Er så dritt lei av å ta meg selv selvhøytidelig

[Gjest AnonymBruker]

Jeg begynner å bli så lei å at jeg rett som det er holder på å falle sammen Jeg ønsker å ha det bra innvendig, ikke bare utvendig. Men det er søren ikke lett, noen av delene. Jeg vet at jeg ser bra ut, har fin hud, fint utseendet og fin kropp. Om jeg får pittelitt valker skal det da ikke ødelegge! Men, hvorfor klarer jeg ikke å få dette helt inn i tankemønsteret? Ser jeg en kvise, synes jeg alltid at den bare blit verre og verre. Jeg tørr ikke å gå på butikken med den!

Jeg tørr ikke å bade pga PITTELITT fett. Åååjeg skjemmes sånn, over meg selv. Jeg hører min egen stemme si "Nå må du gi deg, se på den flotte personen som har litt fett eller en kvise: hvorfor må du være perfekt?"

Blir så forbannet på meg selv, men det er jo søren ikke selvtillit nok her! Jeg vil gi faen, men det er ikke utseendet det går ut på tror jeg. Tror jeg. Jeg begynner å lure på om jeg rett og slett er svak når jeg ikke føler meg vel. Helt helt svak, og da hjelper det ikke hva jeg prøver å si til meg selv. Det ødelegger så sinnsykt mye, jeg er rett og slett sinnsykt lei av min dårlige selvtillit

[Gjest Blondie65]

Jeg begynner å bli så lei å at jeg rett som det er holder på å falle sammen Jeg ønsker å ha det bra innvendig, ikke bare utvendig. Men det er søren ikke lett, noen av delene. Jeg vet at jeg ser bra ut, har fin hud, fint utseendet og fin kropp. Om jeg får pittelitt valker skal det da ikke ødelegge! Men, hvorfor klarer jeg ikke å få dette helt inn i tankemønsteret? Ser jeg en kvise, synes jeg alltid at den bare blit verre og verre. Jeg tørr ikke å gå på butikken med den!

Jeg tørr ikke å bade pga PITTELITT fett. Åååjeg skjemmes sånn, over meg selv. Jeg hører min egen stemme si "Nå må du gi deg, se på den flotte personen som har litt fett eller en kvise: hvorfor må du være perfekt?"

Blir så forbannet på meg selv, men det er jo søren ikke selvtillit nok her! Jeg vil gi faen, men det er ikke utseendet det går ut på tror jeg. Tror jeg. Jeg begynner å lure på om jeg rett og slett er svak når jeg ikke føler meg vel. Helt helt svak, og da hjelper det ikke hva jeg prøver å si til meg selv. Det ødelegger så sinnsykt mye, jeg er rett og slett sinnsykt lei av min dårlige selvtillit

Dette har ingenting med selvtillit å gjøre.

Jeg har alltid hatt lavt selvbilde og dårlig selvtillit - jeg har likevel gått på butikken med fyrtårn på nesen og jeg bader selv om jeg har valker.

Ditt overfokus på utseende handler om helt andre ting. Og jeg tror du trenger hjelp til å takle det. Det kan virke som du trenger en justering av hva slags syn du skal ha på deg selv og ditt utseende.

[Gjest AnonymBruker]

Beklager alle skrivefeilene, høres nesten ut som en tulletråd pga det ser jeg. Men jeg sliter med tastaturet.

Jeg føler rett og slett at jeg tar meg selv for selvhøytidelig. At jeg må være flott hele tiden. Ikke kan gå ut med en kvise. Ikke kan bade med litt sidefett. Jeg gjemmer meg når jeg ikke liker meg selv! Håret er heller ikke bra, så jeg sitter å gjemmer meg nesten. Er så lei av å føle det her, fordi jeg synes at det er en lattelig oppførsel. Jeg forventer bedre av meg, da jeg ikke er ute etter å se ut som verdens peneste. Jeg er bare en helt normal jente, jeg vet jeg er pen (normal pen), men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke takler å håndtere dette!

Skulle ønske jeg var tryggere. trygg som mange andre flotte mennesker! Som bader uansett. Går på butikken uvasket og udusjet. (Jeg er ikke engang på sjekkern)

Jeg blir bare så utrygg når jeg ikke føler meg vel. Kan faktisk få angst for å gå på bussen i slike perioder. Jeg går faktisk heller i 1-2timer, enn å ta bussen. Ikke for å være sporty, eller fordi jeg vil. Men fordi jeg ikke vil være synlig

Er jo ikke normalt?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lavt selvbilde og dårlig selvtillit - jeg har likevel gått på butikken med fyrtårn på nesen og jeg bader selv om jeg har valker.

Ditt overfokus på utseende handler om helt andre ting. Og jeg tror du trenger hjelp til å takle det. Det kan virke som du trenger en justering av hva slags syn du skal ha på deg selv og ditt utseende.

Du er veldig heldig som bærer denne tryggheten. Jeg skjemmes over egen oppførsel her jeg sitter! Ikke pynter jeg meg så mye egentlig, heller. Altså, ingen jåler egentlig. Så, nei jeg vet ikke

Jeg begynner å bli så lei av det, det hindrer meg jo daglig, i slike perioder. Så jeg prøver å finne ut av dette Nå.. lurer på om noen har hatt det slik, og har noen råd.

[Plutseliten]

Kan skjønne det du sier, har selv hatt komplekser for egen kropp i alle år. Likevel er det ingen andre enn deg selv som kan endre på bildet du har av deg selv. Vet det er vanskelig, men små museskritt er bedre enn ingenting, hvis du skjønner? Selv har jeg prøvd i alle år å akseptere meg selv, sprenge grenser jeg har satt for meg selv og gjøre meg selv positivt overrasket. Med å sprenge grenser så mener jeg å gå på butikken selv om du synes du er stygg uten smine, har kviser eller føler du ser forferdelig ut den dagen. tenk på så mange rundt deg som aksepterer deg og synes du er kjempeflott som du er! det er garantert mange som gjør akkurat det, og det bør hjelpe deg litt på vei. Er du flink til å ta imot ros? Det har også mye å si. Dersom dette plager deg uendelig bør du, som personen ovenfor nevnte, kanskje få hjelp? Det er ikke sunt å gå rundt å plage seg selv på det viset. Du sier jo selv at du egentlig vet at du er pen og se på og har en fin kropp. så du er godt på vei, du bare trenger et ekstra dytt. Lykke til uansett

[Gjest hudenmin]

Jeg skiller mellom begrepene selvtillit og selvfølelse.

Selvfølelse handler om det å kjenne på en egen verdi. Selvtillit er mer knyttet til det å kjenne at man er god til noe.

Det går an å trene seg på å få bedre selvfølelse, gjennom å snu "negative tanker".

Siden mange allerede har skrevet om temaet linker jeg til noen av de, men det går også an å "google" for mer informasjon:

http://www.klikk.no/helse/dinkropp/velvare/article455842.ece

http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/gode_rad/ungdom/hvordan_f__bedre_selvtillit__94104

http://www.dinside.no/395681/faa-bedre-selvfolelse

Endret 9. juli 2010 av hudenmin

[Nimorna]

I 2008 hadde jeg en normal vekt, men følte meg smellfeit og nektet å gå med ermeløse topper, shorts, skjørt, og å bade i bikini var utelukket.

I 2009 hadde jeg lagt på meg en del kilo, og det er vel unødvendig å si at jeg heller ikke da følte noe stort behov for å vise meg offentlig i sommerklær.

Nå i 2010 har jeg kommet ned igjen på vekta jeg hadde i 2008 pga endring i kosthold, og jeg føler meg flott i bikini. Jeg kan ikke fatte og begripe hva jeg tenkte på i 2008. :klø: Vekta er den samme som da, men holdningene og selvtilliten er totalt forandret. Det er deilig å kunne gå i shorts.

Dessverre er det nok ganske mange som er overkritiske til seg selv. Men hvis det er slik at det hindrer deg i å ta bussen ville jeg anbefalt at du snakker med noen for å komme deg ut av dette negative tankemønsteret.

Og når du går, så må du ta med deg en mp3spiller med masse bra musikk så du ikke tilbringer hele gåturen med å drukne deg selv i negative tanker

[AnneBonny]

Komplekser, huff. Det har vi alle. Men er det i veien i hverdagen, skjønner jeg at det går for langt.

Hvem som helst kan få slike komplekser som går ut over en selv veldig negativt, til og med de mest trygge er nødt til å pusse opp eget selvbilde fra tid til annen. Det er du ikke alene om.

Det er nok noe innvedig som gjør deg nervøs når du ikke har på deg sikkerheten (sminke, klær). Det er ikke mange som ville ha følt seg trygg Naken inne på Rema1000. Av og til føler jeg også meg helt naken Men, jeg trives faktisk aller best i gode klær, usminket, med gode venner. Elsker sommeren, når det er festival/hytteturer hvor en ikke alltid sminker seg. Det er deilig å sitte der usminket og rolig i blandt venner og uten pynt. Jeg vil tipse deg å teste dette i slike omgivelser, og se hvor avslappende det kan være.

[Gjest AnonymBruker]

Takk alle sammen, så gode dere er.

Beklager, men det er litt godt å høre at jeg ikke er den eneste. For jeg føler meg ganske sær. Godt å høre at denne tryggheten ikke kommer rett i fanget på en bestandig, at en må styrke den for å bære den vel. Da er det kanskje håp?

Jeg lurer på om jeg har fått dette av min mor.

Jeg husker nemlig at hun alltid fikset seg før hun skulle noe.

Jeg gjør akkurat det samme, men jeg har nok et verre tilfelle.

Her om dagen gikk jeg hallveis ned til byen, men snudde faktisk og gikk hjem igjen fordi jeg rett og slett ikke klarte mer. Da jeg kom hjem, følte jeg meg trygg, men ble så sint at jeg gråt!

Sint og skuffet på meg selv. Og skamfull!

Har så lyst til å vinne denne innvendige :slåss: slåsskampen.

Vet bare ikke hvordan, for det er så sinnsykt sært når jeg førsta står midt opp i det og bare vil snu. Bare vil hjem igjen. Bare vil gjemme meg.

Skal sette meg ned og lese linkene. :slåss:

[Gjest AnonymBruker]

Takk for tiden deres, og du som fant linkene. Veldig snilt.

Skal google litt mer og se hva jeg finner,

Jeg kan forsøke å skrive ned ting som er positivt, men er vanskelig. Jeg tror jeg må finne en måte å hindre meg selv når det negative tankemønsteret kommer.

Har så veldig lyst til å få dette ut av livet mitt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg har fått dette av min mor.

Jeg husker nemlig at hun alltid fikset seg før hun skulle noe.

Man blir ikke sånn av å ha en mor som steller seg. Ikke skyld på moren din, prøv heller å endre tankemønsteret ditt ved hjelp av kognitiv terapi. lykke til,

[Gjest AnonymBruker]

Man blir ikke sånn av å ha en mor som steller seg. Ikke skyld på moren din, prøv heller å endre tankemønsteret ditt ved hjelp av kognitiv terapi. lykke til,

Klart en kan få slik av miljøet en har vokst opp i. Om en viser ungene sine at en må fikse seg før man går ut, er da risikoen stor for at datter tar dette med seg. Usikkerhet kan arves.

Men man kommer ikke langt med å skylde på noen, men det kan hjelpe å finne roten og jobbe deretter.

[Plutseliten]

Klart en kan få slik av miljøet en har vokst opp i. Om en viser ungene sine at en må fikse seg før man går ut, er da risikoen stor for at datter tar dette med seg. Usikkerhet kan arves.

Men man kommer ikke langt med å skylde på noen, men det kan hjelpe å finne roten og jobbe deretter.

Helt enig. Det går ikke an å si at man ikke kan bli sånn på grunn av moren sin, for det gjør jo det. Det har vært med på å utløse problemene dine, TS. Tror mye av mine komplekser også kommer fra min mor. Hun stod alltid foran speilet når jeg var liten og klagde på at hun var for tykk, stygg og i det hele tatt. Barn tar etter foreldrene sine, sånn er det bare. Så nå vet du hva du kan jobbe med - få vekk tankene du fikk fra din mor.

[Maud]

Kjenner meg veldig igjen i hva TS skriver. De dagene jeg ikke føler meg "perfekt" vil jeg ikke gå ut av døra. I dag brukte jeg sikkert 2-3 timer før jeg endelig kom meg ut. Da hadde jeg skiftet antrekk 4 ganger og gått frem og tilbake foran speilet sikkert 100 ganger, rettet på håret hver gang, prøvd å si til meg selv at "nå må du ta deg sammme, kom deg ut!". Til slutt slengte jeg på meg noen klær og bare gikk. Lei av å stri så fryktelig fælt og føle meg så dum og lite pen. På vei ut møtte jeg naboen. "så utrolig fin du er i dag!" sa hun og smilte! Det gjorde dagen! Da fikk jeg en liten vekker: selv om jeg er veldig misfornøyd med meg selv, kan det hende at folk ser på meg bedre enn jeg selv klarer, og at de faktisk syns jeg er fin. Dagen ble mye bedre etter møte med naboen og jeg følte meg med ett veldig fin og pen! Smilte hele veien ned til byen

Vi bør nok alle bli flinkere til å gi positive tilbakemeldinger til hverandre, for de kan gjøre så utrolig mye godt!

Og til ts: gå ut selv om du ikke føler deg fin,fin. Noen andre syns helt sikkert du er kjempefin! Og er du heldig får du fine kommentarer, eller i hvertfall et smil (og glem ikke å smile tilbake! )

[Gjest AnonymBruker]

Jeg begynner å bli så lei å at jeg rett som det er holder på å falle sammen Jeg ønsker å ha det bra innvendig, ikke bare utvendig. Men det er søren ikke lett, noen av delene. Jeg vet at jeg ser bra ut, har fin hud, fint utseendet og fin kropp. Om jeg får pittelitt valker skal det da ikke ødelegge! Men, hvorfor klarer jeg ikke å få dette helt inn i tankemønsteret? Ser jeg en kvise, synes jeg alltid at den bare blit verre og verre. Jeg tørr ikke å gå på butikken med den!

Jeg tørr ikke å bade pga PITTELITT fett. Åååjeg skjemmes sånn, over meg selv. Jeg hører min egen stemme si "Nå må du gi deg, se på den flotte personen som har litt fett eller en kvise: hvorfor må du være perfekt?"

Blir så forbannet på meg selv, men det er jo søren ikke selvtillit nok her! Jeg vil gi faen, men det er ikke utseendet det går ut på tror jeg. Tror jeg. Jeg begynner å lure på om jeg rett og slett er svak når jeg ikke føler meg vel. Helt helt svak, og da hjelper det ikke hva jeg prøver å si til meg selv. Det ødelegger så sinnsykt mye, jeg er rett og slett sinnsykt lei av min dårlige selvtillit

Jeg vet det ikke hjelper det jeg sier ... men ... det er bedre med en kvise enn 10 kviser. Og det er bedre med en kvise på nesa enn eksem over hele kroppen og sår over hele kroppen.

Nå har jeg nettopp beskrevet meg. Jeg sliter så med huden min. Masse eksem og sår som klør og æsj, jeg er så lei!

Så om jeg hadde hatt en kvise så hadde jeg vært lettet.

Jeg skjønner hvordan du tenker, og jeg vet det ikke hjelper det jeg skriver, det du sliter med er noe som sitter inni ditt hodet, og det er du som må ta tak i det.

Se deg omkring, så ser du mange som har skrukkete hud, mange som har litt for mye fett på kroppen og mange som har hudpoblem...

De går ut hver dag, står på, presser seg frem selv om de har sine problem. Mange av de utstråler selvtillit. Da blir de så vakre likevel

En jente kan se så pen og perfekt ut som hun bare vil, men det er utstrålingen hennes som teller til slutt.

Moren min var, og er, en god og kjærlig mor. Hun pyntet seg bare når hun skulle i selskap og på fest, i hverdagen var hun naturlig og hun var så pen for det. Den gode utstrålingen hennes fikk henne til å se så naturlig og pen ut. Tenk på det

Det prøver jeg når jeg tenker litt tunge tanker.

[Gjest AnonymBruker]

kanskje du har litt sosial angst eller annen angst? at du føler at du må møte visse forventninger fra andre, er du perfeksjonistisk annlagt? osv

http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst-19842.html