Når mannen lusker inn i hulen sin

[Gjest Anonymous]

Det evige mysterium, jeg klarer aldri å bli helt klok. Har passert de 30 men trenger muligens enda mer livserfaring for å forstå. Om noengang...

Vi bor ikke sammen, men er kjempevenner. Han er glad i meg og jeg er glad i han. Det vises gjennom de små tingene i hverdagen, det meste ordner seg til slutt.

Men når jeg så går inn i en personlig krise, får skikkelige problemer og er på vei ned i mørket... Vi treffes en kveld over en kaffe og jeg forteller han det på en varsom måte... At jeg har det litt vondt nå, beklager at jeg er stille og tilbakeholden... At jeg trenger hans støtte, bare å vite at han er der...

Han holder rundt meg, hvisker i øret mitt og lover å passe på.

Dagen deretter blir det tyst. Helt stille. Jeg er for langt nede til å orke å ta kontakt, det koster for mye energi å trygle om nærhet og støtte. Det går ei uke, og jeg hører ingen ting.

Kjenner jeg han rett, så har han lusket inn i hulen sin. Alle tegn tyder på det. Typisk han, egentlig. Men det er uvisst hvorfor denne gangen.

Ble han redd? Jeg er redd nå. Redd for å miste en venn. Eller var det et sjokk for han å se hvor svak jeg egentlig er?

[Rita]

Hei du anonyme.

Dette hørtes ikke så enkelt ut. I alle fall ikke med den bakgrunnsinformasjon du har gitt her.

Er dere venner, eller er dere kjærester? Vel, uansett burde han vel kunne takle deg i en krise, egentlig uansett form.

Du burde egentlig ta kontakt med ham selv. Ganske enkelt spurt ham om du skremte ham.

Kanskje takler han ikke følelsen av at noen "lener" seg inntil ham, eller virkelig trenger ham? Er det da noe for deg å satse på? "What you see is what you get", er det noe som heter. Javel, det du nå ser, vil du kanskje også se i fremtiden. En som ikke takler personer i kriser. Dit kommer vi sannsynligvis alle en eller annen gang i livet, og det er akkurat da vi trenger støtte.

Er dere såpass nære at du burde ha forventet at han skulle være der for deg? At han skulle takle deg, og kanskje forstå at sånne sider du blottla, også er en del av deg?

Det er også noe som heter: "Smerte er vennskapets prøvestein."

Hva ville du selv ha gjort dersom han hadde bekjentgjort sin egen krise for deg? Ville du ha blitt borte? 12

[klara]

... eller... så er det bare det at han er mann. Og menn oppfører seg ikke helt som empatiske venninner. Dvs. generelt sett så er det nokså dårlige på å ringe og høre "hvordan går det med deg nå da?" Jeg mener, hvor mange menn kjenner dere som gjør det?

Så "anonym", mitt råd til deg er å ikke overdramatisere dette. Kommuniser heller tydelig hva du ønsker for ham, ikke gi ham en ullen beskjed om at du gjerne vil ha hans støtte. Menn er (generalisering igjen) glad i praktiske og konkrete problemstillinger de kan løse for deg, og desto mindre glad i å høre om (for ikke å snakke om selv!) smerte og svakhet...

Så ikke forvent det samme av ham som du kan forvente av en bestevenninne, ok? Ikke sitt der og bli for såret, ring ham og si hei, og om han kan hjelpe deg med noe praktisk, så gi ham oppgaven, det vil helt sikkert glede ham å kunne gjøre noe for deg.

12

[Bertha]

Hmmmm... ikke enkel, den der nei.

Hva annet kan jeg si, Anonym, enn at jeg innrømmer å være utpå glattisen selv her. Mannfolk er ikke enkle å forstå seg på, det kan jeg skrive under på.

Men, et lite (kverulerende?) spørsmål likevel til dere andre der ute:

"Alle" sier at vi må jo forstå at menn reagerer annerledes når det gjelder å uttrykke empati/følelser. Er det ikke en liten utfordring til mannen også å skulle forstå oss kvinner??? Må vi kvinner bare finne oss i at mannen ikke kan viser følelser og ikke kan klare å gjøre et forsøk på å forholde seg til en kvinne i nød?

Jeg vet ikke selv, men jeg bare spør, jeg.12

[Gjest Kinga]

Hva han ser på som å være til stede er ikke nødvendigvis det samme som du, Anonym, anser som "å vite at han er der".

Har dere snakket om akkurat det, og har du fått gitt uttrykk for hva du legger i begrepet? Har du fortalt han hva du ønsker deg?

Om det så fremdeles ikke innfrir dine forventninger og forhåpninger så er det kanskje litt justering av disse som må til. Han skuffer deg selvsagt, men du skuffer jo også deg selv, eller hur?

Så er det å gjøre opp status; hva han kan tilby deg - samsvarer det med hva du ønsker deg og hva du vet du fortjener?

Menn er ikke alltid som den empatiske venninnen, men med litt veiledning kan jo vennen din være til stede slik du ønsker det. Vil han ikke "lære", får du ta han som han er. Vil du da fremdeles ha han?

Verdsett andre og verdsett deg selv!

_________________

Vibeke:-)1212[ Dette Innlegg er endret av: Vibeke den 2002-03-02 14:38 ]

[Gjest Anonymous]

Sukk, det er nå gått tre uker og han har fremdeles ikke snakket med meg. Dvs, vi har kommunisert helt overfladisk og i tilfeldige sammenhenger et par ganger, men ikke om "det". Ingen telefoner eller meldinger av typen "hvordan har du det". Men så er han ikke typen til å uttrykke følelser heller. Men uansett...

Jeg skjønner ikke noe. Kanskje jeg bare er dum og blåøyd, men magefølelsen min pleier ikke å ta feil: Han ER glad i meg. Men hvorfor nærmer han seg ikke?

Hører rykter om at han har problemer å ta seg av selv, så kanskje det er det som er årsaken. At han har mer enn nok selv, men vil bare ikke snakke om det. Typisk han, det også. Men som venn så hadde jeg jo håpet at han ville komme til meg...

Eller er det bare jeg som klamrer meg til et ørlite håp?

Kanskje det er jeg som er så forelsket, så forelsket... *sukk*

[AnonymBruker]

Er han i hulen enda?

Anonymkode: fa630...ce4

[Kratt_]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er han i hulen enda?

Anonymkode: fa630...ce4

Hvordan i alle dager fant du denne tråden? 😜 

[AnonymBruker]

Kratt_ skrev (5 minutter siden):

Hvordan i alle dager fant du denne tråden? 😜 

Noen synes det er fryktelig morsomt å dra frem de eldste trådene de kan finne, er en simpel form for trolling og det beste er å ikke kommentere.

Anonymkode: 3cf05...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Er han i hulen enda?

Anonymkode: fa630...ce4

Jeg dauer😂😂😂

Anonymkode: 33602...2f5

[AnonymBruker]

Hulemannen….ingen har sett han på 21 år….

Anonymkode: 30871...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen synes det er fryktelig morsomt å dra frem de eldste trådene de kan finne, er en simpel form for trolling og det beste er å ikke kommentere.

Anonymkode: 3cf05...4c9

Hva er problemet med å kommentere? Gjør det noe?

Anonymkode: 1300c...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen synes det er fryktelig morsomt å dra frem de eldste trådene de kan finne, er en simpel form for trolling og det beste er å ikke kommentere.

Anonymkode: 3cf05...4c9

Og andre trykker bare bevisstløs på pil til neste side, og oppdager ikke at de har havnet på første. 

Anonymkode: f5fa1...ddc