meg mitt første kyss.

Noen dager kan jeg drømme om å kysse en 'random' guy.. Jo eldre man blir, jo verre blir dette 'første kysset', nesten litt sånn at man må være 120% sikker på at man ikke 'gjør en feil', liksom...Nesten litt sånn at det blir til at jeg føler at den jeg kysser første gang, bare måå være han jeg skal leve med resten av livet.

Får nesten noia av tanken på å skulle ha ekser i bakhodet..Vil liksom bare 'ha en'..

Er jeg rar?...

[Gjest AnonymBruker]

TS her; Med 'å gjøre en feil', tenker jeg ikke på å kysse feil, men at man kysser 'feil person'.. Hvem skal være den første...?...

[Supramundane]

Er det ikke sånn at man skal kysse noen frosker for å finne en prins da?

Snakker du om kyssing nå, eller er det en innpakket måte å snakke om sex på? :klø:

[kim_84]

Hvis du har planer om å kun kysse en (som skal for alltid være den ene) så ønsker jeg deg lykke til. Er ikke mange jeg kjenner som har klart det (ink undertegnede)

[Gjest AnonymBruker]

TS her; Nei, kyssing er kyssing, ikke 'innpakket sex'.

[Anglofil]

Mitt ordentlige første kyss fikk jeg av kjæresten min. Eller, jeg fikk vel kanskje ett før den gang i et svakt øyeblikk (som jeg angrer på), men ikke noe jeg ser på som det virkelige første. Jeg var og er som deg, jeg kysser kun den jeg er glad i, på dette punktet er jeg nok svært konservativ. For også meg var det viktig å ikke kysse hvemsomhelst, men det kunne være forferdelig frusterende.

Ikke kyss noen om du ikke vil, vent til du er klar. Det er ikke nødvendigvis sant at man må kysse mange frosker før man finner den rette, man kysser den man synes er rett og fortjener det helt enkelt.

Mvh Yvonne

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg tror man må kline med ganske mange før man bestemmer seg for hvem som er den rette.

Det har ingenting med å være løs å gjøre, det har heller ingenting med å "vente på den rette" osv.

Men ved å kysse andre, lærer man seg å kjenne seg selv og man får et mye bedre øye for hvem man har ordentlig kjemi med, og hvem man har vennekjemi med.

Reint personlig, ville jeg hoppa ut i det. Jo lengre du venter, jo mer kresen blir du. Og da kan det hende mange, mange Mr.Perfekt går forbi deg, mens du tenker "jaja, kanskje, men det måå vel finnes noe enda bedre?"

Du må tørre å sjangse.

[Yogamann]

Hopp ut i det og følg hans ledelse. Du kommer inn i det etter hvert.

Men, slutt å omtal deg selv som 22,5. Man kan være 5 og et halvt, men ikke 22 og et halvt.

[Gjest Gjest]

Eeeh? Vente på den rette? Kyssing? Blir litt som å si "vent på den rette anledningen før du lærer å gå". Just do it. Gå på byen, finn en fyr og klin i vei....Oijojoj altså

Kysset med en random fyr på byen i går og det var digg det. Husk: kyssing er ikke p*ling. Du "mister" ikke deg selv hvis du gjør det med feil person.

[Gjest AnonymBruker]

Tror ikke du skal problematisere det for mye. Altså, kyss en du liker, men du bør kanskje ikke bestemme deg på forhånd om det er mannen i ditt liv eller om dere skal være kjærester. Jeg synes det "holder" at man føler seg tiltrukket og synes det er en hyggelig person, det går til og med an å kline bare for moro skyld (altså mest humor, lite begjær...). Jeg debuterte også seint med sånt (var over 20), angrer ikke på det, men jeg ser at det på alle måter hjalp å legge fra meg den ideen om at det måtte være så stort/perfekt/Den Rette osv, for det gjorde mest at jeg ble superstressa og sjenert når jeg møtte gutter jeg likte godt. Tror jeg lot i hvert fall én fin fyr gå fra meg fordi jeg ikke tok noe initiativ. Sånne ting synes jeg det er lettere å få til etter litt erfaring, jeg ser annerledes på det og ville vært mindre redd for å flørte o.l for å finne ut av om det "er noe der" (men er i et langvarig forhold nå).