Hvis kjæresten din...

[Gjest Anonymous]

Case:

Du møter en person som oppfyller de ønsker du har for en framtidig partner. Denne personen har riktig kjønnsidentitet/gender i forhold til din egen -fil, mens genetisk kjønn/sex ikke matcher.

Hva slags forhold vil du kunne få til denne personen?

Hva om denne personen har riktig "sex", men periodevis eller hele tiden tilhører feil "gender"?

Hvor vesentlig er det egentlig for oss at partneren har samme "gender" og "sex", og at disse plasserer oss i den -filen vi sjøl mener vi hører hjemme?

Er det OK å være sammen med/vise seg ute sammen med en transe uansett hvilket kjønn vedkommende uttrykker tilhørighet?

Hva med transseksuelle? Vil det være forskjell på å forholde seg til en pre-op TS og en post-op TS?

Det ble mange spørsmål på en gang, dette. Jeg tenker nå først og fremst på hvordan vi forholder oss til kjønn ved valg av partner, men det er kanskje ikke irrelevant når det gjelder vennskap heller?

Når det gjelder vennskap m.m. forholder jeg meg ene og alene til person. Kjønn på den ene eller den andre måten er irrelevant, men når det gjelder partnervalg? Aner ikke.

Jeg går i tenkeboksen, og er i grunnen glad jeg ikke står i en valgsituasjon her.

[Joplaya]

Om jeg ble kjæreste med en som likte å være dame innimellom hadde jeg nok ikke tenkt noe over det og latt han gjøre det han følte for. For ellers ville jeg jo i utgangspunktet ikke blitt sammen med han?

Om min samboer nå plutselig kom og fortalte meg om skjulte sider og lyster ville det ikke blitt så enkelt. Jeg kan rett og slett ikke gitt noe svar på hvordan jeg ville taklet den situasjonen.

Om en venn var en person av denne karakter skulle jeg klart å takle om det kom plutselig frem i lyset.

[Gjest Poirot]

En slik venn skulle jeg ok ha klart å håndtere, md mye spørsmål og undring først. (Er jo ikke så rart om en man tror man kjenner plutselig kommer og forteller en så stor nyhet). Kunne nok fint ha gått ut med denne også, men det er jo liten tvil om at noen menn kler bedre å være dame enn andre.

Tror jeg ville hatt større problemer med samboern min. Hvor stort kommer helt ann på hvor mye han måtte uttrykk det, hvordan han så ut, og hvordan jeg hadde taklet det. og det vet jeg ikke før den dagen det skjer.

[punkyB]

Det hadde jeg ikke akseptert av en kjæreste. Min kjæreste skal være en MANN.

Men jeg har ikke problem med å akseptere at noen har den legningen. ENeste jeg synes det ser litt 'dumt' ut når det tydelig er en mann som kler seg som en dame. Noen av de lekreste damene jeg har sett er jo egentlig menn.

[mellom]

Jeg tror nok at jeg ville greid å akseptere det - men må nok innrømme at jeg i en lang stund ville hatt trøbbel med å ta det alvorlig.

[starie]

Jeg hadde reagert negativt. Ikke nødvendigvis fordi han likte å kle seg i dameklær, men fordi han ikke har fortalt det før.

[VesleBråka]

Jeg vet ikke om jeg helt har forstått spørsmålet ditt. Jeg er jente, og heteroseksuell. Lurer du på om jeg kunne vært sammen med en kvinne som hadde mannlig kjønnsidentitet og derfor følte seg heteroseksuell og likte jenter? Nei, jeg er ikke skrudd sammen så komplisert, og jeg hadde nok sett personen mest som kvinne uansett hennes egen overbevisning. Jeg liker ikke kvinner slik. Etter evt. operasjon - aner ikke. Godt spørsmål. Håper det blir opp til kjemien mellom to mennesker, og ikke redsel for det som er anderledes.

Kjæreste som er transe? Hm, nå er jeg glad i eddie izzard da, håper jeg kunne godtatt det.

Venner tenkte jeg først at kan være akkurat som de vil. Men jeg vet ikke hvor komfortabel jeg hadde vært med å tusle nedover gata med Ru Paul.. eller en mann med skjeggstubber og lebestift, for å si det slik. Folk stirrer hvis de ser ts ser tacky ut/ som en påfugl. Kommer nok veldig an på personen. Jeg vil i utgangspunktet si ja, etterhvert tror jeg at jeg ikke hadde tenkt over det og personen hadde vært sentral, ikke det ytre.

[Gjest Embla s]

Jeg sliter også litt med å henge med i problemstillingen. (går også litt surr i begrepene du bruker, kjønn, gender, pre-ops, ts... har ikke helt disse begrepene på plass.

Men: Om jeg har forstått deg rett er mine svar:

En venn kan ha hvilken kjønn og identitet eller legning h*n vil. Hvis framferden til denne vennen (utseendet/oppførsel) var slik at jeg syntes det var pinlig, ville jeg vel gransket forholdet og meg selv. Det er ikke gøy å ha venner man ikke kan/vil vedkjenne seg.....

Når det gjelder kjæreste.. Jeg tror ikke jeg hadde taklet en kjæreste emd flere identiteter. Den ene dagen var det veninden min som fniste med meg over "feil lebestift farge", den neste dagen min mandige elsker.... Nei - det hadde ikke fungert for meg. (men vi ville sikekrt blitt fine venner etter at forholdet var avsluttet). Når det er sagt: om kjæresten min fikk et kikk av å gå med dametruser, ville jeg ikke sett på det som noen sak. (men det er vel ikke det som er tema her heller?)

[Bertha]

Hmmm... Her føler jeg instinktivt for å være både tolerant og ensporet. :-?

Jeg får ikke til å stole på - eller føle meg 100% trygg på - en person som jeg ikke vet hvor jeg har henne. Og en kjæreste må jeg bare være trygg på. Fullstendig trygg. I tillegg tenner jeg ikke på minste snev av feminine sider, ergo må han være 100% mann.

Der var jeg ensporet.

Derimot så innser jeg jo at vi mennesker er mangfoldige og i mange tilfeller ikke er tjent med å bli satt i kunstige båser. Fordi det hemmer frihetsfølelsen og dermed det gode selvbildet som fremkommer når man får være seg selv. Ut fra den tankegangen aksepterer jeg at noen har flere identiteter, og at de våger å leve dem ut. Jeg tenner ikke på det og blir litt forvirret av folk som "vingler", men har ingen problemer med å akseptere ærlige mennesker som mine venner.

Og der var jeg kanskje tolerant?

[Gjest Anonymous]

Jeg sliter også litt med å henge med i problemstillingen. (går også litt surr i begrepene du bruker, kjønn, gender, pre-ops, ts... har ikke helt disse begrepene på plass.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å henge med.

På norsk har vi begrepet kjønn som dekker både det fysiske og det mentale kjønn.

På engelsk derimot brukes

gender primært om noe generelt og/ eller mentalt, altså den kjønnsidentiteten et menneske har/vedkjenner seg.

Man/woman betegner gender.

Sex brukes primært om det genetiske og/eller fysiske kjønnet.

Male/female betegner sex.

På norsk har vi altså mann/kvinne som betegner kjønn i begge disse betydningene.

Jeg bruker begrepet transe som en fellesbetegnelse for alle legninger/tilstander der en person er "kjønnsoverskridende", fra transvetisme/crossdressers (TV) med eller uten seksuell tenning, (Noen transer for å "være" det annet kjønn en periode, andre (crossdressere) for å oppnå seksuell tenning) til transseksualitet der en person er "fanget i en kropp med feil kjønn.

Jeg har fått lov av Hege å bruke henne som eksempel:

Hege er transseksuell (TS). Hun har kvinnelig gender, men er født med mannlig sex. For å si det på en annen måte: Hege har vært en "male woman".

Hege er pre-op TS, altså ikke operert. Kjønnskorrigeringen hennes er i god gang, men den endelige operasjonen er ikke gjennomført. Legg merke til at jeg bruker begrepene pre-/ og post-op TS om henne i denne sammenhengen.

Jeg gjør dette fordi de ikke betegner personen Hege, men hennes fysiske endringsprosess. For meg er og blir Hege Kvinne med stor K.

Fyller du meg ut Hege?

Og ja: Dere har forstått spørsmåla mine rett. Ingen har svart på alle, men det er heller ikke lett. Jeg sjøl har heller ikke svara...

[Gjest Hege]

Fyller du meg ut Hege?

Du vet visst like mye som jeg, så jeg ser ikke noe å fylle ut :D

Begynner å lure på om du er sexolog jeg

[Gjest Anonymous]

Kom på en enkel definisjon:

Gender betegner kjønnet man "er", det mentale, indre,

mens

Sex betegner kjønnet man "har", det fysiske, ytre.

[OppNed]

Gender betegner kjønnet man "er", det mentale, indre,

mens

Men hva skiller en feminin gender fra et maskulint da? Mange av oss er jo så sammensatte på dette, at vi kan ha fremtredende maskuline trekk i det daglige f.eks. Tenker på de av oss som har høy grad av kontroll på forsørgerrolle, er utagerende yrkesaktive, ordner ut med det meste, i det store og hele gjør det som menn engang gjorde, men er utpreget femi på utsiden og så absolutt kvinne...

Og menn som på sin side sysler med alt det som før var typisk kvinnelige ting; mat, barn, klær, hagearbeid, husarbeid, men allikevel er mann å se på...Skjønner ikke helt dette, jeg.

Hvis en mann er full av feminine egenskaper (slike som jeg nevnte) men tenner på kvinner...hvis en kvinne er full av maskuline egenskaper, men tenner på menn...hvor går grensen for hva som klassifiserer noen til å ha en gender egentlig?

(uff...kanskje jeg spurte klønete nå...har tenkt mye på spørsmålene dine, og greier ikke helt å komme frem til et svar)

Det eneste jeg vet med sikkerhet, er at jeg tenner på mannekropp. Har en veldig romlighet for hvilke egenskaper denne personen har; er vel mer og mer tiltrukket for menn med høy grad av følsomhet, som setter pris på å kunne boltre seg med følelser, tør kjenne på dem og tør å snakke om dem. Dette er, for min del, et tegn på indre styrke som gjør meg trygg. Er dette feminine sider i menn? Eller er det slik at kulturelle rammer har hindret menni i å leve ut disse sidene av seg selv?

Sett i lys av dette, så tror jeg, hvis jeg hadde vært i et forhold med en mann som jeg ellers hadde veldig respekt for, og tett tett mental samhøighet med ville tålt at han hadde slike sider som han ville dratt ut. Og hvis dette tente ham, og gav ham mye, så spørs det om dette ville smittet over i eget tenningsmønster også. Jeg tror det.

Varianten med å være sammen med en av samme sex som meg selv, men maskulin gender er vrien å se for seg. Tror ikke det ville gått...det fysiske ville blitt en altfor stor barriere for meg. Han må ha penis, rett og slett. Og hard mannekropp. Det er det jeg tenner på av fysiske attributter, og det er vanskelig å se for seg at selv den sterkeste mentale samhørigheten ville kunne erstattet dette ene elementet.

Nei, jeg må nok ha mannekropp, rett og slett...er igrunnen sikker på det nå.

[Gjest Embla s]

Maiken - det du skildrer er vel androgyne menn og kvinner.. Mennesker som tør å kjenne på og leve med både sine maskuline og feminine sider samtidig som de fult og helt er mann eller kvinne. (Med androgyn tenker jeg ikke Boy George da...)?!

[Gjest Anonymous]

Men hva skiller en feminin gender fra et maskulint da? Mange av oss er jo så sammensatte på dette, at vi kan ha fremtredende maskuline trekk i det daglige f.eks. Tenker på de av oss som har høy grad av kontroll på forsørgerrolle, er utagerende yrkesaktive, ordner ut med det meste, i det store og hele gjør det som menn engang gjorde, men er utpreget femi på utsiden og så absolutt kvinne...

Og menn som på sin side sysler med alt det som før var typisk kvinnelige ting; mat, barn, klær, hagearbeid, husarbeid, men allikevel er mann å se på...Skjønner ikke helt dette, jeg.

Ikke jeg heller... Det er kanskje derfor jeg lar meg forundre?

Det du beskriver her ser jeg på som roller og personlighetstyper. Ting som preger personen sterkt. For meg har ikke dette noe med hverken gender eller sex å gjøre.

Likevel ser jo enkelte egenskaper ut til å være mer framtredende hos kvinner enn hos menn, og omvendt. Men er gender avhengig av egenskaper? Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det. Gender handler for meg mer om identitet og kjønnsbevissthet enn noe annet.

Jeg elsker Reven, elsker hans personlighet, alle hans egenskaper (ok... ikke alle, men helheten) og dermed også hans gender. Jeg tenner på kroppen hans, godt hjulpet av en personlighet jeg elsker, og handlinger fra ham som han vet jeg liker. Jeg tenner også på tenninga hans. Det siste er nok ikke det minst viktige. Derfor ville jeg nok også tenne på hans tenning dersom han tente på crossdressing.

Å se for meg at min partner skulle være TS blir for hypotetisk til at jeg klarer å tenke realistisk på det, men jeg ender nok opp med at jeg ville gjøre mitt beste for å bevare det vi måtte ha sammen. Jeg kjenner likevel at jeg har et par grenser her: Dersom vedkommende endrer personlighet på vegen ville ikke h*n lenger være den personen jeg var knytt til, og vi ville gli fra hverandre.

Jeg tror jeg ville fått problemer med å ha et godt sexliv sammen med en person med korrigert (operert) sex. Ikke av vemmelse eller noe sånt, men fordi jeg ville hatt en opplevelse av at h*n ikke lenger kan nyte (fysisk) sex på samme måte som en person med intakte, uendra kjønnsorganer kan.

Men på den andre side... Kan en pre-op TS ha et godt sexliv? Jeg ser da bort ifra transseksuelle som selv ønsker å beholde sine medfødte kjønnsorganer.

:klø:

[Gjest Anonymous]

(Med androgyn tenker jeg ikke Boy George da...)?!

Boy George er definitivt androgyn. Men han er også transe. Hvilke motiver han har for å transe vet jeg ikke, men det er nok mer enn image.

Grunnen til at han bruker "Boy" i artistnavnet er forresten for å markere at han er mann/har mannlig kjønnsidentitet.

Dessverre for Boy George er han også ufattelig stygg, både som mann og kvinne. Men kul er han, og modig!

[Bertha]

Puuuuh....! Tispa, du stiller spørsmål som er for store for meg til å svare på. Og du får tankene mine til å vandre både på kryss og tvers.

:klø:

Men utrolig gode spørsmål, egentlig.

:klø:

Hvis jeg skal forenkle den forvirringen som jeg nå føler, så er det å si at det finnes en unik gender/sex kombinasjon for hvert individ på jorden. Det er mitt utgangspunkt!

Noen har mer av det ene (gender) i forhold til det andre (sex), mens andre har mer av det andre (sex) i forhold til det første (gender).

Det er jo egentlig selvfølgelig, men dog....?

Og hvor går egentlig skillet mellom "gender" og den mentale personligheten man har feminint/maskulint? Vanskelig å si.....

Litt filosofisk fra meg kanskje, men jeg mener at hver og en av oss bør i prinsippet få lov til å leve ut den man er - uavhengig av kjønn ("sex").

Årsak? For hvert individ som føler det godt med seg selv, så får verden en ny borger med positiv signaleffekt overfor de øvrige medborgere. Vel å merke: Forutsatt at man får lov til å være den man egentlig er!!!!

Og kan man egentlig etterstrebe noe bedre enn å ha det godt?

[Gjest Anonymous]

ÅÅÅÅ DÆVEN, det var godt sagt Bertha!!!