Streng stefar?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg og min eldre søster vokste opp i et hjem der det var lov å ha med seg venner hjem. Moren og faren vår likte å vite hvem vi var med, og ville bli kjent med vennene våre. Vi fikk også lov til å være alene en fredagskveld med venner, da vi lagde god mat og så på film.

Så fikk vi en lillesøster -attpåklatt, og faren vår døde når hun var 4 år ...

Når lillesøsteren vår var 5 år, hadde moren vår funnet seg en ny mann. De flyttet fort sammen, og da hadde jeg nettopp flyttet ut for å studere, og storesøsteren min hadde bodd hjemmefra noen år.

Nå, mange år senere, er søsteren min snart 15 år, og hun forteller at hun ikke får lov til noen ting. Hvis hun har med venner hjem, blir stefaren sur. Og viss hun vil ha overnattingsbesøk, blir han veldig gretten.

Han har visst holdt på slik siden lillesøsteren min var 10 år...

På 13 års dagen hennes stirret han veldig stygt på henne, og da vi skulle synge bursdagssang, så sang han ikke. Han bare så stygt på henne. Jeg ble veldig sjokkert over denne oppførselen, og moren min sa ingenting.

På 14 årsdagen hennes, ville hun være alene hjemme med vennene sine, noe mamma syns var greit. Det fikk jeg og min storesøster også lov til som tenåringer, så lenge vi ryddet.

Han ble dritsur og ville ikke gå med på det.

Han hadde møtt naboen utenfor og klaget på dette, men naboen hadde bare ledd og sa: Når man er 14 år, skjønner jeg at man vil være alene hjemme, og de har godt av å få litt ansvar

Og alle han henvendte seg til pga dette, var enig med naboen.

Når bursdagen var ferdig, og de kom hjem, var det helt strøkent, og moren min roste lillesøstern min, mens stefaren gikk surt bort til tv og sa ikke et ord.

Hva er problemet hans?

Lillesøsteren min forteller at hun hater han, og at hun skal flytte ut så fort hun blir ferdig med vgs.

Jeg tror det kan ha noe med at lillesøsteren min aldri godtok han som en far, bare som samboeren til mamma. Han er veldig sur på henne, fordi han ikke får være en far for henne.

Jeg var 18 når faren min døde, og han prøvde å være en far for meg da også, noe jeg absolutt ikke trengte, så han bærer nag til meg også.

Hva mener dere?

[tantegrusom]

Jeg og min eldre søster vokste opp i et hjem der det var lov å ha med seg venner hjem. Moren og faren vår likte å vite hvem vi var med, og ville bli kjent med vennene våre. Vi fikk også lov til å være alene en fredagskveld med venner, da vi lagde god mat og så på film.

Så fikk vi en lillesøster -attpåklatt, og faren vår døde når hun var 4 år ...

Når lillesøsteren vår var 5 år, hadde moren vår funnet seg en ny mann. De flyttet fort sammen, og da hadde jeg nettopp flyttet ut for å studere, og storesøsteren min hadde bodd hjemmefra noen år.

Nå, mange år senere, er søsteren min snart 15 år, og hun forteller at hun ikke får lov til noen ting. Hvis hun har med venner hjem, blir stefaren sur. Og viss hun vil ha overnattingsbesøk, blir han veldig gretten.

Han har visst holdt på slik siden lillesøsteren min var 10 år...

På 13 års dagen hennes stirret han veldig stygt på henne, og da vi skulle synge bursdagssang, så sang han ikke. Han bare så stygt på henne. Jeg ble veldig sjokkert over denne oppførselen, og moren min sa ingenting.

På 14 årsdagen hennes, ville hun være alene hjemme med vennene sine, noe mamma syns var greit. Det fikk jeg og min storesøster også lov til som tenåringer, så lenge vi ryddet.

Han ble dritsur og ville ikke gå med på det.

Han hadde møtt naboen utenfor og klaget på dette, men naboen hadde bare ledd og sa: Når man er 14 år, skjønner jeg at man vil være alene hjemme, og de har godt av å få litt ansvar

Og alle han henvendte seg til pga dette, var enig med naboen.

Når bursdagen var ferdig, og de kom hjem, var det helt strøkent, og moren min roste lillesøstern min, mens stefaren gikk surt bort til tv og sa ikke et ord.

Hva er problemet hans?

Lillesøsteren min forteller at hun hater han, og at hun skal flytte ut så fort hun blir ferdig med vgs.

Jeg tror det kan ha noe med at lillesøsteren min aldri godtok han som en far, bare som samboeren til mamma. Han er veldig sur på henne, fordi han ikke får være en far for henne.

Jeg var 18 når faren min døde, og han prøvde å være en far for meg da også, noe jeg absolutt ikke trengte, så han bærer nag til meg også.

Hva mener dere?

Hva sier moren din til alt dette? Det er jo tross alt hun som er foreldren her - lar hun ham bare styre på eller tar hun nakketak på ham på tomannshånd? Det er jo tross alt hennes ansvar å markere grenser - både overfor datteren og overfor mannen.

Jeg syns oppførselen hans er både merkverdig og slem - forutsatt at du er objektiv her da Men jeg syns moren din er den som skal bestemme ifht. søsteren din.