Hvorfor fornorske tittler?

[Gjest AnonymBruker]

Hva er egentlig vitsen med å gi (spesielt) filmer og bøker en norsk tittel når de er hovedsaklig ment for folk som forstår en del engelsk?

Og jeg har sett filmer der tittelen i Norge har blitt gjort om til en ny tittel på engelsk. Hva er poenget med det? Hvorfor ikke ha originaltittelen, spesielt i slike tilfeller der filmen får ny engelsk tittel? Da er det jo på engelsk uansett.

Og hva er egentlig vitsen med å oversette navn i bøker og filmer? Er det ikke bedre å ha filmene og bøkene mest lik originalen?

Har sett det spesielt i Harry Potter. Vet ikke hvem de er ment for, men filmene har vel 11-årsgrense så jeg vil tro de hovedsaklig er ment for ungdom, kanskje fra 12-13 og opp?

Og de forstår vel såpass engelsk at tittel og navn kunne vel stått på engelsk?

Har til og med sett filmer med 18-årsgrense med norsk tittel. Vet ikke helt hvor vanlig det er nå, men var veldig vanlig på 80-tallet og sikkert langt ut mot 90-tallet.

Hva synes egentlig dere om dette?

[Berentsens]

Synes at fornorsking er greit, så lenge man ikke lager en tittel som ikke stemmer overens med den originale.

Mener å huske at det var mer fornorsking før, eller tar jeg feil nå?

[Knøttet]

Hva er egentlig vitsen med å gi (spesielt) filmer og bøker en norsk tittel når de er hovedsaklig ment for folk som forstår en del engelsk?

Og jeg har sett filmer der tittelen i Norge har blitt gjort om til en ny tittel på engelsk. Hva er poenget med det? Hvorfor ikke ha originaltittelen, spesielt i slike tilfeller der filmen får ny engelsk tittel? Da er det jo på engelsk uansett.

Og hva er egentlig vitsen med å oversette navn i bøker og filmer? Er det ikke bedre å ha filmene og bøkene mest lik originalen?

Har sett det spesielt i Harry Potter. Vet ikke hvem de er ment for, men filmene har vel 11-årsgrense så jeg vil tro de hovedsaklig er ment for ungdom, kanskje fra 12-13 og opp?

Og de forstår vel såpass engelsk at tittel og navn kunne vel stått på engelsk?

Har til og med sett filmer med 18-årsgrense med norsk tittel. Vet ikke helt hvor vanlig det er nå, men var veldig vanlig på 80-tallet og sikkert langt ut mot 90-tallet.

Hva synes egentlig dere om dette?

Jeg er helt enig med deg! Jeg synes de fleste navn som blir fornorsket mister meningen sin, både personnavn, stedsnavn, navn på ting osv. Titler på filmer, bøker osv blir også ofte feil, men i noen tilfeller er oversetterene dyktige, og da går det an.

Det teiteste er når en film med engelsk tittel får en ny, engelsk tittel. Hva er poenget med det, da?!

[Gjest imli]

Eg syns absolutt ein skal oversetje både film- og boktitlar til norsk. Syns det er viktig å ta vare på norsk språk.

Ang Harry Potter, så syns eg bøkane er utruleg godt oversatt til norsk, mykje artigare på norsk enn på engelsk.

[Tabris]

Ang Harry Potter, så syns eg bøkane er utruleg godt oversatt til norsk, mykje artigare på norsk enn på engelsk.

Jeg mener det stikk motsatte. Bøkene er typisk britisk-engelske, og man mister den type humor i oversettelsen. For ikke å snakke om hvor barnslige mange av de oversatte navnene blir (McGonagall blir McSnurp?!). Og hva er hensikten med å oversette Fred and George til Fred og Frank? Tror de norske barn er så dumme at de ikke forstår guttene er tvillinger om de ikke har navn som begynner på samme bokstav? For ikke å snakke om Hagrid som snakker en slags rar østkant-Oslo dialekt. Huff, jeg blir irritert bare av å tenke på de oversettelsene.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det er enda mer interessant at de dumme dumme amerikanerne som mest sannsynlig ikke kan lese må ha helt nylagede filmer innspilt på nytt i Hollywood. Stig Larsson filmene er knapt klippet ferdig før de skal spilles inn for det amerikanske marked i Hollywood. Hvorfor i alle dager ...

Som regel er de da amerikanisert, amerikansk sted - altså ren gjendiktning. Helt utrolig sjåvinistisk.

[Antlers]

Jeg mener det stikk motsatte. Bøkene er typisk britisk-engelske, og man mister den type humor i oversettelsen. For ikke å snakke om hvor barnslige mange av de oversatte navnene blir (McGonagall blir McSnurp?!). Og hva er hensikten med å oversette Fred and George til Fred og Frank? Tror de norske barn er så dumme at de ikke forstår guttene er tvillinger om de ikke har navn som begynner på samme bokstav? For ikke å snakke om Hagrid som snakker en slags rar østkant-Oslo dialekt. Huff, jeg blir irritert bare av å tenke på de oversettelsene.

Huff, ja. Jeg leste den første boken på engelsk, men fikk bare tak i bok nummer to (om jeg ikke husker feil) på norsk. Jeg ble helt satt ut av at de hadde byttet navn på karakterene, og syntes i tillegg det var mye humor som gikk tapt. Noe gikk an å gjette seg til, om man oversatte tilbake til engelsk, men sikkert mye jeg ikke fikk med meg. Leser helst bøker på originalspråket så sant jeg forstår det, men det er jo flott at det blir oversatt til norsk, slik at barn eller voksne som trives best med norsk tekst får gleden av å lese også. Navn og stedsnavn synes jeg alltid er en uting å forandre på.

Når det gjelder filmer synes jeg det er helt unødvendig å oversette tittelen til norsk, med mindre det er en dubbet versjon (som oftest barnefilmer). Om man mot formodning ikke skulle forstå tittelen, eller klare å bedømme sjanger ut fra omslaget, er det enkelt å lese på baksiden for å se hva filmen handler om. Vi mister ikke det norske språk ved å la ting beholde sine originale titler (filmer) og navn (i bøker), men vi får muligheten til å lære litt mer om andre språk

[Gjest imli]

Jeg mener det stikk motsatte. Bøkene er typisk britisk-engelske, og man mister den type humor i oversettelsen. For ikke å snakke om hvor barnslige mange av de oversatte navnene blir (McGonagall blir McSnurp?!). Og hva er hensikten med å oversette Fred and George til Fred og Frank? Tror de norske barn er så dumme at de ikke forstår guttene er tvillinger om de ikke har navn som begynner på samme bokstav? For ikke å snakke om Hagrid som snakker en slags rar østkant-Oslo dialekt. Huff, jeg blir irritert bare av å tenke på de oversettelsene.

Ja, ein mistar den britiske humoren, men får litt norsk istaden. Bøkane er tross alt for barn.

[Jade]

Ang. Harry Potter, så er det utrolig forvirrende at de oversetter navnene. Jeg har store problemer med å huske navn, og så skal jeg plutselig få to sett navn å forholde meg til?

Men ellers; filmtitler som blir oversatt til norsk er sikkert greitt for mange. De ser jo også filmen med undertekster. De fleste kan engelsk, men mange titler kan være vanskelig å forstå. Veldig teit når de oversetter en engelsk tittel til en annen setning - på engelsk!

[Gjest AnonymBruker]

Tar jeg ikke feil så heter Die Hard egentlig Operasjon Skyskraper på norsk. Filmen hadde 18-årsgrense da den kom ut. Heldigvis er det en tittel jeg tror er lite brukt.

Synes det kan være greit med barnefilmer, men ikke filmer for voksne. Er filmentittelen fornorsket så er det også vanskelige å finne den på feks imdb, spesielt om det er film som ikke selges i Norge mer.

[Pingting]

Ang Harry Potter, så syns eg bøkane er utruleg godt oversatt til norsk, mykje artigare på norsk enn på engelsk.

Ikke enig, siden J. K. Rowling faktisk har lagt ned en helt vannvittig jobb i å lage de ulike personnavnene, spells'ene (eh, kom ikke på hva det heter på norsk i øyeblikket - ironisk nok), eliksirene og alt det andre. Nesten ALT har en mening bak seg, enten det er historisk, litteraturhistorisk eller grammatisk, og denne forsvinner ofte på norsk. Eksempelvis (OBS! Mulige spoilere!):

Albus

In Latin, Albus means "white" (maybe for white beard). Wisdom. Albinus was Governor of Britain at the death of the Emperor Pertinax. Decimus Clodius Albinus attempted to seize the throne but ended up in alliance with another imperial contender, Septimius Severus. After Severus defeated two other rivals (Voldemort and... maybe Slytherin?), the now expendable Albinus was forced into another attempt at usurpation, an attempt that came to an end at the bloody battle of Lyon.

Dumbledore

Means "Bumblebee" in Old English. J.K. Rowling has said that she chose this name because she imagined Dumbledore walking around the castle, humming to himself.

Aragog

"Arachnid" means spider and "Gog" was the name of a legendary giant. Combined, the name means "giant spider." Also possibly derived from the Greek word "agog," meaning "leader."

Myrtle, Moaning

A type of evergreen shrub that is often overlooked because of its plainness.

Norris, Mrs.

A character in Mansfield Park by Jane Austen, one of J.K. Rowling's favorite authors. The character is a busybody, always into everyone's business and trying to run things the way she wants to, even though she's not really in a position of power.

Muggle

Comes from English slang. A "mug" is somebody who is easily fooled.

Squib

Johnson's Dictionary defines as "any petty fellow". The term has fallen out of use. Epithet for somebody who wrote insulting articles and pamphlets. A quote from the Vicar of Wakefield by Oliver Smith (1766): "I am too old now to be frightened with squibs." A "squib" is also "a small firework that fizzes out rather than doing anything exciting." "Damp squib" is "an expression for something that turns out to be a disappointment."

Hog's Head

Pub in Hogsmeade. In Old English, a "hoggshead" was a medium-sized barrel holding fifty-four gallons of ale. Similar to the Boar's Head Tavern in Shakespeare's Henry IV.

...og så videre. Hentet fra MuggleNet.

[Gjest Blondie65]

Ikke enig, siden J. K. Rowling faktisk har lagt ned en helt vannvittig jobb i å lage de ulike personnavnene, spells'ene (eh, kom ikke på hva det heter på norsk i øyeblikket - ironisk nok), eliksirene og alt det andre. Nesten ALT har en mening bak seg, enten det er historisk, litteraturhistorisk eller grammatisk, og denne forsvinner ofte på norsk.

Jeg synes også at hvis man skal oversette til norsk så får man værsågod legge ned minst like mye arbeid i oversettelsen. Nå kjenner ikke jeg Harry Potter så jeg vet ikke om det er gjort.

Det samme gjelder Tolkien. Men her synes jeg det som er oversatt kun er de navnene som har en bokstavelig betydning - f.eks. Longlegs - Vidvandre (der jeg faktisk synes det norske er ganske poetisk i forhold til det orginale). Gandalv og en del av de andre er faktisk beholdt og det synes jeg er flott.

Det verste eksempelet på oversettelse der jeg leste først noe på engelsk og deretter en bok midt i på norsk og måtte lære meg alle karakterene på nytt og skjønte hvor elendig det var oversatt er Isaac Asimovs "The Fondation" (Stiftelsen på norsk).

[Gjest imli]

Eg syns faktisk at mange av namna kjem like bra fram på norsk som på engelsk i HP, eg. Og namnet Albus er då det same på norsk som på engelsk? :klø:

Nei, alle har sikkert ulike meiningar om det her, så skal ikkje kverulere meir. Men eg syns den norske oversettaren har gjort ein god jobb og syns namna er vel så artige på norsk.

[Mann 42]

Hva er egentlig vitsen med å gi (spesielt) filmer og bøker en norsk tittel når de er hovedsaklig ment for folk som forstår en del engelsk?

Og jeg har sett filmer der tittelen i Norge har blitt gjort om til en ny tittel på engelsk. Hva er poenget med det? Hvorfor ikke ha originaltittelen, spesielt i slike tilfeller der filmen får ny engelsk tittel? Da er det jo på engelsk uansett.

Og hva er egentlig vitsen med å oversette navn i bøker og filmer? Er det ikke bedre å ha filmene og bøkene mest lik originalen?

Har sett det spesielt i Harry Potter. Vet ikke hvem de er ment for, men filmene har vel 11-årsgrense så jeg vil tro de hovedsaklig er ment for ungdom, kanskje fra 12-13 og opp?

Og de forstår vel såpass engelsk at tittel og navn kunne vel stått på engelsk?

Har til og med sett filmer med 18-årsgrense med norsk tittel. Vet ikke helt hvor vanlig det er nå, men var veldig vanlig på 80-tallet og sikkert langt ut mot 90-tallet.

Hva synes egentlig dere om dette?

Generelt en uting, ettersom filmtitler ofte er basert på idiomer og ordspill som oftest ikke er oversettbare direkte. Dvs, det samme memet finnes ofte i et annet språk, men av en eller annen grunn er de som "fornorsker" titler, ikke lingivstisk skolerte, så de lager gjerne en tittel som er helt på trynet sett i forhold til meningsinnholdet og tvetydigheten i den opprinnelige tittelen. Men jeg syns ikke akkurat at Harry Potter er noe godt eksempel, for der er titlene jo ganske entydige. "Harry Potter and the Half Blood Prince" blir "Harry Potter og halvblodsprinsen". No problemo.

[Gjest Blondie65]

Nå glemte jeg poenget med Foundation/stiftelsen: The Mute var oversatt med Mutanten. Nå var The Mute en mutant, men hele poenget er at det er det ingen som vet. Han var derimot stum hvis jeg ikke husker feil. Litt teit at ingen skjønner at han er mutant når han heter Mutanten. Duh ...

[Riskrem]

Jeg synes også det blir utrolig rart å oversette titler til norsk.

Kroneksempelet på idioti er filmen "Failure to Launch" med Sarah J. Parker som fikk tittelen "Mambo" på norsk. Dummeste jeg har hørt!

[tineline]

Jeg syns fornorsking er bra, jeg. Vi ER norske, vi HAR norsk språk, og det ER endel folk i Norge som ikke kan britiske og amerikanske ordspill, så poenget koker uansett bort. Men det burde legges ned mer arbeid i oversettelsen - et minstekrav er at oversetteren forstår ordspill og tvetydigheter som en innfødt.

Med hensyn til Harry Potter, er vel også den norske oversettelsen brukt konsekvent i tekstingen av filmene? Eller har jeg gått glipp av noe der?

(Og pingting - Moaning Myrtle blir enda morsommere når man tenker på planten Bog Myrtle (pors på norsk).)